Bilde tatt av på Fellestreninga
Hvert år arrangerer direktøren på jobben en gedigen julelunsj. Med hjelp fra noen fra hver seksjon er det produksjon av massevis av retter og gjerne med noen nye hvert år.
Kom ikke akkurat sulten fra jobben i dag, altså.
På kvelden var det tid for juleavslutning på innetreninga. Pepperkaker og kaffe. Og så ble det litt trening etterpå. Carmen fikk sitte ved sekken mens Petra fikk trene sitt og bli og fot.
Et lite tilbakeblikk fra bloggen de siste åra forteller at det ikke er vanlig for meg å kunne sykle med hundene i desember.
En av mange grunner til at jeg hvert år gruer meg til vinter og mistrives gjennom vinteren er at det er så vanskelig å få trimma hundene på noen fornuftig måte, - når jeg altså ikke går på ski.
Derfor gleder jeg meg stort over hver dag og uke som går uten skiføre. Ikke fordi at jeg ikke unner skientusiaster å gå på ski, - det må de selvsagt gjerne gjøre. Så vidt jeg har skjønt er det massevis av skiføre - til fjells. Jeg vil bare ikke ha skiføret hit til Ås.
Det var helt greit å overnatte i Sverige til i dag, og kjøre hjem i dagslys! Og ikke minst veldig hyggelig å få besøke Carmens oppdrettere.
Tilbake i Norge var det bare å bære ut av bilen og pakke ut. Alltid en ganske kjedelig jobb etter en sånn tur.
Og jammen hadde jeg treningsavtale på kvelden. Hadde det ikke vært for det hadde jeg nok ikke kommet meg ut.
Carmen var så heldig at hun fikk være hos yndlingshundevaktene sine mens jeg dro av gårde på fellestrening med Petra. Kveldens tema var lange fremmadsendinger. Også i dag hadde vi med en treningskompis med gode tips til oss. Helt suverent!
Det ble snakk om at i fm å legge ut områder kan en gjerne bare kaste én så hundene ser det, og så la medhjelperen legge ut resten etter at ekvipasjene har snudd seg. Så blir ikke minnet til hunden så sterkt, og oppgaven altså lit vanskeligere.
For øvrig starta vi med jaktlydighet. Jeg merka at Petra var superelektrisk etter å ha ligget til lading i bilen hele dagen. Så jeg starta litt forsiktig med å ha henne kobla til hun hadde fått løpt litt i fm oppgavene.
Hun fikk hente dummyer som var i busk og kratt i dag, og stort sett gikk avleveringene greit. Et par æresrunder ble det vel.
Artig å se at hun beina av gårde til den kanskje 150 meter lange fremmadsendingen. I neste runde gjorde vi det litt vanskeligere, siden en hund fikk en markering til siden og så skulle den andre hunden sendes på fremmadsending. Petra hadde førs hentet markeringen sin i buskene, så sett makkerhunden hente sin markering i buskene, før det altså ble hennes tur til å løpe rett fram på fremmadsendingen.
DET ble litt for vanskelig, så hun løp til høyre. Jeg måtte gjøre et par forsøk og gikk nærmere for hver gang. Da vi hadde kommet oss omtrent på høyde med det fristende markeringsområde, kikka hun utover og jeg kunne se at polletten ramla ned og hun skjønte hvor hun skulle.
En kjempefin treningskveld, rett og slett!
I går gikk dagen med til å kjøre de drøye 40 milene østover til Ärla. Jeg utnytta altså dagslyset til å kjøre i og rakk en liten tur ut på jordet med hundene. Før det var tid for fantastisk hyggelig og god middag hos Jill og Peter, med også Anita og Jörgen og et par andre gjester med.
For - i helgen var det nemlig tid for det årvisse kennelmesterskapet arrangert av Carmens oppdrettere - konkurransen blir avvikla som en Mock-trial. En liksom A-prøve med dummier istedenfor ordentlig jakt.
I fjor kom jo Carmen til finalen, men ble ikke plassert blant de seks beste, Hvordan skulle det gå i år…?
På de fire apportene som var i grunnomgangen var Carmen rett ut og rett hjem på tre av dem (ja, med unntak av en liten æresrunde før levering av den første). På den fjerde måtte jeg styre litt, det var vanskelig for meg å markere dybden på den. Men, Carmen hørte etter, så da kom den hjem også.
Og vi var blant de ni av 18 som gikk videre til finalen. I finalen røk hundene ut etter hvert som de gjorde feil. Carmen gjorde ingen feil og hang med. Hun hadde to virkelige flotte markeringer i vanskelig terreng. Løste det helt selv, lette kjempefint i området og kom hjem med dummy. Flere og flere ble slått ut og til slutt var vi fire igjen på linja, da dommerne lokka bøkene sine og vi gikk til pølsegrilling.
Da resultatene ble lest opp havna Carmen på en fin fjerdeplass. Og du verden så stilig premie vi fikk. Kalender med halvnakne menn, faktisk - thihi!
Tusen takk for en fin dag, folkens. Og gratulerer til Sara og Malva som vant hele greia!
Jeg var glad jeg ikke skulle kjøre helt hjem samme kveld, men hadde invitert meg selv til en overnatting hos Anita og Jörgen.
Artig å observere Carmen og Petra i kommunikasjon med flokken der i heimen, - den består av seks labradorer, en Dachs og to katter. Siden kattene er så hundevant, så oppfører mine hunder seg mot dem omtrent som det skulle være to hunder i flokken. Interessert uten å være overdrevent interessert.
Så, alt gikk helt fredelig for seg. Dvs kanskje med unntak av den unge hannhunden i flokken, - han fikk så ”øra flagra” innimellom¨. - når han ble for ivrig i sin kurtisering av de fremmede damene.
Én av flere grunner til at jeg hater vinter er at jeg er mørkredd. Da er det greit å ha venner som IKKE er det og som er lommekjent i skogen rundt her, også i mørket. Så, denne uka har det faktisk blitt to kvelder med fellesttur på frøknene mine.
Veldig greit å ha en alternativ måte å få trimma de på enn den kjedelige sykkelturen. Dessuten blir det jo en mental happening også når vi er på tur med en hel flokk. Og i skogen, som jeg altså ellers ikke tør å gå i. Mye mer interessant enn langs den samme gamle sykkelveien.
Litt ekstra interessant skulle det vise seg, siden det var slakteavfall å oppdrive i skogen. Selvsagt de to jakthundene - de gule labradorene som fant dette. Joda de er jo jakthunder de andre også, men det er noe spesielt med søkslysten til Wilma og Petra.
Vi var så heldige at vi fikk tilskudd til den vanlige Ås-gjengen på treningen i kveld. Alltid bra med noen nye innspill i treningen. Og et artig tema i kveld var dette med å lære hunden nærsøk i fart. Altså i motsetning til å stoppe hunden før vi gir beskjed om å søke.
Måten vi gjorde det på var å la de se vi vitra inn et nærsøksområde, også la vi ut én apport. Hunden ble satt i forkant av området og vi blåste nærsøk uten å vise med noen håndsignal. Tanken bak dette er at hunden har en tendens til å søke hjemover, sånn at det er lurt å få inn en vane med at de søker bak og rundt seg.
I neste runde lot vi dem søke uten at det var noe der, og kasta ut apporten i et ubevokta øyeblikk. Og her er tanken å gjøre de mer utholdende i søket.
Til slutt ble det kasta en markering lenger ut i området. Hunden ble sendt mot markeringen og en blåste søk underveis, altså ikke stopp før søk.
Med Petra ble det mye tull med apporteringen i dag. Synes jo det gikk bedre en periode, men vet ikke om hun fortsatt er prega av de par stille ukene da hun var sykmeldt og har mye ”lopper i blodet” eller om hun er inne i en vrang periode - siste ”krampetrekning” før hun blir voksen, liksom….
Uansett - åpne jorder er ikke det beste. Kanskje jeg skal være nøye på en periode at hun bare får hente i busk og kratt og aller helst at jeg skal stå litt skjult også. Sånn at de dårlige vanene kan viskes ut og hun kan få mengdetrening på vellykka apportering.
Men, hvor lett er DET å få til vintertid med manglende dagslys å trene i…..
Lånehundene ble levert tilbake i dag og jeg begav meg til klubben for å være med på julegavefeltsøk. En skulle ta med seg en innpakket hunderelatert gave til 50 kr for hver hund en ønsket å delta med. Så ble dette lagt ut som et felt og hundene sendt på søk.
Jeg lot Petra stå over dette, siden hun tøyser sånn med grunnapporten for tiden. Men, hun var jo med som ”observatør” i Jervehiet sitt. Carmen fikk prøve seg på søk, og kom kjapt og vakkert tilbake med en pakke. Som viste seg å inneholde en liten dummy.
Så ble det småkaker og gløgg i hytta. Jeg rakk også en treningsøkt med hver av frøknene før ferden gikk til kveldens sushi-restaurant og deretter julekonsert i Uranienborg kirke - Händels Messias. Veldig hyggelig desember-tradisjon med julekonsert i Oslo.
