En må jo gå tur uansett – is eller ikke is…..
Når opplevelsen av å være omringa av is blir
overveldende, hjelper det veldig på humøret å forflytte seg en time sørover. Og
gå tur i nesten isfritt landskap. Carmen og jeg storkoste oss.
Jeg er like imponert hver eneste vinter – over alle de
lojale tilhengere denne årstiden har. Uansett sørpe, is, farlige veier, gulvkalde
boliger, frosne fingre, ekstra tid til på/avkledning hver gang en skal ut/inn,
ødelagte rygger av snømåking, skraping av bilruter, uframkommelig mørke,
ubrukelige turområder og annen «kos», så er de vinterfrelste fortsatt
begeistret.
Jeg er ikke fult så begeistret. Riktignok kan jeg
finne hyggelige ting med både innekos i mørke og med snø, men IS har jeg rett
og slett et hat-forhold til!
Eneste mulige skotøy på Ås for et par dager siden var
støvler med brodder på. Noe av det mest interessante var akrobatikken ved å få
broddene av på vei ut på det bløte jordet, og enda verre PÅ da jeg var tilbake
på veien, - uten å ha noe å sette seg på eller holde seg fast i. Ekstra
interessant hvis det kom en hund forbi (Carmen er ikke best på sitt og bli…..)!
Ikke den beste årstiden å teste ut nytt kamera på…
Men, jeg har nå omsider tatt meg sammen nok til å lese bruksanvisningen. Må bare
konstatere at jeg har et kompetansehevingsbehov og trenger kurs…..
Nisser vs. engler – den årlige konkurransen ifm at
jula pakkes bort og plasseres i eskene sine i boden. Nok en gang vant nissene
(69 stk) over englene (39 stk). En slags symbolikk i dette kanskje?
Jeg liker å ha egne tradisjoner og nyter friheten til å utforme min egen pynting av heimen, Hos med er det ikke én dato for når det pyntes og én dato fir når pynten pakkes bort. Alt skjer i etapper. Dessuten har jeg definert adventsstart til 0. søndag ig advent, så går det an å få mer lys i triste november. Og ikke minst er det snakk om å ta praktiske hensyn avhengig av hva annet jeg har å gjøre. Det er jo ganske tidkrevende å ta fram og pakke bort når en har så mye julepynt og utebelysning som jeg har.
Det er så fint at vi kan kose oss med jula på hver våre måter, enten vi liker eller ikke liker julepynt. For meg er pyntingen en strategi for å holde ut og komme gjennom november og desember. I januar begynner jeg å se fram mot våren og telle ned til min egendefinerte vår-start, 1. mars.
Jeg var så heldig at jeg fikk låne en unghund i dag –
og ta med på fellesturen på Flateby. Goldenfrøkna fant umiddelbart en
sjelefrende i den voksne (?) goldengutten. De to var visst på ca samme mentale
nivå og stortrivdes i hverandres selskap. Dermed fikk de fire
labradorsenior-tispene gå i fred.
Første januar og dermed to måneder til begynnelsen på
våren - første mars. Krokus, fuglesang og snøsmelting, sukk…. Men, enn så lenge
er det vinter.
Jeg er ikke noe vintermenneske. Fordi jeg er mørkredd.
Fordi det sparsomme dagslyset er begrensa til normal arbeidstid. Fordi jeg er
redd for glatta enten jeg går på føttene eller kjører bil. Fordi jeg får vondt
i utslitte knær av å vasse i snø. Fordi jeg fryser på føttene i en gulvkald
leilighet. Fordi jeg ikke får holdt på med jakttrening. Fordi jeg ikke kan omgi
meg med en blomstrende hage.
MEN, så lenge jeg ikke har mulighet til å emigrere til
sørlige Danmark eller noe sånt er jeg jo her i vinteren. Så, da gjelder det å kompensere
og finne fram til noe å glede seg over.
Når det er mørkt synes lysene bedre. Heimen full av
tente stearinlys gir fin stemning. Det er koselig (og nå for tiden ganske smart
økonomisk) å fyre med ved. Med hele hagen full av vinterbelysning går det an å
holde mørkeredselen på avstand. Som statsansatt med fleksitid kan jeg avslutte
jobben før solnedgang på vinteren og få fylt på med nødvendig dagslys hver dag.
Is og vonde knær er det ikke så mye positivt å få ut av, så da tar jeg i bruk
staheten og tenker at det skal mer til for å stoppe meg. På med icebugs-skoene for
å kunne gå trygt på glatta og helt overhøre knesmertene i snøen. Den elektriske
fotvarmeren er det lureste jeg har kjøpt på lenge – slutt på å fryse på føttene
pga kald gulvtrekk.
Blomster og jakttrening må jo bare settes på vent.
Men, kanskje kan vinteren ha noe annet å by på. Inneaktiviteter som å lage
fotoalbum for 2021. Eller lanskje kan kuldegradene (som jeg egentlig ikke
liker) være så stabile så lenge at det også denne vinteren går an å lage
islykter. Tar med noen bilder og videoer fra februar 21.