...
Dagen starta med tur med begge hundene i skogen.
Så fikk lille Petra være alene hjemme mens jeg dro av gårde på EK-trening med Carmen, 6 ekvipasjer var vi i dag, i et veldig artig terreng. Temaet var å dirigere hunden over/forbi et område den hadde fått markeringer i.
Vi hadde én øvelse på jordet - så inn i skogkanten. Og deretter én øvelse ved bredden av en bekk - så over bekken på den andre siden.
Det med å forsere bekken var vanskelig for flere av hundene, også for Carmen. Dvs det var vanskelig å få henne til å gjøre det på avstand. Men, da jeg gikk ut til henne og sendte henne over, svømte hun så fint som bare det - i neoprenvesten sin.
Etterpå fikk hun på seg dekken og fikk ligge i Jervehiet sitt.
På kvelden kom nevøen min på besøk, og vi tok en runde og leverte hundene hos hundevakter siden vi skulle på langtur dagen etter. Ganke kjapt la den ene hundevakten ut et stemningsbilde....
Det å skulle trene to hunder med ulike behov, gir gjerne en litt variert dag…
Tok helgen litt tidlig i dag sånn at Petra fikk være med på en liten skogtur i dagslys. Å ta med henne alene på tur har både sine fordeler og ulemper. Det som er bra er selvsagt at jeg kan konsentrere meg helt og fullt om henne. Blant annet holde på med stopp-trening, uten at Carmen også må håndteres. Det negative er at Petra i større grad ”jakter” på egen hånd. Sammen med Carmen blir det mer at de to hundene leker med hverandre, og mindre av jaktatferd.
Så ble det en sykkeltur med Carmen - godt for frøkna å få lange ut.
Siste post på programmet i dag var en liten vilttrening på kjøkkenet med Petra.
Det ble gå-tur med begge hundene på ettermiddagen. Herlige lille Petra svømte av hjertens lyst i grøfta langs veien. Helt klart vannpasjon på den hunden, ja!
Så var det av gårde på fellstrening i elitegjengen, på en skolegård med både lekeapparater og trær rundt/mellom ulike lekeplasser.
Vi hadde fokus på stopp i kveld. Begynte på nært hold og skifta område til et lenger unna. Interessante terrengskifter med diverse lekeapparater og dessuten høydeforskjeller. Så skifta vi område igjen, og denne gangen var avstanden økt. Etter hvert måtte hundene passere tidligere områder ut til dummyer som lå enda lenger unna.
Skikkelig trening i handling. Blant annet måtte vi passe på å holde hunden synlig nok til å handle, at den ikke forsvant inn i noe skogholt i halvmørket.
Carmen hadde faktisk en helt del finfine stopper.
For øvrig ble det skikkelig miljøtrening for Carmen, siden det stadig vekk var skoleunger, joggere, turgåere eller hundeluftere. Det ble litt mye for Carmen innimellom, men stort sett klarte hun seg bra.
Petra har jo siden november/desember vært hjemme mens jeg har vært på jobben. I begynnelsen med noen frustrerende ødeleggelser, inntil jeg fant ut at hun rett og slett måtte bo på glattcelle for ikke å rive i stykker tepper og hundedyner.
Dessuten har det vært viktig å posisjonere kompostgrindene slik at ingen ”løse” gjenstander var mulig å få tak i gjennom gitteret.
I dag var tiden kommet for å teste ut om begge hundene kunne vært stengt inne i samme avdeling. Dette betydde at jeg utvida ”kompostbingen” til hele hunderommet, og at Carmen fikk med seg hardplast-hundesenga og en dyne. Dessuten tok jeg Petras ”bil-madrass” (laget av fire fleecetepper) og la der. Disse Fleeceteppene har hun jo så godt som latt være i fred.
Så kunne jeg følge med på webkamera fra jobben. For det aller meste så det slik ut som det øverste bildet her. Begge to lå fredelig på hvert sitt sted og sov.
En liten periode observerte jeg at Petra så ut til å ta kontakt med Carmen og prøve å ”få i gang” noe. Jeg antar da at Carmen knurra til henne, sånn at Petra gav opp det prosjektet,
Mot slutten av dagen kunne jeg se at Petra satt litt og speida, men det har jeg sett tidligere også når hun har vært innestengt helt for seg selv.
Carmen derimot forlot ikke plastsenga en eneste gang som jeg kunne observere. Godt å ha en voksen hund som takler så fint å være hjemme alene - rollemodell for Petra.
Og da jeg kom hjem var det ingen stress og ingen ødeleggelser som møtte meg. Veldig fornøyd er jeg!
Dagens aktivisering begynte med en liten tur langs jernbanen, bare sånn at Petra skulle få ut litt energi. Så fikk Petra vente i bilen mens Carmen og jeg tok en sykkeltur.
På kvelden møtte jeg opp på Follo Brukshundklubbs trening i Ski. Har funnet ut at dette er et greit sted å gå jevnlig med Petra. Det er en litt annerledes form for hverdagslydighet/miljøtrening enn det Petra får sammen med jaktkompisene. Det er fint lite som kastes, sånn at jeg behøver ikke være redd for noe stress der.
Isteden er det mye annet som skjer. Mange hunder bjeffer - ja for det er jo diverse andre raser der (bjeffe gjør jo faktisk retrievere i sjelden grad).
Og det at det er helt andre raser enn hun ellers treffer på trening, synes jeg er veldig positivt. I tillegg til nye folk og hunder, og nytt sted.
Vi fikk trent hilse og tannvisning. Sitt og bli og fot. Gå sikk-sakk mellom ekvipasjer og stå i ring.
Så kom den ”sedvanlige” innkallingsseansen. For meg som ikke driver med apell-lydighet er denne øvelsen noe av det dummeste jeg kan tenke meg. Jeg har observert MANGE sånne sekvenser. Og det har vel omtrent aldri skjedd at jeg har sett en hund som ikke har kommet på innkalling. Sitt og bli, derimot, er det mange som strever med. Likevel skal folk stort sett på liv og død gjennomføre øvelsen. Sånn at en hund som gjentatte ganger har forlatt sitten likevel kalles inn til slutt.
Vel, høres kanskje litt blærete ut nå, men i sånne settinger er jeg virkelig glad for at jeg har kunnskap nok til å vite hva som er lurt og hva min hund trenger. Hun trenger definitivt IKKE innkalling fra sitt!
Så, når de andre starta med dette henta jeg fram stolsekken og Petras teppe fra bilen, og vi satte oss og observerte det hele. Glimrende passivitetstrening for henne å se andre hunder løpe, og eiere som roper og belønner.
Og lille jakthunden klarte seg fint, hun. Hun la seg tidvis ned ved siden av meg på teppet sitt, og satt tidvis og så på de andre hundene.
Det ble en meget kjapp gåtur langs jernbanen i dag før jeg hadde treningsavtale med unghund-gjengen.
Og som overskriften sider var det altså i kveld to svarte høye kjekkaser og tre blonde babes på trenging. Med andre ord to Flat hannhunder, og tre gyldne tisper - én Golden og to labber.
Vi trente på en opplyst parkeringsplass med litt plen/skog rundt. Begynte med sitt og bli og diverse fot-øvelser. Gikk sikk-sakk, lagde en sirkel hvor vi gikk nærmere og nærmere midten, sånn at hundene til slutt satt ganske nært hverandre.
Hundene fikk sitte i en sirkel, med ryggen mot sentrum, og vi gikk i fra i sitt og bli.
Når det gjelder sitt og bli, så tror jeg omsider at jeg har knekt koden på hvordan få Petra til å sitte i ro. Greia er å gi godbiter (ikke droppe det som jeg tidligere har prøvd), MEN å administrere dem på en rolig måte. Bruke land tid på å gi henne godbit, sånn at hun sitter fullstendig stille før hun får noe.
Denne konsentrasjonsøvelsen er gull verdt. Hele hunden bærer mer preg av ro enn hun gjorde tidligere i fm godbiter.
Vi tok en liten pause på stolsekken etter en times tid. Og lille Petra la seg kjapt til å sove i posen sin, - herlig!
Så ble det en økt med fremmadsending. De andre la ut dummy, mens jeg satte ut godbitskål til Petra. Vi lagde til sammen tre områder.
Petra fikk hente en dummy til slutt fra det ene områder. Hun strevde litt med opptaket. Vi har jo trent lite på apportering av store dummyer. Men, så kom hun rett hjem og avleverte riktig så vakkert.
Det som også var flott i kveld var at det gikk helt fint å ha Petra løs hele tida. Hun bare fantes der ved foten min .
Carmen slapp for øvrig ut av bilen på slutten og fikk hente noen markeringer.
Er superfornøyd ned Rampegullet etter denne kvelden. Kan vel håpe på at det har snudd litt hva gjelder konsentrasjon og ro.
I dag var det nesten ikke regn, og det var heller ikke vind. Men tilløp til sol og noen varmegrader. Ingen sak å være blid, da!
Vi var to stk med unghund som trente på et flott jorde i nærheten. Dagens tema var terrengskifte over bekk. Du verden så mye vann det er i den bekken om dagen!
På vei ut til terrenget boltra de to unge seg i bekken. Petra la riktig på svøm fram og tilbake. Og vi tobente ble kanskje litt ”lurt” av denne voldsomme entusiasmen som hundene viste for å bade, tross de få varmegradene i lufta.
For, da vi skulle prøve å sende dem på fremmadsending over bekken, var det ikke fullt så enkelt. Vi fikk rett og slett inntrykk av at de syntes det var for kaldt å måtte uti den bekken nok en gang.
Vi får vente til vannet fryser eller det er litt varmere i været, kanskje?
Vi forlot bekken og gikk til et område på jordet hvor vi kunne bruke en liten øy. Så stod én av oss ved øya og den andre ute på jordet. Medhjelperen kunne dermed legge flere godbiter i skåla når hunden hadde kommet og spist de som var der.
Dette var enklere for hundene enn å forsere bekken.
På slutten gjorde vi en vri på oppgaven ved at vi la ut en dummy til dem istedenfor dummy. Petra henta for øvrig dummyen så fint som bare det!
Det ble en kort trening, siden treningskompisen måtte videre. Men, vi kunne i hvert fall konstatere at dette var super trening. At en kan bruke godbitskål til å jobbe med signaler og terrengskifter. Og at det er veldig greit å være to, for å slippe å gå så innmari mange ganger fram og tilbake.
Også var det ganske lurt å starte med godbiter, få trent inn minnet om stedet, og så avslutte med dummy.
Før vi forlot området sørga jeg for å legge ut noen dirigeringer til Carmen. Sånn at når jeg hadde satt Petra i bilen var det Carmens tur til aktivisering.
Må si Carmen er i slaget om dagen. Hun er slank og muskuløs og sprek som en loppe. Barnslig glad og full av futt og fart. Herlig å observere henne, ser ut som hun stortrives med livet!
På vei ned til området gikk jeg fot med Carmen og hadde med meg tennisballkasteren. Hun blir jo litt ekstra ”på” da, og venter intenst på at jeg skal kaste. Så det ble den del kast i busk og kratt og noen ut på jordet.
Én av disse apportene viste seg å bli skikkelig kul! Jeg kasta tennisball inn i skogen og der går terrenget nedover, så jeg så ikke akkurat hvor ballen landa. Carmen ble borte lenge, og jeg hørte hun romsterte inni der. Til slutt gikk jeg fram til kanten og kikka. Og kunne se at hun var intenst opptatt av noe. Ballen hadde landa ned i rotsystemet på et tre, hvor det altså var huller og ganger. Og hun hadde litt av en jobb med å få tak i den. Fikk selvsagt litt oppmuntrende tilrop fra meg og masse skryt når hun kom hjem med ballen.
