Riktig rekkefølge. Altså trim først, så trening. Det ble en mil med hver av hundene ved siden av sykkelen. Jeg sykler alltid med Petra Sandpapir først. Så sparer jeg Carmen Fløyel til slutt. Den første sykkelturen lugger det altså skikkelig til alle kanter. Framover, bakover og til siden. Til tross for at Petra har løpt ved siden av sykkelen i et år har hun fortsatt ikke lært seg å løpe jevnt og fint. Selv om jeg selvsagt tar hensyn til kroppsbygningen hennes og sykler vesentlig saktere enn jeg gjør med Carmen.
Så er det altså som fløyel å sykle med Carmen etterpå. Det vakre, elegante travsteget hennes er som å se på en travhest. Og hun holder akkurat passa avstand til sykkelen, og ser dessuten ut til å ha stor glede av løpeturen.
Etterpå var det tid for trening. Petra først. Vi gikk litt fot først, på veien til kabelgata som var dagens treningsområde. Så fikk Petra prøvd seg på lange fremmadsendinger etter at vi hadde gått ut og lagt synlig.
Å løpe langt rett fram var tydeligvis kjempeenkelt for henne. Men, hun tøysa litt med avlevering i begynnelsen. Mista litt fokus pga andre spennende ting i terrenget. Så ble avleveringen bra, men hun for av gårde på egen hånd etter å ha avlevert. Viktig å holde fokus og forlange at hun ble sittende pent, altså.
Avslutta med noen markeringer inn i skogen, noe Petra syntes var kjempegøy. Jeg mistenker at det er søksdelen av apporteringen hun liker aller beste, ikke det å komme hjem og avlevere. Lete i busk og kratt og bruke luktesansen, det er nok favoritten…
Fot tilbake til bilen, etter å ha lagt ut en skjult oppgave for Carmen.
Så var det Carmens tur. Jeg trente mye i denne kabelgata da Carmen var yngre. Mistenker at hun huska det, for hun bare spurta i stor fart langt av gårde. På tross av forstyrrende kast både til høyre og venstre før jeg sendte henne.
Så fikk hun etterpå hente forstyrrelsene, i tillegg til at hun fikk noen markeringer.
Følte meg ganske fornøyd med dagens innsats da jeg kom hjem etter fem timer ute med hundene.
Dagens bilde er av sakura-treet mitt. Det viser seg at bladene kommer samtidig med blomstene. Likevel er det jo vakkert, da!
I dag var det meldt masse regn og Yr holdt hva de lovet. Fin mulighet til å gå tur i skogen og ha den ganske for seg selv, tenkte jeg. Ikke mange andre ute i sånt grisevær.
Dermed ble det 1,5 times skogtur, hvor jeg bytta på å ha én hund løs og én ved fot. De fikk altså en god del fot-trening hver seg, og det med forstyrrelse av den andre hunden som løp omkring.
Petra var som vanlig ekstremt hektisk og intens i begynnelsen.. Men, etter hvert lugna hun seg veldig, og det på tross av Carmen som tusla rundt.
Ellers var dagens dårlige opplevelse at Carmen gjorde utfall mot en hund vi møtte. Sånne møte-situasjoner synes jeg i grunn bare har blitt verre ettersom årene har gått med Carmen. Hun er jo modigere enn hun var som yngre, og tør nå løpe bort til hva som helst av hunder.
Det var ikke så mange steder jeg kunne gjøre av meg, siden vi møttes på veien mellom to nysådde jorder. Og godbit-foring til tross Carmen rev seg rett og slett løs og løp av gårde med kobbelet på slep. Bort til det som viste seg å være en 6 måneder gammel Dobermann hannhund. Eieren husja henne unna og jeg fikk jo greit tak i Carmen igjen,
Vi ble stående og prate litt og ingen av hundene virka noe redd for hverandre.
Carmen ”gjør” jo aldri noe mot den andre hunden i sånne situasjoner, annet enn å skremme den på hennes vei bort til den. Når hun vel er framme, vil hun bare sjekke ut hva den fremmede er. Og i dette tilfelle viste det seg at den digre hunden hun så på avstand bare var en liten ”drittunge”, når hun altså fikk undersøkt den nærmere.
Skikkelig flaut når ens hund oppfører seg sånn. En kan jo ikke annet enn beklage…..
Deilig med langhelg, og masse hundetrening. I dag fikk Carmen være hjemme etter to veldig aktive dager, og Petra fikk være med på den grøfta myra på Ås med seks andre ekvipasjer.
Vi delte oss i to grupper. Vår gruppe jobba med feltsøk. Vi delte oss igjen i to grupper, sånn at vi var to på hver gruppe. La ut ett søk hver. Så fikk hundene søke av på egen hånd, før vi la ut på samme sted til neste hund.
Etter at begge hadde prøvd, bytta vi område. Dermed fikk de fire hundene ett søk hvor de hadde sett det bli lagt ut, og ett søk som var helt ukjent.
Søket min gruppe la ut var i et ganske åpent område, men vi brukte kamofargede dummyer, det var ikke så lett å finne dem. Petra lette og lette, men fant bare tre-fire av åtte. Hun holdt seg mest i nærområdet, og kom seg ikke ut i hele dybden.
Søket de andre la ut var i lyng, dessuten med et par nedgravde tennisballer. Du verden , så nøye Petra søkte. Virkelig grundig i lyngen. Hun fant en tennisball og da fikk jeg litt problem med å få den tilbake.
Når hun ble sendt ut på nytt, var hun veldig opptatt av området der hun hadde funnet ballen, klarte liksom ikke å slippe det. Jeg gikk derfor litt ut i feltet med henne. Hun fant til sammen 3 stk i dette feltet.
Tror nok at vi når vi trener feltsøk framover skal legge bare ytterst, sånn at hun får litt erfaring på at hun må langt ut for å finne dem. Men, du verden for et søkstalent hun er!
Etter en pause gikk vi alle syv ekvipasjen til samme sted - et åpent område i nærheten av det ene feltet. I dette området har jeg trent noen ganger før, men nok ikke akkurat på denne årstida Senere på året er det nemlig temmelig høy vegetasjon her, nå hadde det foreløpig ikke fått grodd opp.
Delte oss i to lag, og gjennomførte oppgaven ett lag om gangen. Petra og jeg var på det første laget. Vi la igjen dummyer ved et tre og gikk walk up bortover. Kasta markeringer for hverandre. Tanken var å få mye fert området vi gikk gjennom, for så å snu oss og sende tilbake til treet. Da måtte jo hundene gå over gamle vitringer og til dirigeringen.
Det ble mye tøys med Petra fordi hun av alle ting fant et fuglelik når hun skulle ut og hente markeringen. Hun spise og tygde og ville jo selvsagt ikke komme hjem med fangsten. Etter hvert var flere engasjert i å få tak i henne, noe vi til slutt klarte med litt tennisball-lokking.
Sukk! Helt ute av hånd, altså. Hun har jo mengdetrening på at jeg prøver å unngå hun skal spise døde dyr og dritt som hun finner.
Noe bra og noe dårlig i dag, altså.
Hjemme igjen var det tydelig at Carmen var kjempetrøtt. Hun hilste litt, men gikk så og la seg igjen. Og det var generelt ganske så ”tyst i fjøset” resten av kvelden. Passa greit siden jeg fikk middagsgjest og dessuten hadde et prosjekt med ettersåing av gressfrø på den såkalte plenen min.
Det har vært en kjempefin langhelg. Hundetrening tre dager til endes. Sosialt lag tre kvelder på rad.
Så var det altså tid for dag 2 av jakttrenings-bursdagsfeiring. Vi møttes på en P-plass og dro av gårde med sekk og utstyr i dag, til et avsidesliggende tjern, - med myrlendt rundt. Med andre ord et sted ”ingen andre” drar til, i hvert fall ikke før det er sopp/bær-tid.
Til sammen hadde vi med oss fem hunder, og de fikk gå i bånd opp til vannet. Jeg hadde mine i sele og må si at jeg synes det er fryktelig slitsomt. Dvs Carmen oppfører seg jo greit nok, men Petra er et helvete å ha meg seg i sele. Hun bare legger seg på og drar og drar og drar. Og det er jo IKKE fordi hun er lært opp til å dra med sele. Hun har aldri vært med på skitur, og på sykkeltur drar hun heller bakover og til siden enn så mye framover.
Men, i hvert fall fikk hun ikke erfaring på å gå stygt i (hals)bånd, da… Men, du verden så slitsomt med den voldsomme framdriften hennes. Noen ganger ønsker jeg meg en whippet å gå tur med isteden.
Framme ved tjernet lagde vi stamplass på ett sted og trente et annet sted. Dermed kunne vi spare de hundene som venta på tur for alt for mye stress. Så gikk vi fram og tilbake og bytta hund etter hvem som skulle trenes.
Hunden til jubilanten trengte å trene avlevering fra vann, så vi hadde mange oppgaver hvor vi forsiktig fikk lempa ut dummyen i vann, kort fra land, sånn at hunden bare måtte så vidt uti og bli våt før den kom opp og skulle avlevere. Og sånn at det ikke ble så my stress med synlige kast på blankt vann. Avstanden mellom vann og eier ble øket litt etter litt.
Jeg var i grunn interessert i Petras avleveringer, lenge siden vi har fått trent på dette. Ville derfor prøve det samme med henne. Ble positivt overraska (etter en innledende tullerunde) over hvor fint hun kom rett hjem mange meter opp på land og leverte i hånd før hun rista seg. Hun fikk både godbit og draleke i belønning.
AK og EK-hunden fikk prøvd seg på hver sin blinde dirigering til den andre siden av vannet. Jo da, det måtte litt overtalelse til for å få Carmen ut i det kalde vannet. I neste runde kasta jeg en forstyrrelse - en artig gummifugl i vannet. Men, det ble for mye for Carmen. Hun hadde ikke lyst på den kalde svømmeturen en gang til, så hun spratt først rett opp i været ved siden av meg i forfjamselse, og så tok hun bare rennafart bak meg og med et enormt plask og noen svømmetak var hun borte hos forstyrrelsen før jeg fikk stoppa henne.
Nytt forsøk og nå var jeg skikkelig streng. Kasta forstyrrelsen på nytt og pekte veldig tydelig over vannet. Hun skjønte at hun ikke hadde noe valg og svømte over. Så fikk makkerhunden hente forstyrrelsen etterpå.
Jeg må jo bare le litt av Carmen også. Det var så åpenbart at hun skjønte hva hun skulle første gangen, men valgte å være ulydig fordi hun ikke ville svømme over.
Nye runder med BK-hundene og avlevering. Denne gangen gikk jeg med Petra fri ved fot, uten kobbel, bort til vannet. Tøft å gå bak en skytter, selvsagt, men hun ble ved fot. Og hun fikk prøvd seg på markering på blankt vann et par ganger.
Så var det tilbake til De lengskommede og dobbeltmarkeringer. Én på vann først, så en på land. Den på vann skulle hentes først. Vi fortsatte så med en jaktsti hvor det ble kasta flere markeringer inni skogen mens vi fulgte skytter. Noen skulle hundene hente og noen skulle vi hente selv.
Bare det å gå fot etter en ”skytter” på denne måten var heftig for begge hundene. Fin fot-trening.
På slutten fikk Petra prøvd seg på markering på land, langs vann. Det som var utrolig artig var at hun etter å ha plukka opp dummyen delvis tok vannveien hjem. Det var jo vannet som var en rett linje, men Carmen, og mange andre, ville jo selvsagt valgt kjappeste vei, nemlig stien på land, og absolutt ikke det kalde vannet. Men, vannelskende Petra syntes tydeligvis det var helt greit å få lagt inn en liten svømmetur på vei hjem med dummyen.
Så kom hun seg på land etter hvert. Riktignok tok hun en liten æresrunde bortom en medhjelper som hun nok lurte på hva drev med, men så kom hun rett til meg og avleverte i hånd uten risting. Herlig!
Samarbeidet, og ikke minst avleveringene, er altså vesentlig bedre enn det var. Men, det er mye intensitet, energi og galskap som skal tøyles på denne hunden. Dessuten er fortsatt ikke opptakene bra. Får bare håpe at hun med erfaring på hvor artig det er med nye oppgaver, får det enda mer travelt med å komme hjem.
Så var det å komme seg ned igjen, da. Og jammen var det fortsatt futt i fremdriften til Petra, En skulle liksom tro at energien var liten etter noen timer ved vannet, men, nei, da!
På kvelden ble det middagsselskap Jeg var så heldig at jeg hadde skyss med plass til begge hundene de få km til og fra. Seks hundedamer, fire av dem med retrievere. Vi fikk faktisk treretters middag, heldige oss. Veldig hyggelig lag og utrolig god mat. En særdeles vellykka dag, altså.
1. mai er en super hundetreningsdag. Da har en fri og ”alle andre” er opptatt med feiring av noe slag, så det er enda bedre plass i skog og mark enn ellers.
Denne dagen ble virkelig utnytta til det fulle og jeg var vel faktisk borte fra heimen i 12 timer.
Først gikk ferden til Sarpsborg på elitetrening. Fire ekvipasjer på myra, og vi begynte med å legge ut fire fremmadsendinger på en ”landtunge” ut i myra, sånn at hundene etterpå måtte passere flere terrengskifter for å komme seg dit. Fire forskjellige steder, og det gjaldt å få hunden til den riktige sløyfa.
Men, det første hundene fikk gjøre var å sitte stille på linja, mens de tobente også var helt stille. Én og en av oss gikk ut underveis og kasta en dummy, Så måtte vi huske markeringene og sende hundene til slutt.
Så var det tid for fremmadsending til det vi hadde lagt ut først. Dette viste seg å være såpass vanskelig, så vi gjentok øvelsen, denne gangen med to dummyer på hvert sted.
Tja, hva skal jeg si om Carmen. Kunne med fordel vært mer dirigerbar, ja. Og i dag var hun litt i spise-dritt-modus. Og det kommer jo ekstra godt fram hvis det blir litt vanskelig, sånn at noe annet tar oppmerksomheten.
Vi gikk videre og lagde oss en ”firkant” ute på myra, med dummyer i hjørnene. Selv stilte vi oss på langsidene og sendte til dels samtidig hundene til hjørnene. I andre runde først med markeringer i midten av firkanten.
Avrunda med noen markeringer ut i bløtmyra. Hundene ble skikkelig slitne etter hvert, det var jo tungt terreng å løpe i. Men, markeringer er i hvert fall svartfrøkna mi flink på!
Etterpå fikk Petra være med ut sammen med de andre ungdommene. Mest fot, og så noen enkle apporteringsøvelser. Siden begge mentorene mine var med ut på treningen, var det artig, også for dem, å observere at Petra og jeg er et bedre team nå. Rett hjem og fine avleveringer.
Jeg dro fra Sarpsborg akkurat i tide til å rekke fram til neste avtale - jakttrening på Ås. Grubla fælt på hvilken hund jeg skulle ta med meg ut. Egentlig var det Petra som hadde fått gjort minst i løpet av dagen. Samtidig så jeg for meg litt mulighet for kaos samtidig som det ikke var så lang treningsøkt vi skulle ha.
Dermed fikk Petra bli i bilen mens Carmen fikk være med ut.
Dette var egentlig dag 1 av 3-dagers bursdagsfeiring. En jubilant som hadde fått en helg med jakttrening i gave. Veldig artig å få være med på.
Vi fant oss en fin treningsplass i en kabelgate i gangavstand fra et par av de som var med på trening, blant annet jubilanten som var på besøk. Dermed kunne det nytes noe sprudlevann i skogen, for dem som ikke skulle kjøre noe sted etterpå.
Men, først en treningsøkt. Vi begynte med å stå på linje alle fire, så gikk én og én fram og kasta, hhv kasta og tok opp igjen en apport. Kun de to lengstkommede hundene skulle hente disse, de andre skulle bare være passive.
Videre lagde vi to områder, og hadde én som kasta og en som skulle hente markeringen. Så rullerte vi, så alle fikk gjort alle oppgavene.
Etter litt pause med mat, drikke og godterier, var det tid for noen dobbeltmarkeringer i litt vanskelig terreng.
Må dessverre si at Carmen ikke akkurat imponerte, hun var opptatt av å spise bæsj. Muligens var hun veldig sliten etter trening før på dagen, hvis jeg altså skal prøve å komme på en unnskyldning for henne…
Etter en 5 km sykkeltur med hver av frøknene, var det Petra som fikk resten av hundetiden i dag.
Vi starta med å gå fot langs vei og gangsti i retning skogen. Men, uten å gå inn den vanlige skogsveien. Vi bare fortsatte bortover fortauet. Som ellers roa hun seg etter hvert, men hun er en liten gåte. Selv om halen synker og hun blir lav og ”underdanig”, fortsetter hun med en veldig framdrift.
Vi gikk inn i et annet skogholt som er ganske åpent men med noe tett vegetasjon innimellom og en del trestammer som ligger på tvers.
Starta med nærsøk på bitteliten dummy. Tomt søk hvor jeg kasta ut når hun hadde lett en stund.
Så fikk hun være med ut og jeg la ut på andre siden av en trestamme. Det gikk greit, men så skulle jeg introdusere en forstyrrelse til siden og da gikk det ikke greit. Det ble bare tull, faktisk.
Dermed fant jeg ut at jeg heller skulle satse på å legge ut et par områder med god avstand imellom. Ett på hver side av to forskjellige trestammer. Og det gikk straks bedre.
Draleken har fungert helt etter hensikten. Nå er det sånn at det slett ikke er alltid hun er noe særlig interessert i den. Noen ganger venter hun heller på at hun skal få en ny apporteringsoppgave. Men, hun kommer stort sett rett hjem og avleverer flott, uten å vurdere å gjøre noe annet. Hun oppfatter det altså som belønning å få flere apporter , og det er jo akkurat det jeg ønsker.
Helt til slutt gjorde jeg et forsøk med en liten dummy. Det er ingen tvil om at vanskeligheten med å avlevere øker når dummyen minsker i størrelse. Så, for å avdramatisere dette med liten dummy gikk jeg rundt i terrenget og bare tilfeldig slapp en dummy uten at hun så det. Så løp hun omkring og helt tilfeldig fant en sånn morsom liten dummy. Første gangen løp hun litt rundt, men jeg bare snudde ryggen til, viste ingen interesse for henne. Da kom hun ganske kjapt bort til meg og ville vise den fram.
Med flere forsøk kom hun mer og mer direkte til meg med funnet sitt.
Siden hundene fikk hver sin mil ved siden av sykkelen går, ble det fokus på trening, og ikke trim, i dag.
Først var det Petra sin tur. En time i skogen, hvor 30 minutter var fot, 20 minutter apportering og 10 minutter Hopp og lek inkludert en svømmetur i en dam.
Hun var superhektisk da vi begynte på foten. Galopperte på stedet og så ut som hun skulle gå i oppløsning av stress. Men, hun roa seg mer etter hvert, heldigvis.
Apporteringen i dag var på et hogstfelt. Petra fikk prøvd seg på å krysse grøfter. Både på dirigering og markering. Jobba også litt med Gjøtterud-ritualet for utsending. Synes hun var riktig så flink til å vente på ”gå”, og til å sitte ved fot uten å reise seg opp før klarsignalet.
Petra i bilen og Carmen på trening. Mindre tid på fot, ingen Hopp og lek og for det meste apportering.
Hun fikk også prøvd seg i hogstfeltet. Jeg prøvde å lage en sånn ”nær” oppgave. Altså stilte opp dummyer i en sirkel rundt henne og bestemte hvilken hun skulle hente. Fikk det ikke helt til, - det virka ikke som hun så de oppstilte dirigeringsdummyene - hun bare løp rett forbi dem. Eller om de ble så nært at hun liksom ikke tok dem alvorlig.
Funka bedre å legge et par oppgaver på lemgre avstand, men ha smal vinkel.
Vi avslutta økta med markeringer, enkle og doble.
