05-07.08 Carmen på dobbel EK-prøve i Sverige

En helg på "Fawlty Towers"

Etter en lang kjøretur til Norrköping kom vi altså fram til hotellet, hundene og jeg. En bitteliten parkeringsplass rundt bygget gjorde det nødvendig med hjelp fra personalet til å få avklart hvor jeg kunne parkere. Det viste seg for øvrig å være litt av et hotell. Et par som drev det hele, hadde alle oppgaver, fra resepsjonen til vask og matlaging. Og servicenivået var lavt, ingen ekstra anstrengelser. Jeg fikk unektelig assosiasjoner til Fawlty Towers. 

Jeg ble plassert på det rom langt nedi kjelleren; - det minste hotellrommet jeg noen gang har bodd på med hund. Jeg måtte ommøblere for å få pressa inn to biabedder med kompostgrinder rundt. Et bittelite kjøleskap gjorde det heldigvis mulig å få oppbevart ferskforet til hundene. Vinduet satt langt oppe på veggen og var i bakkehøyde. Med det åpent hadde en katt bare kunnet hoppe ned i rommet.

For øvrig fikk jeg beskjed om en egen inngang jeg skulle bruke til hundene. Den vanlige inngangen til rommet gikk gjennom diverse stuer, ganger og trapper inni hotellet.

Jeg hadde riktignok eget bad med WC til disposisjon, men det lå i den andre enden av gangen ift hotellrommet.

Den første natta på hotellet var det ingen kjente der, og jeg tok en tur på byen alene og spiste sushi mens hundene fikk vente i bilen på hotellets parkeringsplass. 

Den andre kvelden var eieren av en av Carmens søstre også gjest på hotellet. Vi tok dermed en tur på byen sammen og spiste på syrisk restaurant, før vi satte oss til i hagen til hotellet og slappa av sammen med hundene.

EK lørdag

Spennende å gå EK med vilt. Artig at også Carmens søster Mackan skulle gå prøve, og jammen kom vi i samme par. 

Følte Carmen og jeg hadde forberedt oss så godt vi kunne i forveien. Likevel var jeg vel forberedt på litt av hvert, Carmen og jeg har jo vært i dette gamet en stund. Men, jeg var IKKE forberedt på at hun knakk due på den første oppgaven.

Siden det å knekke vilt er en diskvalifiserende feil, var det takk for i dag. Vi fikk ikke lov å fortsette prøva, rett og slett. Skikkelig kipt!

En beskrivelse av oppgavene. Hundene gikk i par. Hund nr 1 fikk stå ved vannet og se på fire markeringer med ender. Hund nummer 2 skulle stå litt i skjul bak trærne. Hund nr 1 fikk hente to av markeringene. 

Da den var på vei hjem med den siste, var det hund nr 2 sin tur. Det kom nye skudd og ble kasta dobbeltmarkering med due ut på hogstfeltet på den andre siden av veien.

Carmen var altså hund nr to og skulle hente dobbeltmarkeringene. Hun surra fælt der ute og jeg måtte styre veldig mye. Tror dette stresset var årsaken til at hun bet så hardt i dua.

Etter dobbeltmarkeringen skulle hund nr 2 hente en av de gjenværende to markeringen på vann ut fra dommerens anvisning. Den siste ble etterpå fjerna. Det som riktig "stilte til det" for hundene var en diger nedfallsgran som lå i vannkanten. Det var knapt noen av førerne som fikk sine hunder til å gå rett over denne, dermed kom de skjevt ut på dirigeringen i utgangspunktet, og de fleste måtte styre dem mye sidelengs på vannet.

Så gikk ekvipasjene videre oppover veien og de fikk hver sin dirigering på kanin.

Videre fikk hund nr 1 et søk på hogstfeltet som lå først i området.

Så ble hele opplegget kjørt på nytt med motsatte oppgaver, sånn at begge hundene fikk andre oppgaver enn de hadde hatt i første runde.

Det var for øvrig ingen som fikk førstepremie på denne prøva.

EK søndag
Tatt i betraktning hvordan viltbehandlingen var på lørdagen, var jeg unektelig spent på hvordan prøva skulle gå på søndag. Carmen var trukket til nest siste par, så jeg hadde god tid til å legge opp en strategi. Gikk rundt og visualiserte at hun behandla viltet helt fint, og at jeg selv skulle være kul og trygg.

Både i går og i dag lå jo strengt tatt forholdene til rette for Carmen, som ellers kan ha lett for å finne på ting når hun skal sitte passiv ved fot. Vi gikk nemlig utelukkende fram og tilbake på en grusvei – uten så mye som et gress-strå å spise på mens vi venta på makkerhunden.

Heldigvis oppførte Carmen seg flott i dag, hva gjaldt viltbehandling. Ble veldig letta over at dette med å knekke vilt, tydeligvis var en «engangshendelse».

Vi gikk i par i dag også. Hund nummer 1 fikk en dobbeltmarkering med due i skogen.

Så fikk hund nummer 2 en laaang dirigering på kanin på den andre siden av veien, ute på et hogstfelt. Her var det masse kvisthauger og elende «i linja» og altså særdeles vanskelig å finne en vei «rett fram».

Carmen henta markeringene kjempeflott uten hjelp, og hadde sitt vanlige myke, fine grep. På dirigeringen løp hun absolutt ikke rett over kvisthaugene, men det så ut som hun visste hvor hun skulle. Hun bare løpe rundt, langs kanten, istedenfor å løpe over det ekle terrenget. Ikke helt bra, selvsagt, men kaninen kom fint helt hjem og i hånd uten at hun la ned underveis.

Vi gikk videre til vannet. Her fikk hund nr 2 en dobbeltmarkering på vann med ender, - den første var på blankt vann og den neste i vannkanten. 

Hund nr 1 fikk en dirigering på and i et område med en kanal som gikk i sikk-sakk. Hvis hunden skulle følge en rett linje ble det vann-land-vann-land. Alle jeg så strevde med å få hunden til å gå i rett linje her.

Carmen fikk først dobbeltmarkeringen på vann. Jeg klarte å surre det litt til for henne, fordi jeg ikke hadde markert kast nr 2 (i vannkanten) godt nok. Men, hjem kom den, og på det første kastet, ute på blankt vann trengte hun ikke hjelp i det hele tatt.

På dirigeringen slet hun som alle andre med å gå rett ut, men jeg fikk til slutt styrt henne til rette område og anda kom fint hjem.

Dagens aller siste oppgave var søk, - hundene fikk hvert sitt område, på hver sin side av veien å søke av. Det var begynt å bli varmt, langt på dag, dag nr 2 osv. I det hele tatt var nok Carmen litt tom for futt, så det gikk tungt og lite effektivt på feltet.

Resultatet i dag – en tredjepremie. Og jeg er faktisk fornøyd med det, siden viltbehandlingen var «normal» igjen, i motsetning til i går.

Ellers skriver faktisk dommeren en fullstendig protokoll, også i EK i Sverige. Og her er dagens protokoll fra dommer: Lars Hedman

Samarbeidsvilje:                     Tilstrekkelig

Søksarbeid:                            Gjør et søk som mangler tilstrekkelig markdekning,                                                          hvorigjennom effektiviteten blir lidende.

Fart:                                      God

Utholdenhet:                          Holder

Nese:                                      Anvendes

Dirigerbarhet:                        Litt vanskelig å styre rett ut både på land og vann, løser                                                 dog oppgaven.

Markeringsevne:                     Landmarkeringene løses bra. Vannmarkeringene – litt                                                      støtte på høyre, venstre utmerket.

Skuddreaksjon:                      Stabil

Stadga:                                  Lugn og fast

Apporteringslyst:                   Spontan, gode innleveringer

Apportgrep:                            Gode avleveringer, mykt ot fast

Svømmeteknikk:                      Bra

Vannarbeid:                            Går villig i, arbeider gjerne

Hundetoleranse:                     ua

Sammenfatt                   Sammenfattende kritikk:        En tispe som løser deler av prøven på en godtagbar måte.                                               Små brister ved dirigeringer og større  brister ved søket                                               forstyrrer helheten.

04.08 Vilttrening og vann

Vi forbereder oss stadig til helgen, og i dag gikk turen til et vann med en treningskompis. Vi trente to hunder hver, - de andre fikk vente bundet opp mens vi tok fram én og én hund.

Vi la ut på en halvøy og sendte over vann, med varierende typer forstyrrende kast på forhånd.

Vi brukte ender og en måke på vann, og kråke og and på land.

Mest spennende med Petra. Og hun klarte seg ganske bra, både på utsending over vann og med diverse vilt. Da det bare var igjen én apport ute på halvøya strevde hun litt, og jeg kalte hjem et par-tre ganger og begynte på nytt. Det som er fint er at hun ikke går lei eller blir usikker i sånne situasjoner, hun lar seg sende ut på nytt og på nytt.

03.08 Vilttrening i helt nytt terreng

Jeg hadde egentlig planlagt å trene på en stor myr i dag, men på P-plassen fikk jeg øye på en skogsvei og lurte på om den kanskje førte til et fint område. Dermed ble det utforsking av helt nytt terreng; - det viste seg at det var noe hogstfelt og noe gammel skog.

Petra fikk trene på å gå på dirigeringer og ikke forstyrrelses-kast, dessuten vilttrening - kanin, and og måke.

Carmen fikk trene på skjulte etter forstyrrelses-kast. Faktisk er hun dårligere enn Petra på å bære stor kanin helt hjem, selv om Petra har dårligere grep fra start.

Carmen har i hvert fall nå fått vilt-trening tre dager på rad, og det blir også en økt imorgen, så da bør vi være godt forberedt før helgen.

02.08 Vilttrening og signaler

Viltet var brukandes i dag også - dessuten tok jeg også med en stor kanin. Kanin er i følge både Carmen og Petra det vanskeligste å bære.

Vi gikk til et vakkert skogsområde på en gammel tørrlagt myr.

Begynte med å se meg ut et par områder, og tanken var å bruke en øvelse fra Hemsedal, med sending til to forskjellige områder, og så avslutte med å sende til siden fra det ene området til det andre. Dette viste seg å bli vanskeligere med Petra enn jeg hadde tenkt meg. Hun hang seg voldsomt fast i ferten i området hun var, og ville absolutt ikke til venstre. Dermed måtte det noen repetisjoner til.

Også denne dagen avslutta jeg med felt. Men, da jeg skulle gå å legge feltet snubla jeg i noe, så jeg nesten ramla overende i mosen - det viste seg å være stygg, gammel «råtten» piggtråd! Huff - at folk lar sånt bli liggende! Én ting er at det er farlig for hunder og folk, men hva med skogens ville dyr!

Som avslutning tar jeg med et par bilder av hva som kan skje når en gjør klar godstolen og tenker å få med seg de siste soltrålene på kvelden. Stolen kan fort bli opptatt av en annen livsnyter!

01.08 Vilttrening og høysommer

Ja, etter en uke med trening på dummy og tennisball, er det bare å ta fram «likene» fra fryseren. Både Carmen og Petra skal på prøve med vilt framover. Dermed stod både kråke, måke og and «på menyen» på dagens lille trening i skogen.

Petra fikk prøvd seg på sidedirigeringsøvelsen vi lærte i Hemsedal. Jeg stilte meg foran henne og la ned et vilt rett ved siden av henne. Så måtte hun sitt og bli, mens jeg gikk noen meter unna og la ned dummy rett ved siden av mine ben. Hun skulle altså hende den ved siden av seg selv. Dette var tydeligvis utfordrende nok uten noen progresjon. Det skal sies at det jo ble mye viltfert i området etterhvert, og dessuten syntes de ikke godt visuelt sett. Ideelt skal en vel ha lite vegetasjon og tydelig synlige dummyer i startfasen av dette.

Men, det ble en slags kombinasjon, da, - av trening på vilt og signaler.

Muligens av latskap, men jeg trente felt til slutt. Så fikk jeg litt enkel melngdetrening på begge damene på opptak og innkomst med vilt. Synes jeg ser at Petra er mer spontan og har bedre opptak når hun vet det ligger flere ute.

Ellers er det vakkert om dagen. Deilig vær, med passe temperatur og grønt, kombinert med begynnende modning på kornet. Høsten nærmer seg, men da kommer også åpne jorder. Hver årstid sin sjarm, ja, - bortsett fra vinteren, da, selvsagt!