07.03 Hjelpeinstruktør på grunnkurs 1

Så var jeg i gang igjen, med kurs nummer to i rekken som hjelpeinstruktør. Men, før jeg kom så langt tok jeg Carmen med på en liten treningsøkt på gangstiene på UMB.

Noen dager er det liksom ingenting som går som det skal i treningen, og det kan godt være etter dager hvor masse har funka suverent. I dag var en sånn dag.

Uten å gå ned i de minste detaljer, så kan jeg jo fortelle at prinsessen plutselig ikke så ut til å begripe stoppsignal i det hele tatt! Hun som har vært superflink, og har bråstoppa om så hun har lokalisert dummyen få cm unna.

Ellers kom det en løs hannlabrador bort til oss mens vi trente; - eieren var langt unna et sted og plystra på hunden. Den fremmede hunden var jo sikkert grei og snill han, men fryktelig irriterende når en holder på og trener. Han løp rundt og markerte “overalt” i treningsområdet vårt.

Og når Carmen skulle ut og hente dummy etterpå, ja da markerte hun et sted der han hadde gjort det!! Det må være lov å bruke skjellsordet “tispeskinnet” om sånt??

Vel, noe fikk vi jo til. Det jeg hadde som agenda var å forsterke at forstyrrelser IKKE skal hentes! Dette etter opplevelsene på trening i helga. Og akkurat DET fikk hun jo til.

En må bare akseptere at det går opp og ned i hundetrening. Særlig i unghundtrening.

Det bar altså videre til Grunnkurs på senteret. 7 hunder var det, to fra valpekurset - Rotweileren og Shibaen. I tillegg - en russisk mynde, en blandingshund (puddel/labrador), en Schäfer, en Portugisisk vannhund og en Lagotto.

Litt eldre enn de var på valpekurset og litt flere egne meninger. Vi trente ro, kontakt og innkalling.

06.03 Pent vær og fellestrening

På morgenen tikket det inn en melding - “Vi kan jo ikke sitte inne i sånt vær! Noen som vil være med og trene et par timer?” Ja, det ville vi jo selvsagt. Og det var det andre også som ville. Så, da møttes vi i dag igjen - på Stikkaåsen, i flott vinter/vårvær.

Carmen viste hvem hun var i dag - en unghund, som ikke er helt stabil i utførelsen av arbeidsoppgavene sine enda, men som jammen har lært en hel del.

Vi begynte med å sitte på stolsekken med en kopp kaffe og slappe av i det fantastiske “påske”været.

Så - over på fremmadsendinger. Vi utnytta en brøytekant som terrengskifte/hindring, og sendte hundene over denne og videre bort til neste brøytekant. Dette gikk fint. Vi begynte selvsagt først med kort avstand og lot dem få funn i den borteste brøytekanten.

Etter å ha etablert området lengst bort, la vi dummyer i bakkant av den nærmeste brøytekanten og fikk trent på stoppsignal, siden hundene hadde dragningen ut.

Deretter ble det dirigeringer med forstyrrelser. Carmen og jeg hadde et par diskusjoner der. Tydelig at det ble vanskeligere å slippe forstyrrelsen når dirigeringen ble litt vanskeligere enn det Carmen og jeg har trent på egen hånd.

Dessuten ble hun litt tøysete med grepet i dag. Hun henta en dummy med dårlig “stopping”, - altså at den var veldig slaskete. Og dermed ble hun tydeligvis såpass trigga i jaktfunksjonen sin, at det å komme tilbake til meg ble av mindre interesse. Veldig uvanlig til henne å være. Men, som sagt, hun er en ung hund.

Til slutt i dag trente vi trippelmarkeringer til to området, og hvor vi gikk stk ekvipasjer på linje. Sendte til annen hvert område - rett og slett en liten øvelse på jaktcup 3. Da fikk jeg, ikke overraskende, se at Carmen og jeg har trent mye dirigering, og lite markering i det siste. Hun spurte om hjelp der ute, men det fikk hun ikke. Så lette hun videre og fant dummyen.

En flott dag ute. Så var det bare å kjøre hjemover til radiosporten med Norges åttende gull i ski VM. En perfekt helg, må en vel si…!

05.03 Jaktcup Post 2

Carmen og jeg møtte noen treningskompiser på et industrifelt før trening i dag, og “tjuvtrente” litt før cupen. Interessant, for dette ble virkelig en fremmadsending til skjult for Carmens del. Hun hadde jo aldri tidligere i sitt liv vært på dette stedet. Hun ble tatt ut av bilen etter at dummyene var lagt på plass. Og hun ble sendt først ut.

Resultatet? Imponerende bra! Hun løp rett mot området og det var bare å blåse søk, så var dummyen funnet. Vi sendte ut noen ganger til før vi så oss fornøyd med generalprøven og dro videre til Stikkaåsen.

Så var det altså jaktcup post 2. Fremmadsending til skjulte. Jeg var heldig og trakk par sammen med Mette og Fie. En erfaren ekvipasje, altså, i motsetning til de andre fire som konkurrerte den dagen.

Hundene skulle først hente hver sin dummy fra to forskjellige skjulte områder, og dette etter at det var blitt kasta en forstyrrelse. Makkerhunden fikk løpe rett fram først. Så skulle Carmen litt på skrå framover. Og forstyrrelsen? Ja, den var blitt kasta nærmest det området Carmen skulle til.

Heldigvis brød hun seg absolutt ingenting om forstyrrelsen. Jeg måtte blåse både stopp, høyre og venstre der ute, og så fant hun dummyen. På de to hun skulle hente rett fram var det veldig enkelt for henne, også når hun skulle løpe samtidig med makkerhunden.

Hun var litt urolig ved foten, fordi hun var så veldig opptatt av dommer Marita. Carmen glemmer tydeligvis ikke at hun tidligere har fått tørka blodpudding av henne! Så hver gang dommeren kom for å “prikke” meg på skulderen, så måtte bare Carmen sjekke hva som skjedde.

Faktisk var det bare paret Carmen var i som løste dagens oppgaver ved å hente de dummyene de skulle i riktig rekkefølge. De andre fire henta enten feil dirigering, eller henta forstyrrelsen. Carmen ble nest best i klassen i dag - med 15 poeng. Stor forbedring altså, fra post 1 med 6 poeng!

Delig at jeg virkelig ser effekten av treningen siste uka. Ingen tvil om at det har gått opp noen lys for frøkna hva gjelder fremadsending. Hun stoler på at det er noe der når jeg peker og hun stopper når jeg gir beskjed. Flinke lille prinsesse!

04.03 Middagsgjest

Det gjelder å være effektiv! Så, på vei hjem fra jobb, la jeg nok en gang ut et tre områder til Carmen. Hjem til hunden, fot til treningsplassen, apporteringsjobb, og fot hjem. Dermed fikk hunden litt aktivisering, før middagsgjesten ankom.

Og Carmen? Ja, hun oppførte seg som vanlig veldig fint, lå stort sett og sov i Biabedden sin. Dvs. innimellom ville hun gjerne hilse og få kos av gjesten.

Det er så deilig med en hund som er så avslappa og enkel å ha i hus. MEN, hun ER jo ikke veldig rolig, sånn egentlig. Det er faktisk tillært. Tror neppe hun hadde vært så rolig om hun ikke hadde fått erfare fra dag 1, at hun ikke fikk oppmerksomhet konstant. At det faktisk ble forventa av henne at hun forholdt seg i ro på ett sted. At det var jeg som tok initiativene osv.

03.03 Hundevakt

I dag var jeg med på middag i Oslo med gode kollegaer. Og heldig er jeg som har venninne/hundekompis i nærheten, som jeg kan spørre om hundepass. Dermed kunne jeg plassere Carmen hos henne. Hun har en ung jaktgolden og en eldre setter. Carmen hadde vært helt eksemplarisk fikk jeg vite, da jeg henta henne.

Og Carmen trodde nok sikkert hun var kommet til himmelen, som fikk leke og ha det gøy med unghunden. Veldig hyggelig for Carmen og få være sammen med hundevenner.

02.03 Fremmadsending til skjulte

Ja, nå har “mor” fått blod på tann hva gjelder dette med fremmadsending til skjulte. Så, på vei hjem fra jobb la jeg ut dummier på den vanlige treningsplassen min. Effektivt, det - hjem og hente hunden og av gårde på egentrening. Selvsagt med trening av fot til og fra.

Jeg hadde lagt ut tre områder, og veksla på hvor jeg sendte Carmen. Til dels stod jeg på samme sted og sendte i forskjellige retninger. Hadde noen få ganger hvor hun skjena ut fra den rette linja og måtte stoppes og kalles hjem. Men, i stor grad løp hun faktisk rett fram.

Jeg ser at det er mye suksess å hente på virkelig å sikte henne inn og sende når hun fokuserer blikket rett ut.

På kvelden tok vi en tur på senteret og tredemølla. Det går en grense for Carmen ved det tempoet hvor hun må veksle fra gange til trav. Da synes hun det blir litt for skummelt og vil hoppe av.

Videre ser jeg at ved lav fart er hun veldig fokusert på godbiter. Men, når tempoet blir så høyt at det nærmer seg grena for trav, så blir hun tydeligvis veldig fokusert på hvor hun setter bena og at hun må holde seg i bevegelse. Så, da er det akkurat som hun ikke har tid eller kapasitet til å tenke så mye på de godbitene (enda i dag var det altså pølse!!). Da har hun bare et jevnt og trutt driv framover. Gøy å se på!

01.03 Første mars og Jaktintrokurs 1

Johoooooooooooooo! Det har blitt første mars! ENDELIG er vi ved starten på våren!! Status i dag er at sola stod opp 07.15 og gikk ned 17.44. Dermed var den oppe i 10 timer og 29 minutter, det er 4.35 mer enn ved vintersolverv!!

Langtidsvarselet for Ås sier opp i 7 varmegrader på dagtid, og varmegrader hver dag fram til 9. mars. Og noen få kuldegrader på natta. Ser fram til seriøs snøsmelting framover.

Vi begynte kurset vårt i dag. Jaktintrokurs på Stikkaåsen. Kun et par deltagere denne første kurskvelden, men vi blir flere neste gang. Vi hadde faktisk med innlånt utstyr boltra oss litt. Hadde altså laget en flott Power Point presentasjon med mange fine bilder, og kunne på den måte holde en leksjon for deltagerne, med både visuelle og auditive stimuli - hi-hi!

Temaene for dagen var presentasjon av kursinnhold. Treningsfilosofi. Relasjon med hund. Terskelverdier, motivasjon og intensitet, for å nevne noe. Også var det selvsagt rom for diskusjon og samtale, før vi gikk ut og prøvde litt på kveldens øvelser, nemlig fot og sitt og bli.

Jeg har vært veldig opptatt av dette med intensitet og sinnsstemning i det siste. Registrerer at enkelte ”klikker-folk”, eller folk som trener mye lydighet, ser ut til å være gode på å belønne hundens utførelse av et eller annet moment. Men, tenker de over hva slags sinnsstemning de belønner?

For egen del er jeg nøye med hva slags sinnsstemning jeg belønner hos Carmen. Hun skal være rolig før hun får sin belønning i form av å få gå ut i hagen, få maten sin eller hva det måtte være.

Og hva slags intensitet ønsker vi hos disse jakthundene våre? I innlæringssammenheng skal man ha lav intensitet på det meste man driver med. Og etter hvert? Nettopp intensitet er jo den virkelig STORE forskjellen på en ”jaktfot” og en ”lydighetsfot”. Med Carmen ser jeg tydelig hvordan hun endrer intensitet hvis vi går fra fot til på plass - altså til lydighetsøvelsen.

Og jaktfot; - ja, det er mye, mye vanskeligere enn denne sirkuskunsten ”fri ved fot” som er i lydighetsprogrammet. Jeg tenker at hemmeligheten med å få en hund til å gå bra ved jaktfot først og fremst handler om en sosial forpliktelse hunden har. En dyp respekt for lederen sin. En trygghet for hunden at nå kan jeg bare gå her og ha tillitt til at den tobente ordner opp. Ikke noe hunden skal prestere, egentlig. Jeg mener bestemt at denne øvelsen får en ikke til, hvis ikke en har en relasjon til hunden tuftet på trygghet, samarbeid og lederskap.

Lydighetsfoten, derimot, tror jeg fint går an å få til, uten verken å ha en lydig hund eller en hund som respekterer eieren sin. Den bare kan sirkuskunsten og vet det vanker belønning.

Dette er bakgrunnen for at det er så mye vanskeligere å ”lære bort” jaktfot. Fordi det henger sammen med hele hundeholdet. Alt som skjer hver våkne time i hverdagen ellers. Nytter ikke å komme på jakttrening, og først der ta fram lederskapet og pusse støv av det…..

-----

Etter kurset fikk Carmen og Connie prøvd seg på noen fremmadsendinger på skjulte på plassen - i brøytekantene. Synes de var veldig flinke, begge to!