søndag 8. juni 2014

07.06 Forberedelser på en kjempemyr












Fire hunder i trening på kjempemyra - forberedelse til helgens WT. Dette er jo et område vi har trent mye på tidligere, men ikke de siste par åra. Vi oppdaga nemlig flere jordvepsbol da vi var her sist, så da forsvant liksom motivasjonen.

MEN, myra er jo kjempediger, så det var i grunn bare å gå inn fra en annen kant enn vi har pleid å gjøre før.

Vi hadde med oss to unghunder, en åpen klasse hund og en elitehund. Både Carmen og Petra var altså med. De som ikke var i arbeid fikk ligge oppbundet og se på. Og det takla de fint.

Vi begynte med enkeltmarkeringer for de unge - ut på myra. Petra hadde noen bra markeringer, og noen hvor hun surra seg helt bort. Hun er altså ikke så god på dette med markeringer foreløpig. Og opptakene var også av varierende kvalitet. Men, øvelse gjør vel mester der også.

Så var det åpen klasse hunden sin tur. Enkelt- og dobbeltmarkeringer.

Deretter en liten walk up med åpen og elite hunden. Vi vet jo de får det på mandagens WT.

Så var det ungdommenes tur til å hente markeringer i skogen. Ikke så lett å vurdere dybde, synes Petra. Hun har en tendens til å løpe litt for kort.

Yr hadde meldt strålende solskinn denne dagen, men like før vi starta bøtta det ned. Og tordna og lyna. Så klara det litt opp. Og, jammen, da vi var i slutten av treninga begynte det å regne igjen.

Petra ville gjerne forberede seg litt til morgendagens utstilling også, så på vei tilbake etter trening kasta hun seg uti et skikkelig myrhøl og kom opp igjen med farge som en brun labrador.

Kanskje var hun ikke helt fornøyd med å begrense seg til spa-behandling av hud og pels. Så, hun lokaliserte en smal grøft med svømmedypt vann. Det var så smalt at det akkurat så vidt var plass til henne. Så, der svømte hun fornøyd mens vi andre gikk ved siden av. Og da hun kom opp igjen var all myrgørra borte. En kjapp skylling i dusjen hjemme var alt som skulle til for at hun igjen er forvandlet til en gul labrador. Så, nå er vi forberedt - både på utstilling og Working-test.



 

06.06 På leting etter nytt område - igjen








Ja, fredag for en uke siden hadde jeg jo en ganske ørkesløs ettermiddag/kveld, med to-tre timers bilkjøring rundt og lette etter områder. MEN, det var ikke helt bortkasta, for jeg fikk faktisk laget meg en plan for senere bruk.

Og i dag passa det bra etter sykkelturen og ta en rekognosering i området jeg fant for en uke siden….

Carmen fikk vente i bilen mens Petra og jeg fikk oss et par timers tur - hovedsakelig langs jordekanten på et fantastisk fint jorde jeg har funnet. Digert og full av øyer og terrengskifter. Her blir det superfint når kornet er slått og hvis de ikke høstpløyer. Så var det å tørre å spørre bonden om lov, da… Vel, jeg får bare psyke meg opp til høsten.

I nærheten av dette jordet ligger også et smalt og langt vann. Ca 500 meter langt og fra 20-50 meter bredt.

Petra og jeg begynte med å gå på noen fine grusveier som tydeligvis er en del av skiløypenettet om vinteren. Vi traff en og annen turgåer på vår ferd. Petra fikk gå fot og litt pent i bånd.

Så kom vi altså fram til jordekanten, og rekognoserte videre for å finne vannet. Det var noen som hadde slått opp telt på andre siden og som også fiska. Så, det ble med titten for Petra og meg, selv om hun nok hadde satt stor pris på et forfriskende bad.


..



Hjemme igjen lagde jeg for første gang et “hjemmebrygg” som skal funke som et anti-innsekt-middel. Frykter nemlig at den beryktede Tuneflua skal slå til på Kalnes på mandag. MEN, i følge folk som har uttalt seg på FB, hjelper det ikke noe på knott. Flått, derimot skal det være effektivt mot.

1 liter vann kokes opp med en sitron i skiver, noen fedd hvitløk i skiver og en kvast Rosmarin. Og dette “velduftende” vannet skal man altså spraye på hunden og på seg selv.

Får vel ta det med og prøve. Er ikke så redd for fåtten, der er Bayvanticen jeg bruker ganske så effektiv. Og OM det virker på knott får vi jo se. Jeg har alltids litt “ordentlig” kjemi i beredskap.

Nemlig håndholdt anti-innsekt-maskin fra Felleskjøpet. Som går på gasspatroner og varmer opp en “pute” med noe som lukter vondt for stikkende kryp.



 

lørdag 7. juni 2014

05.06 Elitegjengen på myra



 

Fem stykker som møttes til siste fellestrening før den store konkurransen til helgen. Hvor nesten alle i gjengen skal delta. Vi var ved et tjern på en myr, hvor vi har vært før.

Kveldens opplegg var nøye gjennomtenkt og godt planlagt. Utgangspunktet var at vi skulle ha en trening hvor hundene lyktes, og hvor både de tobente og de firbente ble glade av å trene.

Dermed begynte vi på land og innarbeida en linje for hver hund. Først fikk den et kast ikke så langt unna. Så et kast til lenger unna - og på linje - ift en dirigering som var lagt ut på forhånd lengst ut.

Hunden skulle altså holde seg på samme linje på alle tre oppgavene.

Da alle hadde vært gjennom denne “land-delen” flytta vi oss bort til vannet.

Der ble det på samme måte - først et kast i vannkanten på andre siden. Så et kast opp på land. Og til slutt en dirigering som var i fortsettelsen til linja til de to første.

Carmen var som vanlig god på å markere. Og hun var ikke så verst på rette linjer. I hvert fall har hun blitt MYE bedre på å gå rett uti vann enn hva hun har vært.

På slutten satte jeg Carmen i bilen. Så fikk Petra komme ut og jeg trente fot med henne på avstand fra de andre. Hun fikk også noen markeringer med 500 grams dummy.

Og til slutt fikk Petra mingle litt med de andre hundene, på vei tilbake fra treningsområdet, og utenfor bilene. Lille Petra klarer seg jo vandlig bra i sånne settinger. Ikke er hun redd og heller ikke pågående ift de andre hundene.

03.06 Trondheims-tur










Jeg har vel sagt det før, men det er altså gull verdt med gode treningskompiser når jeg trenger hundevakt. Mine hunder er selvsagt aldri i kennel - det har de ikke behov for. Nei, da er de hos noen de kjenner som har hunder som de kjenner.

Nå som jeg har to hunder, er det dog dobbelt opp med bortplasseringer som skal til. Det blir litt mye ekstra hvis samme hundevakt skal ha begge to. Derfor er det om å gjøre å skaffe to hundevakter når jeg må reise bort.

Denne gangen fikk Petra være hos jevngamle Peppy og “onkel” Mio. Carmen fikk være hos valpen Tiril og voksne Cari.

Jeg dro av gårde på jobbreise til Trondheim - i trygg forvissning om at begge de to firbente kom til å ha det kjempefint.

Etter dagens møte fikk vi jammen en flott omvisning i den vakre byen. Og det i et fantastisk sommervær, med langt over 20 grader.



02.06 Gyllne frøkner



Vi var et par ekvipasjer som tok en tur til det vanlige skogsområdet ved myra i dag, - med unghundene våre. Vi begynner jo å kjenne på at disse “småtrolla” skal være med i offisiell konkurranse om en uke. Og kan de egentlig det som behøves…?

Vi kasta markeringer for hverandre og hadde med vår egen hund ut i terrenget når vi kasta. Jeg bant Petra til et tre når det var min tur til å kaste.

Tema i dag var terrengskifte. Vi kasta altså på tvers av grøfter og stier. Begynte litt nærme og gikk lenger og lenger unna, mens kasteren kasta til samme sted.

Synes Petra tok seg opp etter hvert. Både hva gjaldt raskt å finne dummyen, men også å gjøre et kjapt opptak og holde bra grep.

Kan ikke annet enn lure på om jeg holdt på for lenge med bare matskål-trening da hun var yngre, sånn at hun mista noe i kompetansen på opptak i “settingen”. At det tok litt for lang tid før hun ble introdusert ordentlig for dummy….

For øvrig var hun som vanlig helt stille. Og hun var også kul ved fot, ingen tendens til å knalle eller noe sånt.

Carmen fikk være selskapsdame og ligge på teppet sitt mens ungdommene holdt på i skogen.

Treningskompisen skulle passe Petra for meg, så hun fikk henne med seg hjem. Mens, Carmen og jeg dro ut på en times kjøretur til Carmens hundevakt.



 

01.06 Funksjonsbeskrivning-Retriever, FB-R



Jeg har fulgt arbeidet med utvikling av den nye offisielle retriever-testen i Sverige med stor interesse og hadde for lenge siden bestemt meg for å få deltatt på en slik test. Vi snakker altså om Funksjonsbeskrivning-Retriever, eller FB-R.

I april fikk jeg den hyggelige beskjeden om at jeg hadde kommet med på test med Petra, unghunden min. En Golden-oppdretter hadde bestilt en beskrivning til et kull fra sitt oppdrett. Men, de hadde én ledig plass og kunne altså ta med en labrador. For øvrig kan en se av resultatene på nettet at det så langt er flest Golden som har blitt testa.

Litt om dette med tester -
Testing av hunders egenskaper har vært gjort i mange år, og forskjellige slags tester har blitt utviklet. Bruksraser og andre raser har blitt og blir testa, enten det nå er på Mentalbeskrivning Hund, Funksjonsanalyse eller Karaktertest. Ja, siden 2012 finnes også den nye offisielle mentalbeskrivningen (”Beteende- och personlighets-beskrivning hund” – BPH). Denne skal passe til alle raser.

Jeg har selv erfaring fra å stille med labrador på Funksjonsanalyse og skåre lavt (heldigvis!) på forsvar. På avreagering, derimot, klarte hun seg bedre enn mange av schäferhundene som ble testa den dagen.

Alle eksisterende tester til tross, i retrievermiljøet har en i Sverige ønska en mer spesialtilpassa test for retrievere. I mange år har en hatt ulike typer uoffisielle tester innenfor de forskjellige retriever-rasene. Men i 2006 ble det i SSRK (Svenske Spaniel- og Retrieverklubben) tatt initiativet til å utvikle en felles og offisiell test - Funksjonsbeskrivning-retriever, FB-R.

Det er viktig å huske på at dette er en funksjonsbeskrivning. Det er IKKE en mentalitetsbeskrivning. For måling av mentalitet viser den svenske kennelklubben til BPH.

Etter flere års arbeid med å komme fram til enighet om detaljene, og få utdannet testere, ble FB-R ble satt ut i livet januar 2014. Det er nå en offisiell test som stambokføres og resultatene legges inn på Hunddata.se, sammen med andre prøve- og helseresultater. Fra den første testen ble gjennomført i april 2014, er det i skrivende stund registrert syv tester på SSRK sin hjemmeside, - med til sammen 41 hunder. En er altså helt i startgropa.

Mange vil kanskje mene at våre B-prøver, i tillegg til utstilling, bør være nok for å gjøre en kvalitetsvurdering av potensielle avlshunder. I Sverige så man i midler tid en nedgang i den prosentvise deltagelsen på jaktprøver etter at de såkalte koblede championatene ble fjerna, altså at det ikke lenger var et krav om premiering fra B-prøve for å få et utstillingschampionat. Med utgangspunkt i at kun 2-4 % av de svenske retrieverne starter på B-prøver, var det ønskelig med et system for testing av hunder også utenom B-prøvene.

Og det er vel ikke til å komme ifra, - terskelen for å starte på jaktprøve er atskillig høyere enn å ta med hunden sin på en egenskapstest. Jada, jeg VET at B-prøver EGENTLIG er en egenskapsbedømming, men det er nok ikke alltid det oppleves sånn for den som stiller på prøve….

 

Siden Petra skulle gå helt til slutt, fikk jeg mulighet til først å se et par-tre andre hunder gjennomføre testen. Det første som slo meg var at funksjonærene var (unødvendig?) strenge med tilskuerne. Det var særdeles nøye instruksjoner på hva vi som tilskuere kunne og ikke kunne gjøre. At mobiltelefoner skulle skrus på stille var jo greit nok, men det var heller ikke lov å ta bilder med kamera som lagde lyd. Og ikke minst måtte vi være nøye med å stå samlet i én flokk og ikke spre oss rundt i skogen. 1-2 meter for langt til siden ble umiddelbart tatt tak i. Dessuten måtte vi følge instruksjoner på når vi kunne gå videre og når vi skulle stå stille.

Dette med kamera og lyd var jo en strek i regninga, siden jeg hadde medbrakt fotograf som jeg hadde tenkt å overlate videokamera til og hadde tenkt å fotografere selv. Disse planene gikk i vasken. Og isteden ble det kun filming med mobiltelefonen. Og dertil fryktelig dårlige bilder (som altså er klippa ut fra filmsnuttene).

Når det gjaldt de to hundene jeg så på, må jeg vel innrømme at de ikke var så veldig imponerende noen av dem. Den første hadde masse arbeidslyst, men også masse lyd. Lyd både i passivitetsmomentene og under aktivitet. Den andre virka nærmest uinteressert i det meste av apporteringsoppgaver.

 

Litt generelt om momentene i testen - den inneholdt 11 momenter, hvor hvert moment beskriver 2-6 ulike delmomenter og/eller egenskaper.

Først ble hundens id ble kontrollert. Så fikk eier gå en runde rundt de tilskuerne som var til stede, sånn at hunden fikk observere hvem som stod og så på. Deretter var vi i gang.

Kort fortalt ble følgende bedømt: Passivitet, apportering av ulike typer gjenstander, - med opptak, grep og retur til fører, men ikke avleveringen. Videre ble søksintensitet, utholdenhet og problemløsning bedømt. Og til slutt viltinteresse og skuddfasthet.

Her følger en oversikt over alle momentene og hvordan det gikk med Petra:


 
Moment 1) - Apportering av vanlig dummyDette momentet ble gjort to ganger

I momentet ble hundens interesser for kastet, hvordan den bevega seg ut til dummyen, selve opptaket, grepet i bæring av dummyen, bæringen i returen til fører og veien inn bedømt. Avleveringen blir altså ikke bedømt.

Petra gjorde to ganske identiske apporteringer. Hun hadde litt dårlig grep, ellers gikk oppgaven veldig fint. Og selv om altså ikke avleveringene ble bedømt, var de også kjempefine.

Bedømmelsen ble:

1.1) Interesse for kastet: Interessert, følger uten avbrudd

1.2) Veien ut: Starter med høy fart, målrettet, fullfører. Arbeider hovedsakelig i galopp

1.3) Opptaket: Griper forsiktig eller nyper i apporten

1.4) Grep: Løst grep, kan miste apporten

1.5) Bæringen mot fører: Bærer mot føreren gjennom hele momentet

1.6) Veien inn: Målrettet hjemkomst i høyt tempo (galopp)






 


Moment 2) - Apportering stor apport - ca 5 kg
Denne dummyen var som en hardstappa sandsekk og veide visstnok ca 5 kg. Her ble opptak/førerstøtte, opptak/omtak, grep, veien inn og lek med apporten bedømt.

Dette var nok dagens vanskeligste oppgave for Petra. Hun syntes 5 kg dødvekt var fryktelig tungt å slepe med seg. Så, hun trengte en del støtte fra meg for å klare oppgaven.

Her fikk Petra følgende bedømmelse:

a) Opptak/førerstøtte: Griper etter gjentatt førerstøtte

b) Opptak/omtak: Tar omtak flere ganger

c) Grep: Løst grep, mister apporten ved gjentatte tilfelle

d) Veien inn: Bærer tilbake med stor førerpåvirkning

e) Lek med apporten: Griper/bærer uten å ruske
 






 
Moment 3) - Apportering lang apport
Den lange dummyen så nærmest ut som store pølser på en snor, men var ganske så lett hva gjaldt vekt. Det ble bedømt det samme som for stor apport: opptak/førerstøtte, opptak/omtak, grep, veien inn og lek med apporten.

Petra syntes denne dummyen med underlig fasong var langt enklere enn den som var tung. Så, dette fiksa hun lett.

Her fikk Petra følgende bedømmelse:

a) Opptak/førerstøtte: Griper direkte

b) Opptak/omtak: Griper uten omtak

c) Grep: Fast grep

d) Veien inn: Bærer tilbake med noe førerpåvirkning

e) Lek med apporten: Griper/bærer uten å ruske


 
Moment 4) - Passivitet - 2 minutter
I dette momentet skulle jeg stå helt stille med hunden i kobbel. Fungere omtrent som et “anker”, sånn at hunden ikke kom seg noen vei, men jeg skulle ikke rykke i kobbel eller snakke til hunden. Ute i terrenget stod en medhjelper, - også helt passiv. I dette momentet ble hunden bevegelse, - altså om den satt, stod eller gikk omkring - bedømt. I tillegg ble lyd bedømt, både piping og bjeffing.

Petra satt ved siden av meg. Hun flytta litt vekt på ulike ben, men hun reiste seg ikke. Bare kikka ut i terrenget på medhjelper, og forhåpningsfullt opp på meg. Og uten en lyd, fullstendig stille satt hun der i de lange to minuttene.

Her fikk Petra:

a) Aktivitet: Står, sitter eller ligger, iakttar omgivelsene

b) Lyd: Tyst




 


Moment 5) - Apportering av apport som beveger seg etter nedslag
I momentet ble en dummy kasta, som så ble trukket av gårde i en langline når hunden kom bort (som en etterligning av et skadeskutt vilt). Følgende ble bedømt: Forfølgelse, nysgjerrighet, opptak/førerstøtte, og lek med apporten.

Petra syntes dette var kjempespennende, og var kjapt framme ved dummyen. Ingen temposenkning. Og både opptak og grep var kjempefint - og også avleveringen.

Her fikk Petra følgende bedømmelse:

a) Forfølgelse: Springer direkte fram til apporten uten avbrudd. Temposenkning kan forekomme.

b) Nysgjerrighet: Går direkte fram

c) Opptak/førerstøtte: Griper direkte

d) Lek med apporten: Griper/bærer uten å ruske


 
Moment 6) Passivitet under fristelse (utlegg av dummy) - 2 minutter
Neste passivitetsmoment ble bedømt mens en medhjelper gikk ut i terrenget og en kasta et antall dummyer. Medhjelperen gikk altså rundt og hæppa og kasta, men plukka så opp dummyen igjen. Etter to minutter var bedømmelsen på passivitetet over, men medhjelperen der ute fortsatte enda et par minutter til hun hadde tråkka over hele området og skapt mange dødvitringer med dummyen. Og, det lå altså ingen dummyer der ute, området var tomt.

Her reiste Petra seg opp og gikk fram i kobbelets lengde. Hun flytta seg også litt rundt avhengig av hvor i skogen medhjelperen var. Holdt øye med hva hun drev med, rett og slett. Men, som ved forrige passivitet var hun fullstendig stille.

Her ble det bedømt de samme tingene som på forrige passivitetsmoment (4).

Petra fikk følgende bedømmelse her:

a) Aktivitet: Kontroll, avbrudd forekommer

b) Lyd: Tyst





 

Moment 7) - Søk
Så ble hundens søk på det tomme området bedømt. Her med delmomentene utholdenhet/tid, dekning av mark, fart, engasjement og kontakt med fører.

Da Petra ble bedt om å søke, holdt hun på i tre minutter non stop, og dekka hele området. Hun var rett og slett kjempeimponerende å observere, hun hadde et helt fantastisk søk! Lette ordentlig, løpe med lav nese og lette på stadig nye steder. Hun kasta muligens et blikk i min retning under fart, men var altså ikke avhengig av noe oppmuntring eller instruksjon i det hele tatt for å fortsette å jobbe. Veldig stor kontrast fra den tidligere nevnte uinteresserte hunden jeg hadde sett bli testa. Den gikk jo ikke en gang ut i skogen uten masse oppmuntring.

Etter at Petra hadde holdt på i 3 minutter (som gir “maks” uttelling på skjema) ble jeg bedt om å kalle hjem. Og var veldig fornøyd med at hun var fantastisk lydig på innkallingen.

Petra fikk følgende vurdering:

a) Utholdenhet/tid: Er aktiv mer enn 3 minutter.

b) Markdekning: Dekker av hele området/Dekker mer enn hele området

c) Fart: Arbeider hovedsakelig i galopp

d) Engasjement: Aktiv uten avbrudd

d) Kontakt fører: Ingen kontakt








 
Moment 8) - Boksen
Hunden fikk først et hjelpekast til riktig område, uten at denne apporteringen ble vurdert i testen. Så fikk den se at medhjelper tok med seg en dummy ut i terrenget, og kasta den på samme sted. Hund og fører måtte vende seg om mens medhjelper gjemte dummyen i en boks. Denne boksen var en plastboks med lokk, og den satt fast i terrenget, - bundet fast i en nedfallen trestamme. Boksen ble dekkea med granbar og lokket satt fast med en karabinkrok. Så observerte en hundens problemløsning. Her ble det bedømt respekt, engasjement, utholdenhet/tid, fysiske forsøk og kontakt med fører.

Det var kjempegøy å se hvor iherdig Petra var på problemløsning her, - hun jobba skikkelig hardt for å få tak i dummyen. Først løp hun fram til boksen og holdt på med snute og labber, lenge, lenge. Dytta borti boksen så den flytta på seg. Men, hun fikk jo ikke ut noen dummy. Dermed tok hun seg en kort springerunde helt i nærheten av boksen, det var akkurat som hun måtte ha en tenkepause.

På nytt gikk hun i gang med fysiske forsøk på å åpne boksen. Og helt på slutten av den tilmålte tida, gjorde hun tydeligvis en vurdering på at dette går ikke an, jeg må ha hjelp. Så, da kom hun tilbake til meg, stilte seg opp og så på meg. Ingen frustrasjon i form av pesing eller lyd. Bare en slags ”vennlig forespørsel” om å hjelpe til.

Og, det gjorde jeg jo. Vi gikk sammen fram til boksen, jeg tok av kroken og hun fikk endelig apportere dummyen. Selvsagt veldig fornøyd og stolt.

Petra fikk følgende vurdering:

a) Respekt: Viser ingen respekt

b) Engasjement: Aktiv, uten avbrudd

c) Utholdenhet/tid: Forsøker under hele tiden/nesten hele tiden

d) Fysiske forsøk: Fysiske forsøk under hele tiden/nesten hele tiden

e) Kontakt fører: Noen få kontakttaginger


 
Moment 9) - Viltinteresse; - and, kråke eller due
Hunden fikk en enkeltmarkering med vilt. Her ble det bedømt opptak, opptak/omtak og grep.

Denne oppgaven ble gjennomført på parkeringsplassen, og ikke i skogen. Litt underlig valg av underlag, siden det blir lite virkelighetsnært. MEN, de hadde jo noe vegetasjon langs kanten av plassen som de kunne bruke. På dette momentet observerte jeg at de foregående hundene i grunn fikk en annen oppgave enn det Petra fikk. Der kasta medhjelper nemlig viltet inn i vegetasjonen. På kastet til Petra landa viltet åpent på grusplassen.

Petra kan være litt treg med opptak av vilt som ligger helt åpent, mens hun er ganske så direkte om det lander i vegetasjon. Så, her synes jeg faktisk bedømmingen ikke ytte henne helt rettferdighet.

Petra fikk apportere en and og fikk følgende vurdering:

a) Opptak: Griper etter stor førerpåvirkning

b) Opptak/omtal: Noen omtal

c) Grep: Fast grep/urolig grep



 
Moment 10) - Passivitet - 2 minutter
På denne passivitetsøkten stod vi bare stille i nærheten av der hun hadde apportert anda. Passivitetet ble bedømmt på samme måte som i moment 4.

Nok en gang imponerte hun med å sitte stille og være helt tyst.

Her fikk Petra:

a) Aktivitet: Står, sitter eller ligger, iakttar omgivelsene

b) Lyd: Tyst






 


Moment 11) - Skudd (frivillig om en vil ha med dette momentet)
Beskrivningen ble avslutta med to skudd med 10 sekunders mellomrom. Interesse og redsel ble bedømmt.

Petra ble vel en anelse “stram” i kroppen da hun hørte skudd, særlig på nummer 2. Men, hun ble sittende fint ved fot og var helt lydløs. For øvrig hørte det med til momentet at jeg skulle ta henne med i kobbel, og la henne gå litt fram og tilbake. Så fikk de vurdert kroppsspråket hennes og kunne se at hun ikke var trykka av skuddet.

Petra fikk her denne vurderingen:

a) Interesse: Kontroll- ingen aktivitetshøyning

b) Redsel: Ingen redsel

 




Hvordan fungerte så testen på Petra? Med unntak av viltet, synes jeg testen gav et godt og riktig bilde av min hund. Hun gjorde på mange måter som forventa.

Men, jeg ble uansett imponerte over henne - at hun var så kul og supertyst i alle passivitetsøktene og så intens og utholdende i søk og problemløsning. At hun syntes den tunge apporten på 5 kg var ganske vanskelig å bære på normal måte, og at hun syntes det var en litt rar and som landa på grusen, skjønner jeg godt. Bra at hun takla de rare dummyene, både den lange og den som ble dratt i langline på en så god og spontan måte.

Det en kan lure på, er selvsagt hvor mye av testen som er måling av egenskaper og hvor mye som er måling av det hunden har lært. Avlevering ble ikke tatt med i målingen, så det er tydeligvis noe en regner som innlært atferd. Mens opptak og grep var viktige egenskapsparameter. Og også viljen til å komme rett til fører med apporten.

Jeg vet jo ut fra egen trening at det er mye det går an å gjøre både riktig og feil, som helt klart vil kunne påvirke både opptak og grep. Men, tenker samtidig at dette vel er det nærmeste en kan komme en objektiv vurdering på egenskaper. Det er jo uansett umulig helt å ”fjerne” hundefører/treningserfaring fra ekvipasjen.

Ellers synes jeg det er veldig synd at de ikke har med noe moment om tilgjengelighet i testen, sånn som det er i FART. Dessverre har jo særlig mange av jaktlabbene en del mentale brister. Og det hadde vært interessant å kunne vurdere potensielle avlsdyr eller fremtidige valpekjøp blant annet ved å lete i registreringer av egenskapen tilgjengelighet.

Da SSRK leverte sitt opprinnelige forslag for testen til SKK var det med et slikt moment innledningsvis, som de kalte ”hilsing”. Men, SKK ville ikke godkjenne at dette momentet inngikk, - det ble ikke ansett å være funksjon, men mentalitet. Og som tidligere nevnt har de en generell rasenøytral mentalitetstest. For å få klarsignal for FB-R fra SKK, måtte SSRK altså stryke dette hilse-momentet fra testen.

Etter at jeg kom hjem har jeg for moro skyld sett litt på resultatene som ligger på nett og plukka ut dette med lyd. Hvor mange av de hittil testa hundene lagde lyd i én eller flere av passivitetsmomentene? Det er faktisk så mange som 16 av de 41 testa hundene. Petra er altså med i det flertallet som var tyste.

Med 41 testa hunder er det selvsagt lite å lage statistikk på. Men etter hvert som antall testa hunder øker, kan en se for seg å sammenligne raser, linjer, kull osv for å se på styrker og svakheter på de egenskapene en altså regner som mer eller mindre medfødt.

I forbindelse med RAS-arrangementet i Norsk Retrieverklubb i fjor høst, var det en del snakk om den nye svenske testen. For meg har det vært en fin erfaring å få prøve ut selv hva testen handler om.

Jeg anbefaler folk å ta en Sverige-tur for å få testa hund, - både oppdrettere og dere som er interessert i avl og atferd. Og kanskje særlig hvis hunden ikke blir tatt med på B-prøve, kan dette være et godt redskap for å få en vurdering av hundens jaktlige egenskaper.

Det er altså åpent for nordmenn å melde på hundene sine. Følg med på hjemmesiden til SSRK for å se planlagte beskrivninger:
http://www.ssrk.se/prov-utstaellning-avel-utbildning/funktionsbeskrivning-retriever/vill-du-fa-din-hund-beskriven-beskrivningar-2014