03.06 Flotte treningsområder

Hvem skulle vel trodd at etter en lengre periode med oppdagelsesferd uten suksess skulle dette bli dagen med funn av hele to fantastiske treningsområder!?

Etter at dagens sykkeltur på en mil var unnagjort, tenkte jeg at jeg skulle finne litt mer ut av noen beiteområder i nærheten. Så tenkt, så gjort. Nå går det jo dyr på beite der, men du verden så fint dette området kommer til å være til høsten! Får bare håpe at det går litt tid fra dyra tas inn og til snøen kommer, så kommer dette til å være et fantastisk treningsområde!

Typisk beitemark, med åpen eng avløst av små og åpne skogsområder, og ikke minst kupert!

Vel, Carmen og jeg bevega oss langs yttersiden av gjerdet rundt beitet og videre inn i en del av lysløypa. Trente litt tapt apport med stoppsignal. Hun var skikkelig flink til å stoppe!

Den videre oppdagelsesferden ble i midler tid avslutta, siden en løs og tilsynelatende ganske så uvennlig Border Collie dukka opp på en gård på den andre siden av en åker og gav seg til å forsere åkeren i vår retning. Eieren brølte (et tispenavn) på den, uten noen reaksjon. Valgte altså å snu med Carmen og gå tilbake fra der vi kom.

På kvelden begav vi oss ut i nok et spennende og helt nytt område. Mannen til en lokal treningskompis hadde funnet ut at det var en diger myr i nærheten av dem. Når jeg kikker på kartet etterpå, kan jeg ikke skjønne annet enn at dette må være blant de aller største myrene i området.
Vi hadde altså fått veibeskrivelse og ”tillatelse” fra en bonde til å parkere. En kort tur gjennom skogen fra parkeringsplassen, og en enorm verden åpna seg. Myra er rett og slett kjempesvær! Og ganske så grei å gå på også, ikke for bløt.

Vi var jo bare der drøye to timer og holdt oss bare i den ene enden. Men, du verden - her er det muligheter for å utforske mer.

Dagens oppgaver var hovedsakelig fremmadsendinger - som vi tilpasset til nivå, slik at det var passelig både for den 1år gamle unghunden og for Carmen. Carmen fikk altså hente skjulte og det funka greit å dirigere henne.

Dagens vanskeligste oppgave for Carmen var når det var blitt lagt en skjult et stykke til høyre, så fikk hun en markering, jeg sendte på markeringen, stoppa henne og skulle vinkle. I sånne situasjoner kan hun plutselig ikke forskjelle på ”ut” og ”høyre”, så det trenger vi å trene mer på.

Med unghunden introduserte vi forsiktig forstyrrelse i fm kjent sidedirigering. Vi gjorde det sånn at jeg stilte meg opp bak henne, og bare stod der først. Så lagde jeg litt lyd før eieren sendte henne på den hun visste om til venstre. Og til slutt kvakka og kasta jeg rett ved bena mine.
Unghunden observerte oss, men var ellers helt overbevist om at den skulle hente den til venstre. Flinke Wilma!!

En super kveld, og dro hjem med et smil om munnen. Er bare SÅ glad for å ha funnet denne fantastiske myra. Det er så fint å ha et åpent område, nå som alle jorder er blitt til dyrka mark.

02.06 Tørrtrening

Ja, som jeg skrev her om dagen, så har altså dummy launcheren min kommet. Og jeg venter veldig på å komme i gang med å bruke den. Har en plan til uka, men enn så lenge ble det litt tørrtrening i dag.

Jeg tenkte at før vi skal ha launcher-trening kan det jo være greit å introdusere disse ”egg-apportene” for Carmen. Du verden, så interessert hun var i dem, - med det samme! Altså når de fortsatt var uberørt av hundetenner…

Intensiteten hennes minnet om når jeg tar fram en tennisball! Og hun var veldig interessert i å apportere dem etter kast.

Vel, vi dro til et litt åpnere (enn gjennomsnittet her på Ås) skogsområde i dag. Jeg begynte med å binde Carmen og legge ut apporter på tre steder som jeg merka med merkebånd. Det var korte avstander, til gjengjeld gikk jeg utenom, slik at jeg altså ikke lagde spor.

Deretter tok jeg en runde i skogen med både enkle og doble markeringer, og brudd på forventninger - brukte launcher-eggene og tennisballer.

Da turen kom til dirigeringene, kan jeg vel konstatere at noe gikk bra og noe ikke fullt så bra. Det er rett og slett vanskelig å skulle løpe veldig langt rett fram i skogen. Men, likevel, hun har blitt flinkere til å sikte framover og følge den ”gata” jeg prøver å peke ut for henne.
Etter runden i skogen tok vi en tur innom UMB, og tenk der fant vi et fantastisk fint gjerde å trene hopp på. Nok en ”greie” på ønskelista - et slik gjerde, ja.

01.06 Joggetur

Joda, jeg har altså klart å fortsette, ikke bare begynne, med joggingen. Intensjonen er å veksle på å jogge og å sykle med Carmen - sånn ca halvt om halvt i løpet av en uke. Dermed blir noen turer hovedsakelig trim for meg, og noen turer hovedsakelig trim for henne.

Ellers ble det en liten tur i skogen i dag, med vekt på fot og noen enkle fremmadsendinger og også stopp-signal. Synes nemlig det har blitt litt slurv i det siste i fm stopp på andre siden av vann, - en setting hvor det er omtrent umulig å korrigere. Så, korrigeringen må vi ta på land.

Kunne for øvrig konstatere at det aller siste jordet jeg har visst om her i Ås, som ikke var pløyd, nå er pløyd. Når det gjelder å trene i skogen, så er dessverre mye av skogen her omkring så tett at det nærmest er umulig å bruke den til jakttrening. Da er det bedre å prøve å finne beiter eller myrer, i tillegg til tjern, da, selvsagt.

31.05 Kløv

Det blir mye handling om dagen! Etter å ha tenkt på det flere år har altså Carmen endelig fått kløv. Den er skikkelig fin og solid!

Etter hotelloppholdet bar det i dag rett hjem for å forberede møte i jaktkomiteen hjemme hos meg. Som vanlig fikk folket min fantastiske Chilli-middag!

Og Carmen var veldig fornøyd med alle menneskene som ville hilse på og kose med henne.

30.05 Utstyr

Nå er boden oppgradert med enda et par knaggrekker. Beholdningen med dummyer har nå oversteget 100 stk, så da må en jo ha en plass å ha dem.

Dessuten har jeg jo fått dummy launcheren jeg bestilte i posten (legg merke til ”eggene” på knaggrekka øverst til venstre). Gjett om jeg gleder meg til å ta den i bruk!!



Nok en gang sendte jobben meg av gårde på todagers kurs på hotell. Denne gangen midt i Oslo sentrum. Dermed fikk Carmen øve på å være byhund. Gå tur i Studenterlund og på Akershus festning.

På kvelden droppa jeg hotellmiddagen, og dro isteden på middag hos ei venninne i byen. Dermed fikk Carmen og jeg gått 2-3 km til og fra. Akkurat i en sånn setting - vandre gatelangs i Oslo midt på natta - er det greit å ha en labrador som er litt skarp. Ingen grunn til engstelse over å gå alene så lenge Carmen er med!

29.05 Fellestrening med minne

Tid for fellestrening igjen. Heldigvis møtte det opp flere enn sist gang.

Hundene fikk prøvd seg etter tur, med trippelmarkering i kupert terreng. Må bare få være så ubeskjeden at jeg skryter uhemma av hunden min. Hun bare markerte aldeles suverent.

Dessuten var hun kjempekul. Når hun var ferdig med øvelsen, var bryteren slått av.

Det som også er artig å se er hun mer og mer skjønner at den pekinga jeg driver med faktisk er for å hjelpe henne. Hun står dermed mye roligere enn tidligere og følger hånda mi, ser mer enn før akkurat hvor jeg peker og løper i nettopp den retningen.

Vi avslutta med dirigering på skjult ved et stort tre. Der viste det seg å være litt vanskeligere å se hunden enn jeg hadde trodd, siden terrenget gikk litt nedover. Men, det tatt i betraktning gikk øvelsen greit, om ikke helt topp.

28.05 Trening på dagtid

Siden det var fridag i dag møttes gjengen på dagtid til trening. Det gjorde jo ikke noe at temperaturen holdt seg rundt 20, og ikke rundt 30 som vi har hatt noen dager.

Vi begynte med å bestemme oss for et sted å legge ut en dirigering til slutten av treningen - valgte noen busker oppi bakken i en kabelgate.

Så gikk ferden videre til et lite tjern. Det er så bra med slike myrlendte tjern hvor det ikke er noe fint å bade for folk - da får en gjerne hele stedet for seg selv!

Det ble lagt ut to apporter til hver hund på den andre siden av vannet. De fikk ligge der, mens vi gikk videre.

Vi gikk videre til en walk up øvelse i et særdeles tett terreng. Det gikk en kaster oppe i bakken på høyre side, og etter hvert også en oppi bakken på venstre side. Dermed var det lett for kasterne å få til høye kast. Og her fikk vi bekreftet det Øyvind snakket om første kurskveld. Hundens mulighet til å markere har mye å gjøre med hvor lenge dummyen er i lufta og hvor lett det er å se den mot bakgrunnen.

For - nedslaget var nemlig stort sett umulig å se, der vi kjempa oss fram i tett løvskogkratt, på over 3 meter. Men, du verden så bra hundene var på å markere. Var skikkelig imponert over dem!!

Så var det tilbake til vannet. Første gangen sendte vi uten og andre gangen med forstyrrelse.

Carmen var flink til å gå rett ut, og hadde nok også noe fert i nesa som gjorde at hun svømte i riktig retning. Jeg var spent på hvordan hun ville reagere når det ble kasta en forstyrrelse i vannkanten til høyre for henne før utsending nummer to.

Fint å observere at hun skjønner at et sånt kast er en forstyrrelse, akkurat på samme måte som på land, så hun svømte fint ut på nytt. Liiiit treg med stoppen på andre siden. Det er dette jeg har skrevet om før - at hun MÅ riste seg når hun kommer i land, også blir det mye bevegelse og litt forstyrrelser ift fløytingen min.

På den ene siden av vannet tok vi en dirigeringsøvelse med vilt oppi en bakke. Hundene klarte dette veldig bra på tross av at det var helt uten påvirkning. Litt fotoseanse ble det også, med slik en vakker fasan, og slike gylne, vakre hunder (beklager Carmen!)

Så avslutta vi med dirigeringen vi hadde bestemt oss for først på dagen. Vi la altså ut vilt ”fra baksiden” og gikk i en bue i terrenget på nedsiden av stedet. Carmen ble sendt som hund nummer to, og klarte oppgaven overraskende bra.

Ellers fikk Carmen prøve kløven sin for første gang i dag. Hun var med seg ca 1,5 kg dummyer, så det var ingen tung last, akkurat. Og hun så ut til nærmest ikke å merke at hun hadde noe på ryggen, så det gikk helt fint!