05.05 Tora i bursdagsselskap

Tora begynner å bli dreven på bursdagsselskap. Etter en avslappende formiddag på terrassen gikk turen først til skogen - med varisjon på passivitet og aktivitet. Så til bursdagsbarnet i nabolaget hvor hun og Carmen fikk møte 7 andre hunder.

04.05 Miljøtrening og annet

Jeg har hørt «store» hundetrenere snakke om at miljøtrening ikke er nødvendig, og heller ikke ønskelig. Hm. Kan tenke meg at dette er nok ett av de begrepene vi definerer forskjellig.

At miljøtrening er både ønskelig og nødvendig er i hvert fall ikke JEG i tvil om. Og med miljøtrening tenker jeg på å introdusere alle de situasjonene hunden må kunne takle i voksen alder. Selvsagt tilpassa valpens gemytt og tilgjengelighet. Og selvsagt i små porsjoner.

Siden arbeidsplassen min ligger i Ås sentrum kommer mye miljøtrening av seg selv. Det er biltrafikk, tog og folk som passerer. Ikke til å unngå at Tora stifter bekjentskap med disse tingene.

Å være trygg i skogen tar vel vi jaktfolk for en selvfølge, kanskje. Og få tenker vel på at det er noe hunden må vennes til, fordi det er så naturlig for oss å oppsøke skogen. Men, det går jo an å tenke litt framover når en går i skogen også, og fra tidlig alder la hunden få gå på forskjellig underlag og ta seg fram over stubber og stener.

Vi gjentok skogtur på samme måte som vi gjorde igår - en liten «økt» før jobb. Jeg prøvde å få til en del innkallingsøvelser med «terrengskifte», - altså ikke langs stien, men på tvers av den. Fant busk og kratt som jeg gikk tvers gjennom og fikk Tora til å følge samme vei. Hun fikk utforske terrenget på egen hånd og imponerte med blant annet et «tigersprang» fra én tue til en annen. Som sagt - hun beveger seg omtrent som en kattunge.

Toras andre dag med på jobb gikk kjempefint. Først litt soving i bilen og så mer soving på kontoret mitt. Vi tok heis i dag også, og jeg satte henne forsiktig ned på gulvet i heisen mens den bevega seg. Strødde tørrfor på gulvet, slik at hun var opptatt med å spise.

I tillegg trente vi litt på å gå i trapp - bare noen få trinn, selvsagt. Vi begynte med murtrappa mellom første og andre etasje. Det var helt uproblematisk. Så testa vi ut den øverste trappa, som har åpne trinn. Både Carmen og Petra syntes denne trappa var kjempeskummel. Jeg var jo ikke så lur at jeg trente det tidlig med dem :-) Tora registrerte at dette var en mer merkelig trapp enn den forrige, men tok ganske kjapt de to trinnene opp for å få tak i tørrforet.

Carmen fikk sin vanlige tur med sykkel - det blir noen mil i uka. Viktig å holde Carmen i aktivitet, at ikke alt skal handle om Tora.

På ettermiddagen fikk jeg nyte sola og en god bok på terrassen og da Tora våkna etter sin lange middagslur ble det tid for lek og fotografering i hagen.

Så tok jeg rett og slett en tur til nærskogen her - noen 100 meter fra leiligheten. Tora fikk sitte på armen til og fra og så fikk hun utforske skogen litt. Jeg speida intenst i alle retninger, så ingen fremmed hund eller menneske skulle komme brått på - nærskogen er nemlig litt mer «trafikkert» enn den vi har oppsøkt på morgenene. Men, vi traff bare noen barn som var på vei ut av skogen. De fikk klappe Tora mens hun satt på armen min.

Hun er trygg og fin, min Tora! Det gjør hverdagen enkel.

03.05 Do-rutiner

I følge det jeg skrev i går er også husrenhet en treningssak, og Tora har altså vært utrolig renslig til liten valp å være. MEN, i dag fikk vi en utfordring.

Jeg skulle ha første dag på jobb etter at Tora kom i hus. Jeg hadde planlagt en liten skogtur på vei til jobb, for at Tora skulle bli sliten og sove godt på formiddagen. Riktignok hadde hun ikke fått bæsja i hagen, men det tenkte jeg hun kunne gjøre i skogen.

Ja, her må jeg bare minne om at gamle mennsker, småbarnsforeldre og hundeeiere som kjent har et felles interesseområde - nemlig avføring. Har det kommet noe idag? Hvor lenge siden sist? Konsistens?

Denne uka jeg har hatt fri har det gått kjempefint. Tora har vært helt forutsigbar, - fem ganger om dagen. Morgen og etter hvert av de fire måltidene. Men, så var det altså ikke sånn i dag, og som sagt tenkte jeg at det skulle ordne seg i skogen.

Tora syntes det var veldig spennende i skogen, samtidig som hun fulgte nøye med på meg og kom i full fart på innkalling. MEN, noe toalett fant hun ikke, selv om jeg var der en halvtime, hun fikk verken gjort det ene eller det andre. Så, da måtte jeg kjøre hjem til det velkjente toalettet i hagen for at det skulle bli fart på sakene. Dessverre tissa hun da i bilburet på vei hjem (etter å ha kommet med noen høylydte protester).

Vel, planen om at hun skulle bli trøtt funka i hvert fall. På jobb fikk hun først sove 1,5 time i bilen m babycall. Jeg kunne da følge med fra kontoret at hun sov og var stille. Når jeg observerte på babycallen at hun begynte å bevege seg litt var jeg kjapp med å gå til bilen og åpne før hun hadde rukket å våkne. Unngå å belønne uro i bilburet, altså.

Siden jeg har kontor i tredje etasje utnytta jeg anledningen til å ta heisen. Det er en litt gammel heis som knirker og knaker, potensielt skremmende, altså. Tora fikk sitte på armen og takla heisen suverent. På kontoret hadde jeg gjort klart en kompostinngjerding rundt stolen og bordet mitt, og hun hadde teppe og leke.

Vi var et par turer nede på plenen og hun fikk gå i sele og tissa kjapt begge gangene. Dette går fint, tenkte jeg - gå på do på ukjent sted... Ellers sov hun - både i fanget mitt (ja, det går an å skrive epost med bare venstre hånd :-) ) og på gulvet. Også fikk hun hilse på noen kollegaer, da, helt uproblematisk for trygge Tora.

Jeg hadde tatt med meg lunsjen hennes og gav henne. Hadde planlagt at det var det siste jeg gjorde før vi tok en ny tur på plenen. Det regna da vi kom ut, skikkelig kaldt og ekkelt. Og da var det ikke mulig for Tora å gjenfinne toalettet hun hadde brukt et par ganger tidligere på dagen. Etter en halvtime gav jeg opp, valpen frøs og jeg frøs.

Og det gikk som frykta - ny tissedam i bilburet.

Ja, så var det dette fokuset på avføring, da. Jeg synes jo det er interessant å observere Tora i alt hun gjør. Og jeg har lagt merke til at det med å bæsje, også i hagen, tydeligvis er litt komplissert for henne. Da sutrer hun litt, løper i full fart rundt omkring, og kanskje tisser en skvett før hun liksom kommer på hva hun egentlig skal gjøre.

I alle fall - i morgen prøver vi en annen vri - vente med å gi henne lunsj til jeg er hjemme igjen. Så får vi se om do-rutinene funker bedre!

02.05 Trening av valpen

Jeg liker å skrive. I over 20 år har jobben min for en stor del bestått i å kommunisere skriftlig - være saklig, etterrettelig og presis. Men, når en blogger gjelder andre regler enn når en er saksbehandler i det offentlige. F eks kan jeg bruke ironi - noe jeg selvsagt ikke gjør i jobben min!

Og det var altså nettopp ironi jeg brukte i gårdsdagens innlegg. Bare for å være helt tydelig (ingen ironi!) - jeg liker ikke begrepet «la valp være valp» og jeg bruker det ikke selv - bortsett fra ironisk i gårdsdagens blogg :-) Jeg synes begrepet er upresist og (som jeg prøvde å forklare igår) fort lager diskusjoner ut av noe som folk egentlig er helt enige om. De har bare ikke definert begrepet likt.

Derfor, altså - den muligens noe «sleivete» og ironiske ordbruken om at Tora er en valp som får lov å være valp. Hvis jeg kun hadde nøyd meg med et slikt statement er det jo ingen som kan begripe hva det betyr i praksis. Derfor velger jeg heller å forklare hvordan Tora får lov å ha det hos meg, hva jeg prøver å lære henne av gode vaner og hva jeg ikke vil akseptere.

Grunnen til at jeg tok opp dette med hvordan en bor er fordi jeg i løpet av de årene jeg har holdt på med retriever, på utallige kurs, i diverse diskusjoner aldri har hørt noen komme med en «oppskrift» på hvordan oppdra, trene (hm, flere begreper som kanskje trenger en definisjon?) og omgås en kommende jakthund i et urbant miljø. De beskrivelsene jeg har hørt har stort sett handla om hvordan en gjør det når en bor landlig og har en stor og trygg tomt. Og i det hele tatt lever et liv hvor valpen ikke i trenger å bevege seg utenfor tomta den første tida.

Jeg skulle gjerne sluppet å ha en liten valp i bånd, men det er faktisk umulig å unngå med min bolig og med min jobb. Løsningen for meg er å ha henne i sele når det ikke er trygt å ha henne løs. Jeg blir f eks nødt til å lufte henne i Ås sentrum - siden det er der jeg jobber og der hun kommer til å bli med - fra i morgen.

Med Carmen var dette på et vis enklere, siden hun var en engstelig valp. Hun turte ikke gå mer enn 2 meter fra føttene mine de første ukene. Carmen fikk gå løs med en 3 meters line på slep og jeg kunne stole på at hun ikke løp vekk fra den lille gressplenen vi var på. Tora er en trygg valp, som ikke er redd for å bevege seg litt lenger unna. Og med tanke på biltrafikk, folk og andre hunder må jeg ha kontroll på henne.

Tilbake til begrepene - denne gangen ordet «trening».

Trening

I følge Wikipedia er trening å øve, helst systematisk, for å utvikle, forbedre eller opprettholde ferdigheter, evner og egenskaper. Dette gjøres gjennom planlagte, gjentatte repetisjoner, eller en mer allsidig tilnærming der en ferdighet eller evne krever øvelse av andre grunnleggende ferdigheter eller evner for å oppnå ønsket utvikling. I daglig tale brukes begrepet trening for fysisk trening rettet mot å utbedre eller vedlikeholde en utøvers prestasjonsevne. 

Hm, - hva er så trening når en tenker på en retrievervalp? For meg gjelder den allsidige tilnærmingen, jeg tenker nemlig at det er en mengde dagligdagse ferdigheter som er nødvendig for å lykkes med apporteringstreningen. Med Carmen og Petra gikk jeg på valpekurs hos noen flinke instruktører i Råde. Jeg husker godt at den ene instruktøren spurte oss hvor ofte/mye vi mente vi skulle trene med valpen. I følge ham trente vi hunden alle hundens våkne timer i døgnet. Med andre ord veldig ofte og veldig mye.

Når det gjelder såkalt fysisk trening, f eks sykle med hunden, tenker jeg på det som trim, og ikke trening.

Jeg tror at vi i retrievermiljøet ofte bruker ordet trening om jakttrening/apportering. Og derfor sier nok mange at de ikke begynner å trene med valpen før den er x antall måneder. Jeg tenker som den nevnte instruktøren - jeg trener Tora så fort hun er våken. Ikke på apportering, selvsagt, men på gode vaner som etterhvert skal gjøre henne til en godt fungerende voksen hund og en godt fungerende apportør.

Renslighet

En godt fungerende hund skal f eks være renslig (romsren) - her har jeg tro på å unngå at det skjer ulykker. Unngå at valpen får minner om at det går an å tisse inne. På den uka jeg har hatt Tora har hun kun tissa inne én eneste gang. Da hadde hun sovet i 2 timer, vi var ute og hun tissa en liten skvett. Jeg burde ha skjønt at det ikke var nok, burde vært ute i hagen lengre med henne.

Tora kommer fra «et godt møblert hjem» - hun har hatt det rent i valpekassa. Så, her har jeg oppdretter å takke for et meget godt utgangspunkt. Resten handler om å legge til rette. Noe jeg gjør ved å slippe Tora ut ofte. I de periodene hun er veldig aktiv og leker med lekene sine har jeg, selv om det er litt kaldt, døra til terrassen stående åpen og fyrer samtidig i ovnen. Så får hun velge selv om hun vil gå ut. Jeg vil helst unngå en situasjon der hun står og piper eller skraper, derfor den åpne døra. Også får hun selvsagt skryt når hun tisser på plenen eller i tissebingen.

Unngå destruktiv atferd

Carmen var en liten engel som valp - hun ødela aldri noen ting. Petra ødela en del, men hun hadde sitt interesseområde - nemlig tekstiler. Hun rørte f eks aldri ledninger, bordben, karmer, teppekanter eller gardiner.

Tora ser, som tidligere nevnt, ut til å interessere seg for absolutt alt. Dermed har jeg «innreda» leiligheten med enda fler kompostgrinder i dag. Alle ledninger er gjort utilgjengelige. Jeg holder dører til de andre rommene lukka, slik at hun kun har tilgang til stue og kjøkken, og jeg har ovesikt over henne. Og selvsagt er alt jeg ikke vil hun skal røre rydda vekk, ingen sko eller klær hun kan få tak i. Her tenker jeg også på å unngå dannelsen av minnesbilder av ødleggelse. Det er lett for valpen å repetere atferd, dermed er det om å gjøre å unngå at den i det hele tatt får noen opplevelse/minner av å ødelgge noe.

Finne roen

Så sant hun er godt aktivisert og ikke må på do, tilstreber jeg at hun ikke skal følge etter meg overalt. Jeg vil hun skal lære seg å bli værende i hundesenga selv om jeg forlater rommet. Denne treningen gjennnomfører jeg ved å legge henne tilbake i hundesenga, gjerne flere ganger etter hverandre hvis hun spretter opp og følger etter meg. Så skryte av henne og fri henne ut. Carmen er til enorm stor hjelp her. Hun ligger jo stort sett stille på ett sted og Tora oppsøker ofte henne og hermer.

Jeg tar ofte Tora opp i fanget og da er «regelen» at hun ikke slipper ned hvis hun romsterer, bare når hun er rolig. Som regel sovner hun, sånn at jeg etter kort tid kan legge henne varsomt ned i hundesenga, hvor hun sover videre. Ro fører til belønning er et godt mantra.

I det hele tatt sover Tora mye og vesentlig mer enn det Petra gjorde. Noe som kjennes godt og riktig. En liten valp trenger som kjent mye søvn.

Nå nærmer det seg tid for kveldsmat. Noe Carmen har venta på i timesvis. Lille Tora har nå sovet i snart to timer, så da er det greit å «forstyrre» henne.

01.05 Tora - valpen som får lov til å være valp - har begynt på valpekurs

Vi starta på valpekurs i dag. Og fordi jeg har erfart at veldig mange diskusjoner starter pga manglende avklaring av begreper, skal jeg begynne med å si noe om hva jeg mener med valpekurs.

Jeg har nemlig en gang opplevd at jeg i en samtale med en jeg ikke kjente så godt kom inn på tema valpekurs. Vedkommende så bestyrta på meg og utbrøt at nei, VALPEKURS - det tok hun da virkelig aldri sine hunder med på, Noe SÅ fryktelig. Da jeg fikk spurt litt nærmere viste det seg at i hennes vokabular betydde valpekurs å slippe 10-15 valper sammen og la dem herje hemningsløst en times tid mens eierne tok seg en kopp kaffe.

I min verden handler valpekurs om noe helt annet. Det er en arena å oppsøke sammen med andre vapeeiere hvor en sammen kan få trent på å oppnå felles mål, f eks jobbe med passeringstrening. For i den virkelige verden er det nemlig ikke alltid så lett å få bra treningsopplevelser ut av møter med tilfeldige ekvipasjer langs veien.

Ja, jeg glemte kanskje å nevne at jeg er en helt vanlig hundeeier som bor i borettslag med masse folk rundt. Jeg bor ikke på et gods med egen eiendom, en flokk hunder og ansatte jeg kan bestemme over. Jeg er altså pent nødt til å bevege meg ut i samfunnet med valpen min.

Siden jeg selv er instruktør på valpekurs ønsker jeg også å benytte anledningen når jeg har valp til å fylle på i verktøyskrinet mitt og lære noe nytt. Jeg har visst lenge at neste gang jeg fikk valp ønska jeg å gå på kurs hos Kirsti på Romerike Hundeskole. Jeg kjenner Kirsti fra før og liker både henne, treningsfilosofien og hundene hennes. Dessuten har hun et spennende konsept hvor valpen starter veldig tidlig på kurs, men er alene med instruktøren de første gangene.

Lille Tora starta sin kurskarriere svært eksemplarisk. Hun lå rett og slett og sov da instruktøren kom og det fortsatte hun med i 1,5 time til. Dermed rakk vi å gå gjennom det meste av teorien. Så fikk vi en liten økt ute og fortsatte inne med litt praktisk trening på sitt i ro. Dette skal vi trene på framover.

Tid for flere avklaringer av begreper. Jeg hører mange si «La valpen være valp». Men, sjelden har jeg fått en god forklaring på hva det skal bety – omsatt i praktisk handling. Det forblir ofte like uforklart som når folk sier at det er viktig å ha en god relasjon med hunden. Det er vel klart at en valp er en valp - hva skulle den ellers være? (Selv om jeg må innrømme at jeg har lurt litt på om Tora er en blanding av kenguru og katt - mer om det senere.)

Jeg har også hørt mange påstå at de gjør «ingenting» med en valp, noe som ikke høres troverdig ut. Antagelig skyldes dette at vi ikke først har definert hva vi mener med «å gjøre noe/ingenting». Kanskje har de som har uttalt seg om «å gjøre noe» ment å kaste markeringer for valpen, mens jeg med «å gjøre noe» tenker alt det andre hunden skal kunne noe om FØR den skal begynne å apportere. Holde seg til eieren, komme på innkalling osv. osv.

Det jeg TROR mange av de som sier at en valp skal få være valp og gjøre “ingenting” ser for seg er en slags «fri tilstand» hvor en valp får tusle rundt på en stor eiendom, trygg for biler og annet og gjøre seg kjent med terreng og andre dyr i flokken. Uten at den skal måtte lære så mange «øvelser». MEN, er det noen som har en god oppskrift på hvordan en sørger for en «fri valpetid» hvis valpen er det eneste dyret en har og en bor i byen, i femte etasje i en blokk uten heis…? Eller er det sånn at en må bo på stor gård på landet for å gi en retrievervalp riktig start…?

Nå er jeg så heldig at jeg bor i første etasje og har inngjerda hage rundt leiligheten på tre kanter. Ikke noe gods, altså, men godt med plass for en liten valp. Men, så fort jeg skal til bilen som står på parkeringsplassen 50 meter unna, må jeg ut av hagen og passere diverse andre leiligheter. Da må jeg altså enten bære valpen eller ha henne i bånd. Det er nemlig ikke lov med løse hunder på borettslagets eiendom og jeg har nabobarn som er livredd hunder.

Siden jeg er alene med hundene mine og er avhengig av å jobbe, må jeg også sørge for at mine hunder kan takle å være med på jobbreise, bo på hotell, ta heis, kjøre tog og andre urbane sysler. De får ikke noe “beskytta” liv på landet med kommende jakthund som eneste ambisjon. Her hos meg kan altså ikke valpetida bare være en fritilstand, men må også handle om å tilpasse valpen til samfunnet.

Så, litt om min fine Tora. Nå er det en uke siden jeg reiste for å hente henne, og denne uka har jeg brukt til å bli kjent med henne, finne ut hva slags individ jeg har fått.

Kroppskontroll og posisjonering

Tora utmerker seg ved å ha veldig god kroppskontroll og balanse til å være en liten valp. Hun løper vanvittig fort. Hun tar sats og hopper høyt til værs (for å få tak i blader på bambusen f eks) og hun tar også sats og hopper langt bortover, kombinert med oppover - eksempelvis utfor terrassekanten. Jeg har til og med observert at hun helt på eget initiativ “sitter bamse”, noe som er en ganske komplisert balansekunst. I motsetning til det jeg erfarte både med Carmen og Petra - at de naturlig satte seg ned hvis jeg holdt opp en godbit - så er det for Tora naturlig å stå på bakbena og fekte med forlabbene. (Sånn går det kanskje når jeg har valgt å gi henne et navn som betyr Tiger på japansk....) Hun minner i grunnen om en kattunge når det gjelder spenst, kroppskontroll og bruk av forbena.

Det er selvsagt litt “søtt” med en liten valp som står på bakbena og fekter med forbena. Men, det er sikkert mange som ikke synes dette er så søtt når hun veier 25 kg. Og siden denne posisjoneringen tydeligvis faller veldig naturlig for henne, ønsker jeg allerede nå å belønne en posisjonering som passer bedre sammen med hunderedde barn og penkledde voksne. Og som også passer bedre sammen med en fin avlevering langt der framme. Jeg mener hun fortsatt får lov til å være valp selv om hun kun får godbiter i front når alle fire bena er i bakken, og ikke når hun står på to.

Når vi tusler rundt i hagen, Tora og jeg, så verken går eller løper hun ved siden av meg, hun spretter avgårde, hun kan ta flere hopp etter hverandre kun på bakbena. Nærmest som et barn som hopper paradis eller en puddel på sirkus. Eller hun bråstopper foran meg, med fronten mot, tar sats med alle fire ben og hopper høyt og langt bakover. Dermed tenker jeg at når vi kommer så langt som til å begynne å trene fotposisjon må jeg også være flink til å belønne alle fire bena i bakken.

For øvrig tenker jeg at hvis jakttreningen går dårlig kan hun kanskje skifte karriere til freestyle. :-)

Foringsrutiner

Også valper som får lov å være valper skal ha mat. Mange ganger om dagen. Og når en først skal fore, så går det an å utnytte anledningen til innlæring. Jeg bruker denne situasjonen til innlæring av riktig sinnsstemning og innkalling.

Jeg er ikke så veldig opptatt av posisjon når det gjelder foring, men jeg er veldig opptatt av sinnsstemning. Det er helt uaktuelt hos meg å sette ned maten til en hund som hopper og spretter, eller piper, krafser oppover bena mine eller benken.

Carmen er indoktrinert når det gjelder dette. Hun vet etter års erfaring at den eneste måten å få mat på er å være helt kul og slappe av. Så, hun tusler bort til åpningen under kjøkkenbenken og krøller seg sammen der.

Tora er selvsagt noe mer “elektrisk” når det er mat på gang. Joda, hun både hopper, spretter og krafser. Det gir jeg overhodet ingen respons på, jeg bare ordner med maten på benken eller ser på mobilen, hele tiden med ryggen til valpen, men med øyne i nakken. Ganske kjapt kapitulerer hun nemlig, - enten krøller hun seg sammen ved føttene mine, eller går og legger seg inntil Carmen. Når roen har senka seg, blåser jeg innkalling i fløyta og setter ned maten til Tora.

Kroppskontakt

Det er viktig for en liten valp med kroppskontakt. Akkurat nå ligger hun på fanget mitt mens jeg skriver med venstre hånd. Hun får ofte lov å sovne i fanget mitt. Og hun sover på hodeputa mi hver eneste natt.

Dette var litt status fra Tora - valpen som får lov til å være valp og som får lov til å lære seg gode vaner.