26.09 Store jorder

 

Jeg har aldri opplevd at jordene har blitt SÅ sent treska som i år her på Ås. Men, nå har vi i hvert fall omsider boltreplass.

24.09 Full fart

 

Clara prøver stadig å få Joy med på lek, men som regel får hun ikke napp.

22.09 Vann - hurra!

SÅ glad kan en bli når en finner en svømmedyp grøft ved jordet helt uten å være på tur til vann.

17.09 Lang felles tur

 

I dag har jeg tatt en av årets fineste stolpejakt-turer - Frønesjøen rundt. Greit med et kart som var en naturlig runde, når jeg skulle på tur med en ikke-stolpejeger.

Jeg var på forhånd spent på om Clara kom til å være i overkant ivrig i lek sammen med den 2,5 år gamle hunden til venninna mi, men det gikk over all forventning. De tre hundene fungerte riktig så godt i hverandres selskap og vi koste oss alle i nytt turområde. Clara testa ut de fleste av de mange vannene vi passerte. Matpause ble med utsikt og med Clara i bånd. Det siste for å få spise i fred og slippe en hund som rista av seg vann.

Hjemme igjen fikk Clara trene på å slappe av i hundesenga på terrassen (ikke så vanskelig siden hun var trøtt og god etter 1 mils tur) før litt trening på avlevering og fot på kvelden. Avleveringen trente vi i hagen, med diverse typer dummyer.

Så ble det en runde fot i nabolaget og også i skogen i nærheten.

16.09 Fot-trening

 

Clara og jeg er i gang med daglig fot-trening. Jeg går altså det som gjerne kalles for “traske-fot” og som jeg har skjønt mange tenker på som kjedelig. MEN, det er jo mye som må være “kjedelig” i denne jakttreningen. Fryktelig mye handler om å vente, gå transportetapper uten å få lov å apportere osv.

Dette er jo på mange måter helt motsatt av å holde på med små forflytninger og godbit-belønning. Jeg bruker ikke godbit i det hele tatt når vi driver med dette, og jeg snakker lite med henne. Innimellom stopper jeg opp og bare står og ser. Da kan jeg kose med henne og hviske litt i øret hennes hvor fin hun er. Det blir nesten som en meditasjonsøvelse - vi er helt i vår egen boble.

Hvis hun virker litt lav (jeg følger veldig med på kroppsspråket hennes, særlig hvordan hun holder halen), prater jeg henne opp.

Det interessante er at både hun og jeg blir veldig lugne og møtesituasjoner går bedre. Erfarte å møte en annen hund med slakt bånd og lav puls i dag. Men, ved en annen anledning, når Clara nettopp hadde vært løs og vi ikke helt var inne i fotbobla igjen, ble det litt mer intensitet når vi møtte en hund.

14.09 Vellykket avleveringstrening

 

I dag hadde vi en liten coach-avtale, Clara og jeg. Hun fikk prøve seg på avlevering av diverse typer dummyer under “overvåkning” av coachen. Synes både Clara og jeg begynner å få dreis på det.

Det vi altså gjør er at jeg legger ned en dummy på bakken enten rett foran Clara eller litt til siden. Så gir jeg henne en apporteringskommanda, men passer på å IKKE strekke fram hendene. Når hun har grepet apporten pent på midten sier jeg “touch” som er det samme ordet jeg bruker på håndtarget når hun får godbit. Jeg anstrenger meg for å stå med hånda helt inntil låret mitt og IKKE strekke meg etter henne. Det er Claras oppgave å oppsøke hånda mi. Etter avlevering bruker jeg godbiten til å få henne ned i sitt, sånn at hun sitter foran meg (og ikke står på bakbena) når hun får godbiten.

Hvis hun tøyser eller nøler med opptaket, er jeg raskt på pletten og fjerner dummyen. Hvis hun avleverer “slapt “uten å dytte ordentlig får hun ingen belønning. Så håper jeg etter hvert at hun ut fra at jeg er konsekvent blir motivert til alltid å plukke opp alt med én gang i et godt grep og komme rett til meg og dytte apporten i hånda mi. Og så lugnt og rolig setter seg ned foran meg.

 

13.09 Clara er 8 måneder

 

I dag er frøken hopp og sprett 8 måneder, og det er bare en måned igjen av valpetida, så blir hun altså unghund. Så, i dag har jeg reflektert litt over “hvor vi er”. Sånn sett passa det veldig bra med treningen vi var på i går, for det ga meg litt ettertanke på dette med fot-trening.

Nå er Clara gammel nok til at vi kan begynne med litt mer “seriøs” trening. Dette innebærer først og fremst at jeg kommer til å begynne med strukturert fot-trening hvor jeg legger inn en daglig tidsbruk på det å trene fot helt separat. Da skal jeg holde på med “traskefot”, hvor vi går i forskjellig terreng. Forhåpentligvis kan dette til en viss grad også bli en slags miljøtrening hvor hun skal gå pent ved siden av meg og forholde seg til meg uansett hva som dukker opp.

Jeg ser for meg at jeg deler tiden jeg har bestemt som “daglig dose” fot-trening i flere deler, for eksempel sånn at jeg kanskje går noen minutter med henne i en lunsjpause, går litt med henne rett etter at flokken har gått tur, har henne med på en egen treningsøkt osv.

Siden hun fortsatt ikke er helt 100% på avlevering, må vi fortsette med å trene dette separat. Og kan dessverre ikke komme helt i gang med apporteringstrening “i skogen”. Der blir det matskålene vi må basere oss på enn så lenge.

Så blir det interessant om jeg kan se noen sammenheng mellom fot-trening og avlevering. Jeg tror nemlig en lugn sinnsstemning og team-følelsen hunden kan få av å gå pent fot med eier kan “smitte over” på annet vi gjør sammen også.