07.06 Besøk og badebasseng

I dag fikk flokken og jeg besøk på ettermiddagen. Og jammen hadde besøket med seg badebasseng.

Tora syntes det var superspennende når vi pumpa opp bassenget og fyllte vann i det. Men, jeg må si at jeg ble litt skuffa over den manglende entusiasmen fra begge hundene når de altså fikk tilgang til bassenget.

Joda, de ville gjerne få tak i det som lå uti vannet, enten det var godbiter eller leker. Men, det virka også til å være deres eneste motivasjon til å bade. Jeg som syntes jeg hadde gjort en stor innsats for å bidra med noe kjølende i varmen.

Bare å pakke vekk bassenget, altså. Like stor nytte av en liten badebalje, så lenge vi ikke drar til et vann for å bade.

06.06 Apporteringstrening

En skulle kanskje tro at det finnes en fasit på å trene apportering med en retriever. Men, min erfaring med de jeg har hatt er at de har vært helt forskjellige å trene.

Carmen behøvde jeg ikke å trene. Hun kunne opptak, bæring og avlevering helt av seg selv i en alder av 8-9 uker.

Petra var så interessert i gjenstander at hun tok helt av. Og jeg begynte kjapt å trene håndtarget med henne, for å få en sjanse til å få tilbake det hun hadde plukka opp. På den annen side tror jeg aldri jeg opplevde at hun spytta ut noen apport. Enten avleverte hun, eller så stakk hun av med apporten.

Tora, da... Hun har ingen tanke om å stikke av med det hun finner. Men, hun kan godt finne på å spytte ut det hun har plukka opp og komme løpende tilbake til meg uten apporten. Hun er heller ikke så søksintensiv som Petra var.

Jeg synes ikke helt vi har fått dreisen på den innledende treningen, så i kveld oppsøkte jeg en treningskompis for å få litt hjelp.

Vi begynte med noe som kalles omvendt lokking. En måte å fortelle hunden med et håndtegn at det du gjør nå er rett hhv det du gjør nå er feil. Godbit i hånda - i åpen håndflate betyr rett og med knyttet hånd betyr feil.

Hunden skal altså roe seg ned, sitte stille med alle bena i bakken - og observere godbiten i den åpne håndflata. Hvis den strekker seg eller kaver med labber knyter en hånda og den får ingen godbit. Hvis den sitter stille og oppfører seg fint kan vi åpne hånda, rose og gi godbit. Etterhvert kan en holde håndflata veldig nært hunden.

Og på sikt kan vi kommunisere med hunden både på nært hold og på avstand.

Etter en økt med omvendt lokking gikk jeg over til håndtarget. Dette har jeg jo trent med Tora tidligere også, men det var greit å få en påminnelse om at hånda bør lukkes hvis ikke hunden kjapt oppsøker den.

Med disse to «øvelsene» friskt i minne gikk vi over til tennisball-apport. Ikke noe kasting, selvsagt. Bare la ballen på bakken mellom oss. Synes det gikk litt bedre med avlevering til hånd.

Hvis Tora ble hektisk gikk jeg raskt over til omvendt lokking igjen, og denne konsentrasjonsøvelsen fikk henne fort i et rolig modus.

---

Ikke rart jeg syntes retrievertrening var veldig enkelt så lenge jeg bare hadde erfart Carmen. Da skjønte jeg ikke hva som var vanskelig, verken med å få hunden til å plukke opp, bære eller levere i hånd.

05.06 Tora hos hundevakt og sykkeltemperatur

Heldagsmøte på jobben i dag. Heldigvis på et av de meget hundevennlige kontorene. Så, jeg overlot Tora til hundevakten, eller kanskje jeg skal si hundevaktene. Det var nemlig flusst med folk som mer enn gjerne passa henne.

Etterhvert var hun i resepsjonsområde med masse sysslesetting med leker. Hun hadde visst ikke sovet så mye.

Ellers har heldigvis temperaturen sunket til mer normal norsk sommer. 30 grader er tross alt for varmt, både for tobente og firbente.

Dermed ble det endelig sykkeltur for Carmen på ettermiddagen. Tydeligvis mange som hadde venta på skogtur, for det krydde av turgåere, joggere og syklister på skogsrunden vår.

04.06 Valpekurs med Tora kveld 4

Tora og jeg fortsetter på valpekurs. I dag prøvde vi oss på innlæring av «stå». Tora har en voldsom refleks på å sette seg/sitte. Ikke så rart siden vi trener mye sitt. Både sitt på fløyte og bli sittende. Så, når hun ikke fikk tak i godbiten jeg holdt foran nesa hennes prøvde hun seg på å ake seg framover på rumpa. Deretter prøvde hun å legge seg.

Men, ved å holde godbiten litt utenfor rekkevidde fikk jeg til at hun reiste seg fra dekk. Og etter noen ganger kunne hun bli stående mens hun fikk godbiter.

Hvem vet - kanskje vi får bruk for dette... Har jo lurt på om vi skal ta turen innom et valpeshow i løpet av sommeren.

03.06 Fotomodeller

I dag hadde vi en avtale med en treningskompis som er flink til å ta bilder. Jeg dro til gården hennes og så fikk Tora, Carmen og jeg være stjerner.

Siden dette var nok en varm dag holdt vi oss hjemme til ettermiddagen - og da ble det vannapportering på et tjern for Carmen og litt tur og trening i ukjent skog for Tora.

02.06 Er det noen likhet mellom japansk barnehage og retrievertrening av en valp?

Jeg kan ikke mye om norske barnehager, men jeg tviler på at de har helt samme «læringsmål» som en japansk barnehage. I Japan mener de at barn i barnehage skal lære å bli gode elever. En forberedelse til skolegangen altså.

For å være en god elev er det nødvendig å kunne konsentrere seg. Sitte stille. Høre etter. Komme tidsnok. Holde orden. Ta imot beskjeder. Med disse tingene i orden kan lærerne bruke tiden på å lære bort fag, og ikke på å holde ro og orden i klasserommet.

Jeg tenker at å oppdra en retrievervalp handler om å gjøre valpen klar for jakttrening. Og den trenger nettopp å kunne konsentrere seg, holde seg i ro, høre etter og ta imot beskjeder. Dette er det viktig å få mengdetrening på, unngå det motsatte. I dette perspektivet starter treningen så fort valpen er i hus.

Valpen trenger å lære seg gode vaner. Slappe av, sove mye og finne roen. Være lydhør for signaler og kommandoer, være tålmodig. Og selvsagt ikke lære seg uvaner. Ikke oppleve at det er greit å ignorere eiers innkalling. Få utvikle sine medfødte evner på å følge opp vitring. Bli god på å ta for seg terreng.

Tora befinner seg altså i barnehage for tiden, og vi jobber med gode vaner. I tillegg har vi så vidt begynt på «faget» - dvs fløytesignaler. Innkalling hadde jo oppdretteren lært henne. Og i det siste har vi holdt mye på med «stopp». Nå har vi også så vidt starta med «Nærsøk».

Når det gjelder sitt og bli gjør jeg det gradvis litt mer utfordrende for henne. F eks kan jeg samle sammen noen fristende kongler og trene på skogsstien.

Ellers var Tora og jeg ved en liten dam i dag. Det var ikke spesielt vellykket. For langt å gå ift hvor utilgjengelig bredden var.

01.06 Badetur

Forrige gang jeg bada var på Grand Canaria i 2007, men når det er 30 grader i en uke er det på tide å grave fram bikinien fra bakerst i skapet. Jeg vet jo hvor det fineste tjernet er, selv om det tar litt tid å komme dit. 1 time i bil og 2 km å gå, mye av veien med 8 kg valp i armene. Belønningen - vi hadde hele det flotte tjernet for oss selv, ikke et menneske å se.

Og jammen ble det svømming på Tora. Ikke vannpasjon men mer separasjonsangst - både Carmen og jeg var jo ute i vannet. Joda, jeg fikk noen kloremerker, for hun var jo egenlig ikke i vannet for å svømme, men for å komme fram til meg. Uansett - det hjelper med erfaring på at det går an å komme seg fram i dette merkelige elementet vann.

Dagen ble avslutta med årets første norske jordbær :-) Og nyte blomstene i hagen min.