08.03 Sofalevering til en sterk kvinne 8. mars

Ny sofa har lenge stått på ønskelisten her, siden den gamle for flere år siden begynte «å gå opp i limingen». Dvs. kunststoffet (PVC?) som dekket ikke-slitedelene, altså det som ikke var hud, prellet av. Hvor store skadene var kom først fram da jeg demonterte sofaen.

Den gamle sofaen så ikke så verst ut på avstand, men....

Vel, jeg reiste rundt på flere møbelvarehus mens det var salg i januar/februar. Og da jeg hos Skeidar satte meg i Ekornes Stressless Emma var jeg «solgt». Den var bedre å sitte i enn noen annen sofa jeg hadde prøvesittet. Heldigvis for meg var det 30% avslag og det var en liten sofa jeg skulle ha.

Men, først måtte jeg jo få fjernet den gamle, noe jeg gjorde i helgen som var. Det er mye som går, når en bare vil, selv om en er alene om prosjektet. Jeg demonterte og slepa/rulla de to sofadelene ut av heimen. Og klarte å få plass til én del av gangen i bilen (som for anledningen var tom for hundebur). Dermed ble det to runder til avfallsmottaket.

Det knytta seg stor spenning i dag til leveransen av den nye sofaen. Den skulle bli levert «mellom 16 og 21», med telefon en halvtime før. Greit nok, jeg avspaserte litt og sørga for å få gått tur med Joy i god tid.

Kl. 16.15 kom sofaen. Ikke mindre enn tre karer som bar inn de to eskene. Jeg så umiddelbart at dette ikke KUNNE være hele sofaen, og kommenterte dette. Men, de hadde bare fått beskjed om å ta med to pakker til meg.

Vel, jeg pakka opp rett etter at de dro, og selvsagt mangla halve sofaen. Telefon til fraktemannskapet, men da ble jeg henvist til lageret. Fraktefolka hadde ikke noe ansvar for hva som var med i bilen. På lageret sa de at sjåføren hadde glemt å ta med en av pakkene, men den skulle bli levert, ja, nettopp – en eller annen gang før 21.

I sånne stunder savner jeg Fedrelandet mitt og forbanner pottit-Norge. Noe sånt hadde aldri skjedd i Japan. Hvis jeg hadde sagt til fraktefolka at noe manglet hadde de straks undersøkt saken, funnet ut at en del var glemt på lageret og beklaget «herfra til evigheten», straks sørget for at leveransen kom, og garantert tilgodesett meg på en eller annen måte, gitt en gave, slått av på fraktkostanden eller lignende, Neida, i Norge tar vi overhodet ikke noe ansvar for det noen andre i firmaet skulle ha ordna, knapt nok det vi har ansvar for selv. Sukk!

 

Men, riktig underholdende ble det da leveranse del 2 ankom i 18-tida. Mannen kikka skeptisk på meg, og liksom speida innover i leiligheten. Jeg tipper han så etter «mannen i huset». «Jeg er alene», sa han. «Pakken er tung.» Jeg forsikra at jeg kunne hjelpe. Sammen fikk vi pakken helt inn i stua. Til min store overraskelse hadde han enda dårligere øyemål enn meg, så JEG måtte ta ledelsen på organisering av bæringen av den lange pakka «rundt svingen» unn i stua. Enda godt det var en sterk og dyktig kvinne han leverte sofa til denne 8 mars!

Litt senere kom enda en sterk kvinne på banen, en venninne hjalp meg med monteringen. Så nå er ny sofa på plass.

Også må jeg ta med dagens bilde av lille Clara – tatt av oppdretter.

05.03 Lang felles tur

 

Vi var to som slo flokkene sammen og gikk en lang tur i sola i dag. Medbragt mat hadde vi også, - skikkelig luksus å bli servert nybakte kanelsnurrer.

04.03 En liten fellestrening

 

Vi var to som møttes til trening og prøvde å børste litt støv av treningsformen i dag. Dagens tema var dirigering på skjulte – som vi altså hadde lagt ut mens hundene venta i bilen. Vel, hva skal jeg si – det er absolutt et forbedringspotensial, både på stopp og tegn.

02.02 Stikkebilder

 

Som 14åring begynte jeg med en håndarbeidshobby som etter hvert også fungerte som inntektskilde, nemlig japanske kunstbroderier. Eller som vi kalte det i Japan – «stikkebilder». De første 6 broderiene jeg sydde, for litt lommepenger, var til mamma og pappa. Og disse og etter hvert flere, pryda veggene i hjemmet deres fra 1978-2022. Etter at Pappa døde arva/fikk jeg tilbake bildene.

Dermed har de dobbelt affeksjonsverdi for meg, siden jeg både har sydd dem selv OG de har vært en del av foreldrehjemmet i alle år. Noen av rammene trengte litt oppfriskning, ett mangla glass og et par måtte ha nye oppheng. Dermed ble det en runde til rammeverksted med noen av dem før nå alle 9 bildene pryder veggene hos meg.

01.03 Første mars og fortsatt vinter

 

Tilfeldig møte med venninne i nabolaget og solskinnsbilde av flokken. Jeg prøver å holde motet oppe, selv om årets mars skuffer veldig, også når en ser på værmeldingen framover. Snø og kaldt.

27.02 Gamlebyen

 

Som vanlig på denne årstida er jeg skikkelig drittlei snø, is og kuldegrader. Jeg prøver ALT jeg kan å holde humøret oppe. Og vanligvis funker trikset med å rømme til Syden og barmark. Men, i dag svikta Syden-skogen meg totalt. Det var jammen meg snø der også! 

Jeg ble rett og slett så sur av å gå rundt i snø i Syden-skogen at jeg tok meg en tur til Gamlebyem i Fredrikstad isteden. Og der kom omsider vårfølelsen og det gode humøret. Jeg er jo altfor utålmodig til å være sur særlig lenge.

25.02 Dessverre ikke barmark i Syden