06.11 A-prøve kurs, teori og dummytrening

A-prøvekurs, - teori og dummytrening

Etter frokost begynte vi kurset inne med litt gjennomgang av A-prøver og tanker om trening. Første tema var korrigering av diskvalifiserende feil. Vi har en tendens til å bli handlingslammet hvis hunden piper eller knekker vilt. Mens, hvis den gjør noe mindre alvorlig, reagerer vi gjerne mer spontant.

Litt prat om B-prøver og WT, - som kan fortone seg mer som sirkuskunster, sett opp mot hva som faktisk skjer og hva en som hundefører gjør på en praktisk jakt. F eks ville en i en praktisk situasjon aldri holde på med lange vanndirigeringer over et vann, men heller plassere apportører rundt hele vannet, ha radiokontakt og sende den hunden med kortest avstand til fuglen. En ville heller aldri ha funnet på å sende hunden ut på et stort fritt søk, men gå sammen med hunden på ettersøket. Ha kontroll på hva som er søkt av. Særlig det frie søket og “uvane” med å løpe stort og vidt kan rett og slett være ødeleggende mtp A-prøver.

Noen erfarer at hunden er mer tilbøyelig til å pipe hvis en strammer opp på lydigheten, f eks foten. Det kan skyldes at vi ikke helt har nådd gjennom til hunden. Ellers fungerer korrigering dårlig når det koker i førerens hode. En dårlig idé å korrigere hunden når vi selv er stressa og sint. Bedre å korrigere mens vi selv fortsatt er rolig. Få ned hundens sinnsstemning på forhånd. Være litt bestemt i “oppvarmingen” i forkant av et treningspass. Være lugne og ha stor “pondus”.

Viktig å gi hunden arbeidsro, ikke klappe og stryke på den uavlatelig.

Litt om det svenske KKL ift det danske Åpen A. For å være med på KKL kreves kun 1BK fra B-prøve, mens en for åpen A krever 1AK. Dette gjenspeiler vanskelighetsgraden. Et KKL kan arrangeres med bare to-tre hunder, mens det i Åpen A typisk er 12 hunder på to dommere.

Hvordan oppfører en seg så når en kommer til en A-prøve? Hunden får vente i bilen mens en selv går rundt og hilser på alle som er til stede av skyttere og andre. Tross alt er vi som prøvedeltagere helt avhengig av deres hjelp i arrangementet. Høflighet er viktig.

Ikke ta bilder uten å spørre om lov. Ikke alle grunneiere og skyttere synes det er greit å få bilder av seg selv og eiendommen utover FB og blogger.

Å holde linja handler om sikkerhet når skyttere går med skarpladde våpen og skal kunne skyte til alle kanter. Hvis en er ute av konkurransen, betyr ikke det at det bare er å dra hjem. Det kan hende arrangøren har regnet med at en stiller som apportør på ettersøk. Så, prøveleder må spørres før en kan dra hjem. Og så må en vente til det er pause/lunsj, og ikke traske gjennom terrenget midt under jakta.

Viktig med diskret bekledning. Spesielt ender er vare og reagerer på lyse og sprakende farger.

Så må en kunne avlive fugl selv!

Ellers ble vi oppfordra til å dra utenlands og konkurrere, få erfaring. I Danmark finnes Retrievernes Jakthundeklubb http://rjk.dk/ Deres konkurranser er også åpne for hunder registrert i de forskjellige kennelklubbene. Men en må følge deres merriteringssystem.

Trene en hund for A-prøve er enklere enn for B-prøve. Oppgavene bedømmes som A- og B-apporter. Eventuelt E (eliminated). Det er selvsagt A en vil ha. Så kan igjen A graderes i pluss og minus. Og en kan også få “knock down” eller “knock up”.

Alt dette bevarer dommerne i sine bøker, en får ikke utdelt noen skriftlig kritikk. Og bedømmelsen har med utførelsen av oppgaven å gjøre, ikke vanskelighetsgraden. Når en er fersk på A-prøve ønsker en seg gjerne enkle oppgaver. Er en dreven ønsker en seg de vanskelige, sånn at hunden kan “skinne”.

Hva er eyewipe? Begrepet har en noe snevrere betydning enn det folk av og til feilaktig bruker. Her dreier det seg om at en hund har blit sendt og lett i et område uten å finne. Så blir en annen hund sendt til samme sted og løser oppgaven. Det er altså ikke sywipe hvis de ikke leter på samme sted.

Det går an å få førstepremie uten å få Cert. Med ett Cert og 2 CK blir hunden A-prøve champion. Evt med to Cert. Certet går til den som ikke er Champion fra før, - dvs i retrieverklubbens prøvesystem. Retrieverjaktklubben deler ut certet til beste hund uansett om den er champion fra før.

Litt om å tenke langsiktig under en prøve. Hvis hunden piper uten at dommeren oppdager det, er det bare å lure seg selv/tenke kortsiktig å fortsette prøva. Det beste er å bryte! Altså ikke gi hunden den erfaringen at det er lov å pipe. Dessuten viktig å ta hensyn til de andre ekvipasjene på linja. Avklare med prøveleder, og gå bort til publikum etter å ha forlatt linja.

---

Så var det ut og trene. Vi begynte med gjerdehopping på sauebeitet like ved huset. Litt forskjell på hvordan hundene klarte seg her. Petra er vel ikke den mest elegante hopperen, men hun forserte i hvert fall gjerdet på ønsket sted, og løp ikke langsmed.

Etter lunsj dro vi avgårde til et jorde i nærheten. Her trente vi med to og to ekvipasjer og to tennisballer som ble kasta samtidig i nærheten av hverandre. I første runde skulle hunden hente den første og i andre runde den andre. Skulle altså trene stopp.

Ellers fikk vi et tips ift handling - ikke bevege oss fra utgangspunktet etter å ha sendt hunden, med unntak av et skritt til siden ved sidedirigering. Hunden navigerer jo ift hvor den har løpt fra og bruker oss som referansepunkt. Vi hjelper altså ikke hunden ved å flytte oss rundt, men gjør det tvert imot vanskeligere for hunden.

Siden erfaringen ut fra handlingen på tennisball-øvelsen var at hundene var dårlig på sidetegn tok vi en runde med sidedirigering. Én og én ekvipasje fikk gå langs jordekanten og legge ut på tre steder. Det siste stedet la vi ut to stk. Så skulle hunden sendes rett fram, på det første området. Når det var henta der ble den sendt rett fram på nytt, stopp, så dirigeres til venstre. I neste runde ble den sendt på område nr 2, som nå var tomt. Stopp og så til venstre. Til slutt kunne en så sende helt fra det første til det siste området.

En kan bruke de samme områdene hver gang og f eks trene venstre en uke. Så høyre en uke. Kan også trene back på samme måte, da gjerne med noe terrengskifte mellom områdene.

Oppsummeringen for Petra var at hun hadde litt lurvete avlevering, men bra stopper. Også var det litt vanskelig for henne å slippe områdene. Fristende å søke innover i buskaset.

Kveldsmørket innhenta oss etterhvert og det var tid for å komme seg tilbake til B&B og spise hyggelig middag i fellesskap. En trivelig kveld med god prat.

05.11 På kurs i Sverige

Vi var åtte damer og åtte hunder som la i vei i fire biler på vei mot Sverige, Moheda i dag. Vi skulle altså på A-prøve-kurs hos Birgitta S.W. og bo på hennes Bed&Breakfast.

Ankom til litt ulike tidspunkt, men til slutt var hele gjengen samla i den ombygde, flotte bygningen, som tidligere var driftsbygning. Nå er det kennel i den ene enden og overnattingssted i den andre.

At hunder var velkomne inn var det ingen tvil om.

04.11 Hundevakter

Etter to dagers tur med jobben til Gøteborg, plukka jeg opp Petra på kvelden. Carmen skal få være borte hjemmefra noen dager til, siden Petra og jeg skal på kurs. Veldig glad for at folk er så greie å passe hundene mine, det er gull verdt! Særlig er det jo litt ekstra med Petra som både er over gjennomsnittlig intens, og dessuten har sykdommen sin som må tas hensyn til.

Petra hadde visst vært voldsomt aktiv hos hundevakten og ikke akkurat vært rolig innendørs. Kjenner jo igjen dette fra hun var yngre, men synes hun har blitt ganske flink til å roe seg når hun er hjemme. Ikke like flink borte, altså.

Da vi kom hjem var det tydelig at hun var i underskudd av søvn. Lenge siden jeg har sett henne SÅ utslått tidlig på kvelden. Hun slokna og sov i timevis på samme stedet - i biabedden sin.

02.11 Bilvask

Sist jeg hadde bilen på innvendig vask var vel i februar eller noe sånt. Han som ekspederte meg var veldig alvorlig da jeg henta bilen. Han formante meg om at jeg ikke måtte vente så lenge til neste gang den ble vaska innvendig.

Jeg tok ham altså på ordet og venta ikke 4 år denne gangen... Og, ganske riktig, i stedtn for å bruke over 2 timer, brukte de nå ca én time. Veldig bra med en velduftende og avfallsfri bil. Fri for hår blir den selvsagt ikke, men det er vesentlig redusert mengde hår, i alle fall.

Mens de vaske gikk Petra og jeg en tur i Ski sentrum og trente fot og ro. Satt blant annet med henne i fanget på en benk på jernbanestasjonen der veldig mange tog kom og gikk. Greit for Petra å få litt byopplevelser for en gangs skyld.

Hun krølla seg sammen til en ball i fanget mitt. Eller lå på ryggen med bena til alle kanter. Mange forbipasserende trakk på smilebåndet og jeg tenkte for meg selv at du verden så kontaktskapende det er å ha hund. Og så mye glede det gav mange mennesker bare å passere oss.

En eldre kar gjorde mer enn å passere, han bare måtte bort og klappe litt på Petra. Så kom han med en beskrivelse av henne som jeg aldri har hørt maken til. Han kalte henne for en “superb” hund, - flere ganger brukte han samme begrepet.

Til slutt tikket altså sms inn om at bilen var ferdig og vi gikk fot tilbake til bilvasken. Og dro for å hente Carmen hos en hundevakt med både hund, barn og en katt. Der hadde Carmen hatt en annerledes kveld og var sliten og fornøyd. Takk for hjelpen!

Tar for øvrig med et bilde som er bidrag til en konkurranse hos Vom og Hundemat. Følgende er teksten til bildet: Carmen velger laks aller mest, Petras mage synes Digestive er best. For begge er V&H en fest! Så får vi se om vi vinner.....

01.11 Herlig høstdag i november

Nydelig vær i dag og nok en flott høstdag. I dag starta vi trening tidligere, og det var bedre fotovær enn i går.

Vi begynte med å påvirke et område på andre siden av et steingjerde og videre på andre siden av et jorde. To terrengskifter, altså. Bytta på å kaste markeringer for hverandre. Etter at hundene hadde fått henta noen markeringer hver, la vi ut et felt i det samme området.

Poenget var altså å få trent feltsøk hvor hundene først skulle over et område, inkludert terrengskifte før de begynte å søke.

Petra var supermotivert til å gå ut og søke felt, gang etter gang. Også etter at det ble kasta forstyrrelse i en annen retning, som hun altså ikke skulle hente.

På slutten tok vi altså fram viltet. Veldig fornøyd med Petras viltbehandling. Det har tydeligvis hatt suveren overføringsverdi at hun har blitt god på opptak og avlevering av dummy. Funker på samme måte med kaldtviltet.

Håper det funker like bra på jakta til helga.....

Petra fikk vente i bilen mens jeg tok en økt med Carmen.

31.10 Fellestrening og middag

Jeg har en fin hobby. Ikke bare får jeg vært masse ute i frisk luft og holdt på med en artig aktivitet med hundene mine. Men, jeg har også et stort sosialt nettverk og har fått masse venner gjennom hobbyen.

Idag var vi et par stk som først møttes til trening, og så var jeg invitert på middag. Veldig hyggelig.

Carmen fikk vente i bilen, mens jeg tok med meg Petra ut i terrenget. Vi gikk på et stort hogstfelt og la ut et søk med canvasdummyer først. Merka hvor vi hadde lagt ut. Så gjentok vi søket med pelsdummyer. Og helt til slutt begrensa vi feltet litt og la ut de tre viltene vi hadde, kanin, and og fasan.

Var kjempefornøyd med Petra, som hadde bra opptak og avleveringer, både på vilt og dummy. Det var bare ved én anledning hun tøysa litt med avlevering, og det var når en av gjenstandene hun fant ikke var en vanlig dummy, men en ganske stor og myk ball.

Etter treningen trakk vi altså inn og hadde en hyggelig middag, med slitne hunder sovende rundt i alle hjørner.

29.10 Jula er i gang igjen

Etter to dager med trim - sykkeltur og én dag med fremmeadsendinger i halvmørke på jordet, var det tid for mer organisert hundeaktivitet - sesongen for innetrening er i gang. En hyggelig vinteraktivitet.

Jeg satte igjen en av hundene på et teppe ved sekken og gikk fot rundt med den andre. Så bytta jeg hund. Veldig god trening på ro, sitt og bli, fot. Og godt å være inne i lyset i denne mørke og kalde årstida.