Tid for cup igjen og som vanlig gikk jeg med Carmen først.
Vi skulle gå 6 stk på linja og det ble kasta til høyre og til venstre for linja, omtrent parallelt med oss. Vanskelig å se markeringene, altså. Også fordi kasteren var uerfaren, sånn at mange av kastene gikk rett fram og ikke opp i lufta.
Men, elitehunder skal en kunne dirigere om de ikke ser hvor noe lander. Og lett skal det jo ikke være i denne klassen. Dessuten er det fantastisk at folk stiller opp som medhjelpere og arrangører. Så å klage på dårlige kast synes jeg ikke har noe for seg.
Hver hund skulle til sammen hente 3 dummyer, og det var de hundene på venstre side av linja som var i arbeid. De på høyre side var passive.
Carmen hadde to greie apporter, den ene hjalp jeg henne litt på. Så var det en hvor hun svima veldig, tror hun drev med noe helt annet enn å lete dummy. Men, vi fikk 15 poeng av dommeren, noe jeg synes var snilt bedømt.
Og siden noen av de som lå godt an fra før ikke møtte denne kvelden, er Carmen faktisk nå oppe på andre plass, 2 poeng etter hunden som leder.
Så var det Petras tur. Oppgaven var dobbeltmarkering og vi var to og to ekvipasjer ine til bedømmelse. Vi trakk om hvem som skulle begynne og Petra og jeg skulle være nummer 2.
Dermed var det å gå fot til en venteplass og stå passive der. Allerede der kunne det jo ha skjært seg for Petra, men jeg prata litt med henne og hun satt fint ved fot.
Vår tur. Petra gikk greit fot fram til anvist sted og satt pent og venta. Jeg sendte henne på den sist kasta. Hun lette veldig lenge og jeg gjorde vel et lite forsøk på å hjelpe henne underveis. Heldigvis fant hun ikke feil apport i all sin leting. Hun kom hjem og tok en liten æresrunde, men jeg fikk den i hånd.
Da jeg sendte henne på den først kasta var hun rett ut til riktig sted, hang en anelse over dummyen, hjem, en liten æresrunde og leverte i hånd.
Under premieutdelingen sa dommeren at han bedømte hver dummy for seg. Med andre ord fikk folk poeng selv om de bare fikk hjem den ene dummyen. Dermed tenkte jeg for meg selv at den første apporten nok gav lite poeng, mens den hun henta sist burde kunne gitt minst 15 poeng, sånn isolert sett.
Ble overraska over at vi bare fikk 4 poeng, og lurer litt på om et 1-tall kan ha blitt skylt bort i regnet….? Men, uansett spiller det liten rolle i den store sammenhengen. Petra ligger uansett langt ned på lista, hun fikk jo 0 forrige gang.
Og jeg er fornøyd med innsatsen hennes. Etter alt surr som har vært, synes jeg avleveringen var ”innafor”.
I dag holdt vi til på et inngjerda hestebeite. Vi starta opp med jaktlydighet - gå fot i sikk-sakk mellom de andre som stod på linje.
Konklusjonen etter fotgåing både i går og i dag var at hundene klarte seg greit så lenge det ikke er påvirkning. Men, når det kommer kast og fristelser, gikk det dårlig med foten på alle sammen. Hjem og trene mer. Og hjem og trene riktig. Vendinger. Konsekvens.
Så var vi over på apportering. To og to hunder på linja. Det ble lagt ut dummyer i et område. Som ellers på kurset gjorde vi det sånn at hundene fikk se én markering. Så snudde vi oss rundt mens det ble lagt ut flere. Dette er altså en måte en kan gjøre det på med unge hunder for å unngå at de fristes til å bytte.
Vi snudde ryggen til området og gikk oppover beitet. Det ble kasta markeringer som hundene henta.
Så var det å snu helt om og sende hundene ned til området. Petra overraska meg med å løpe veldig direkte ned til området uten å la seg hefte med all ferten som var på vei ned av de markeringene som hadde vært kasta.
Tid for gjerdehopping. Her var det litt forskjeller på hvor kjapt hundene tok det. Noen hadde dessuten prøvd dette før, mens det var helt nytt for andre.
Petra var den eneste som ikke fikk det til, i første omgang. Vi løfta henne over noen ganger, både med og uten dummy i munnen.
Så hadde vi pause på sekken etter å ha lagt ut dummyer på den andre siden. Alle fikk prøve å sende over porten igjen. Og, du verden, denne gangen hoppa Petra over helt uten hjelp. Det var akkurat som hun hadde sittet og fordøyd inntrykkene i pausa.
Etter lunsj fortsatte vi lenger ned på beitet. Det ble lagt ut ett område i noe buskas, og ett på den andre siden av bekken. Og vi gjorde det altså sånn at hundene ikke fikk se på alle kastene til områdene.
Så jobba vi to og to, de andre stod på linja. De to ekvipasjene fikk gå fot et stykke fram og se at det ble kasta en markering til et tredje område. Så skulle de gå tilbake til linja. Én sendte på kastet og én over bekken.
Petra klarte seg bra på foten og også på markeringen i buskaset. Så skulle hun over bekken. Da var det få igjen og hun lette uten å finne. Kom tilbake over bekken og jeg fikk beskjed om å stoppe henne. Jeg tror faktisk jeg stoppa henne 3.4 ganger og hun hadde noen FANTASTISKE stopper. Om igjen og om igjen smalt hun ned i bakken.
Jeg må bare si at jeg er veldig fornøyd med måten jeg har trent stopp med Petra. Det er akkurat som Birgitta sier - det er mulig å hjernevaske dem på dette. Petra utmerker seg jo ved å være mye ulydig og ikke vise stor respekt for meg. Men, stoppe, det kan hun. Eller kanskje ”må” hun, siden hun har blitt hjernevaska på det siden hun var 10 uker.
Petra fikk til slutt et kast over bekken, sånn at hun fikk erfart å hente noe på andre siden.
For øvrig hadde hun en episode da hun knalla og føk inn i buskaset som var det området vi ikke hadde vært i enda. Fikk heldigvis tak i henne ganske kjapt.
Vi hadde enda en runde hvor to og to jobba. Den ene skulle sendes på området i buskaset og den andre på et søk som var laget hvor apportene var gjemt godt.
Petra klarte både området og ikke minst søket (hun lette fantastisk iherdig), men avlevering av tennisball ble altfor vanskelig for henne.
Jeg hadde jo på dette tidspunkt belønne henne med at hun fikk holde i en tennisball som jeg ikke slapp taket i, og hun begynte vel å synes at den ”belønningen” ble for kjip etter hvert.
Videre gikk vi til et hogstfelt hvor hundene først fikk en lang markering oppå beitet på andre siden av hogstfeltet. Så sendte vi på nytt på en fremmadsending. Og helt til slutt fikk hudene apportere på vann. Der rista Petra seg, men jeg oppfatter ikke at det er noe stort problem med risting på henne.
Får vi bare kontroll på avleveringen som sådan, så kommer hun til å levere like greit fra vann som på land.
Etter at kursdeltagerne var reist, gikk instruktøren og jeg en tur i hogstfeltet med hennes hunder og med Carmen. Så fikk de løpe litt og vi hadde også noen apporteringsoppgaver. Blant annet fikk Carmen vist hvor lekende lett hun hopper gjerder.
Vel, det var på tide å begi seg på hjemveien. Mange tanker i hodet etter helgen. Hovedsakelig om Petra og alt rundt henne.
Som med Carmen, tror jeg mye med Petra er avhengig av meg og min selvsikkerhet (eller mangel på sådan). Men, hun er ingen lett hund, jeg får ikke ”hjelp” av noen vekhet der i gården.
2 uker siden sist jeg var på Odals Verk på kurs - da med Carmen. Denne helgen var det Petras tur.
Etter å ha fått installert meg på rommet med en av de andre kursdeltagerne, og satt Carmen bak en kompostgrind, var det tid for kursstart.
Begynte med å snakke litt om konsekvens når vi gir en kommando. Hører ikke hunden inni stua, kan vi i hvert fall ikke regne med at den hører på 100 meters avstand.
Vi starta opp med litt jaktlydighet, blant annet fot. Petra klarte seg ganske bra så lenge det ikke var introdusert noen forstyrrelse. Straks det ble kasta en dummy (de ikke skulle hente) ble det litt verre å gå fint fot.
Så skulle de få hente apporter, da, og dermed var Petra-showet i gang. Hun ville ikke komme hjem med dummyen. Istedenfor å følge etter henne gikk jeg i fra henne. Ganske lenge, bare snudde hver gang hun tok meg igjen. For hun tok meg jo igjen, hun fulgte etter meg kjempelenge med dummyen i munnen. Og fikk lavere og lavere kroppsholdning, ble usikker på hva jeg drev med. Til slutt kunne jeg bare snu meg og fikk dummyen rett i hånd.
Hm. Draleka funka liksom ikke til belønning. Ikke tvil om at hun liker ball-belønning bedre. Men, så er det det at det blir så mye ”greier” for å få tak i den ballen igjen. Antagelig bør jeg skaffe meg ball i snor, - så går det an å kaste, men få tak i den igjen.
Etter lunsj ble det snakk om skudd. Ikke nødvendigvis ha så mye kast i fm skudd, - det får hunden så høye forventninger av. Men, fint å bruke skudd til å vitre opp områder med. Skyte en sirkel i bakken.
Vi hadde en runde med ”hjulet”. Hunden i midten og satte opp fire dummyer i en sirkel rundt. I første runde skulle hunden ta inn én etter én dummy. I neste runde satte vi dummyene ut igjen. Petra rampa selvsagt da det ble hennes tur. Så fikk hun meget bestemt beskjed om at hun ikke bare kunne fyke av gårde og hente feil, og skjerpa seg litt etterpå.
På denne øvelsen er det enklere for hunden hvis vi roterer MOT klokka, så blir ikke hunden nærmest den dummyen den nettopp har henta og ikke skal hente når vi altså går videre i øvelsen.
Å trene sånn på nært hold, og hunden ser dummyen, blir en form for ”hjernevask” på tegnet vårt. Hunden får tillit til at der vi peker ER det noe å hente. Så, kan vi utnytte det når det blir en ukjent apport hunden skal hente. Den er vant med å stole på tegnet vårt. Vi kan trene ved å ha et fast sted vi legger ut dummy og sende hunden dit hver gang vi er på tur.
Hjulet kan utvikles videre ved å sette opp flere dummyer på rad utover i de forskjellige retningene. Så kan hunden sendes på den nærmeste først og så utover og utover. En kan også varierer med å kasta markeringer på utsiden av hjulet og så sende annenhver gang på markering og på de som er satt opp i hjulet.
En annen måte å trene på kan være å bruke en vei (som er såpass bred at det ikke blir FOR vanskelig. Sette opp en rad med dummyer på hver side av veien. Forlage at hunden skal holde seg på den siden vi har sendt den ut på.
Så trente vi litt nærsøk. Begynte med å teste ut om hunden forstod nærsøkssignalet. Det gikk opp for meg at det var lenge siden jeg hadde trent nærsøk med Petra. Men, hun utmerka seg ved å smelle nesa i bakken i det øyeblikket hun hørte fløyta. Så var det over til den praktiske øvelsen - et lite søksområde som var vitra inn med skudd. Det var tomt, men instruktøren snek ut en ball når hunden hadde lett litt. Hvis hunden gikk ut av området og så kom tilbake, skulle vi blåse søk på nytt. Være klar og skryte med det samme den satte nesa i bakken.
Du verden, som Petra søkte! Fint tempo, uten å springe rundt, iherdig og utholdene. Virkelig flotte søksegenskaper. Men, så fant hun ballen og da var det slutt på de gode taktene, hun ville jo ikke avlevere. Jeg gikk fra henne, gikk og gikk, flere runder rundt et bygg. Tydelig at det å avlevere tennisball var enda vanskeligere enn å avlevere dummy….
I neste runde var vi to ekvipasjer av gangen. Det ble kasta to dummyer - en på/over vann og én opp på neste ”platå” på plenen. Petra henta fint, og avleverte fint når hun fikk tennisball som belønning. Det ser ikke ut som om hun har noe stort problem med at hun trenger å riste seg. Det gikk lang tid etter hun hadde avlevert til hun rista seg. Avleveringsutfordringer har ikke med vannet å gjøre - med andre ord.
Til slutt trente vi litt på å forsterke ut/gå-signalet, og at hunden skal forstå at det betyr å øke avstanden til oss, også når den har ryggen til oss. Sitt og bli til hunden. Markering foran den, også på andre siden av hekk. Vi gikk bak hunden og kommanderte gå. Kan utnytte dette senere, når hunden er på vei ut til en oppgave. Legge på en kommando i fm terrengskifte.
Petra fikk slappe av på rommet mens jeg gikk en kveldstur med Carmen. Så var det middag og festlig lag sammen med de andre kursdeltagerne.
