14.01 Hvor lenge var Adam i Paradis..?

Kanskje veldig dumt, eller - å skrive på bloggen, glad og fornøyd, om at hunden etter denne løpetida ikke fikk noe innbilt drektighet.

Ja, da var vi i gang igjen, da. Stort jur på Carmen. Og nå vet jeg jo nesten ikke om jeg TØR å skrive at hun ikke har noen mentale plager av det… Altså at hun ikke samler på “valper” osv. Nei, sikkert best jeg ikke skriver noe om det!

Det ble tur til den opplyste skogsveien i kveld. På veien trente vi som vanlig fremmadsending på skjult, med en forstyrrelse først. Så tok jeg sjansen og prøvde noe nytt i dag. Jeg sendte henne ut uten at det lå noe der og blåste stopp mens hun var på vei utover. Hun stoppa fint og fikk en godbit der hun satt. Jeg gikk bort til henne og sendte henne i motsatt retning der det lå noe.

Og da så jeg at hun ikke var like supersnar til å løpe ut, - hun ble jo avbrutt sist. Hm. Reparere linja, husker jeg at Jens snakka om. Tror ikke jeg skal gjenta det å stoppe henne på vei ut i noen særlig grad…

Vi traff for øvrig noen hunder underveis, og Carmen fikk trent på å gå superfint fot, uten å la seg affisere. Det gikk kjempefint helt til vi var nesten hjemme. Da gikk jeg litt i egne tanker og var ikke helt “til stede” i situasjonen. Så fikk hun øye på en diger Golden langt der framme. Da vi kom fram til den var det jo helt greit, men på avstand måtte hun lage litt konsert.

Min konsentrasjon spiller avgjort en rolle når det gjelder sånne hundemøter. Det nytter ikke bare å svime av gårde, jeg må utstråle til henne at dette møtet tar jeg meg av, du kan bare slappe av.

13.01 Jernbaneveien

Utrolig bra med 2 km rett strekning uten skiløype, og så godt som uten trafikk. Lange rette fremmadsendinger får en trent da.

Det virker som Carmen etter vert har blitt så vant til at jeg sender henne langs denne veien, at hun er helt sikker på at det ligger noe der når jeg peker, selv om hun altså ikke har observert at jeg har lagt fra meg dummyen.

Og forstyrrelseskastet er hun like sikker på at hun ikke skal hente, så det er hun ikke opptatt av.

12.01 Himmelsprettkråka

Himmelsprettkråka; - ja det er et av Carmens mange kallenavn. Dette henger sammen med hennes enorme sprettatferd, at hun hopper himmelhøyt rett opp. Også henger det sammen med ”episoden” på jaktprøve i Sverige hvor hun rulla seg på en kråke.

Etter to dager med nærmest null fysisk aktivisering var Himmelsprettkråka som en strikkball på sosial trening på klubben i dag. Virka som hun hadde ligget til lading og var helt fulladet og klar. Jøje meg - jeg hadde min fulle hyre med å unngå at hun spratt opp i ansiktet på meg.

Det ble et kort opphold på sosial trening, for vi måtte av gårde til neste post på programmet - ny dag i skiskolen hos Kari. Denne gangen hadde de tatt turen til Kjærringåsen og ordentlige løyper. Og Carmen fikk for første gang i livet prøvd seg som trekkhund i skispor - og altså holde til høyre. Ikke lett i følge Kari, for Carmen synes det er naturlig å være på venstre side av den tobente.

Da jeg fikk tilbake den ferdigtrente hunden min hadde hun alle bena på jorda - thihi!

11.01 Ingen valper

Nå er det drøye 2 måneder siden Carmen hadde løpetid, og hadde hun blitt paret og det blitt valper av det, så hadde hun hatt nyfødte valper nå. Sist hun hadde løpetid fikk hun jo masse symptomer på innbilt drektighet. MEN, heldigvis ser det ikke ut til at hun blir så plaget denne gangen som hun gjorde etter første løpetida.

Veldig spesielt dette med innbilt drektighet. Tispas hormonnivå etter løpetid er ganske så likt enten tispa blir drektig eller ikke. Dermed blir kroppen ”lurt” til å tro at hunden er drektig. I de mest ekstreme tilfellene kan tispa få masse væske i livmora og til og med gjennomgå en ”fødsel” med veer og det hele. Mer vanlig er det at de får melk i juret og samler på leker og steller med dem som det skulle være valper.

Og naturens ”poeng” med dette? Det er selvsagt at ”ekstramødre” i en hundeflokk kan stå klar hvis den tispa som har fått valper ikke kan få tatt seg av dem. Da stepper en ”tante” inn med ferdig melkeproduksjon. I en flokk kommer jo gjerne tispene samtidig i løpetid.

Da altså Carmen hadde sin første løpetid fikk hun mye melk i juret i etterkant. Og hun ble jo også syk med jurbetennelse. Derfor har jeg vært spent på hvordan det kom til å gå denne gangen. Og så langt er hun heldigvis ikke plaga!

Men valper blir det nok ikke på Carmen noen gang. På en senere hund, kanskje.

For øvrig hadde Carmen sin andre dag uten noen aktivisering i dag. Jeg måtte nemlig rett fra jobb og hjem til forberedelser til kveldens middagsgjester og jaktkomitémøte.

Dermed fikk vi altså besøk av lille Ebba på 7 måneder. Carmen og Ebba fant fint ut av det - og slappa av i hver sin stol/hundeseng mens vi hadde møte.

Er SÅ stolt over hvor gode vi har blitt i jaktkomiteen, og hvor bra vi samarbeider. Vi har kommet en lang vei siden vi starta opp for 4 år siden.

10.01 Hjelpeinstruktør på valpekurs 1

Dermed var jeg i gang - med den praktiske delen av instruktør trinn 1 utdanningen. Jeg skal altså ta utdanning denne våren - 3 helger med teorikurs, med oppgaver underveis og eksamen til slutt. Jeg var først påmeldt dette kurset hos Moss og omegn hundeklubb, men der ble det avlyst pga for lite interesser. Dermed ble det Stovner hundeklubb isteden.

I tillegg skal jeg gå som hjelpeinstruktør “minst 20 timer” - altså for å få godkjenning som instruktør. Disse timene skal jeg få ta på to forskjellige kurs på Antrozoologisenteret. Oppstart på det første kurset var i kveld - et valpekurs med 5 deltagere.

Første kvelden var det bare teori, og de eneste som hadde med seg hund var de med en Pomeranien valp. Noe så lite og søtt - og veldig stille og flink der den satt på fanget til eierne. De andre deltagende hundene er en Boxer-blanding, en Rotweiler, en Shiba og en Irish Glen of Imaal terrier. Både førstegangshundeeiere og folk med lang erfaring på å trene hund var representert.

Line gjennomgikk teorien denne kvelden. Etter å ha presentert senteret gikk hun gjennom den “moderne” tilnærmingen til dette med lederskap. Hun definerte en god leder som en som er til å stole på, en som er trygg på seg selv, en som står for det en har sagt, en som tar initiativ, en som “beskytter” sine, en som har klare grenser og en som ikke misbruker sin makt fysisk eller psykisk.

Videre snakka hun om hverdagslydighet, aktivisering, lek og hundens utviklingsstadier. Og også miljøtrening og innlæring.

Det var interessant og lærerikt å sitte å være tilhører til en dyktig foredragsholder.

---------------

Jeg ble sittende og tenke en del på dette med sosialisering, og valpens viktigste sosialiseringsperiode, fra valpen er 7-12 uker. Hva gjorde jeg og Carmen i disse ukene?

Litt gøy å “bla tilbake” i loggen fra den tiden. Første uka var vi på familiehytta ved sjøen, og Carmen fikk oppleve vannkanten og flytebrygge. Siden hun ikke var helt god i magen, og også fikk blærekatarr, ble det også noen turer til veterinærkontor. Bytrening fikk hun også, siden jeg måtte noen ærend på apotek og i butikker. Besøk på hytta hadde vi av både voksne og barn, og da kunne jeg observere at hun var ganske sky ovenfor fremmede mennesker. Carmen fikk også hilst på både hester og tamfugler den første uka. Dessuten var vi på overnattingsbesøk med St hans feiring hos ei venninne - og huset fullt av gjester.

Etter en uke var det jobbstart for meg, og Carmen fikk være med og ligge i bilburet, med noen pauser ut i løpet av dagen. Vi tok også turen til UMB og hun ble introdusert for forskjellige husdyr; - geiter, kuer og hester. Hun fikk også hilse på små barn ved noen anledninger, både fremmede og barn av ei venninne, kattemøte ble det også. Sine første svømmetak tok Carmen denne andre uka hos meg. Ellers fikk hun stifte bekjentskap med lyden av T-bane og av tog. Så var det tur til skytebane og høre på skudd. Og vi var på overnattingsbesøk med masse folk, barn og en annen hund.

Den tredje uka var vi av gårde som observatør på kurs hos Gunilla Wedeen, Flere ukjente folk og hunder og overnatting på et fremmed sted. Og vi var med som observatør på NLM. Nok et fremmed sted å overnatte på, og drøssevis med fremmede hunder og folk.

Fjerde uka med Carmen fikk hun også hilse på barna til ei venninne av meg, og hundene hennes, og i begynnelsen av den femte uka var vi på Oslo-tur. På Osloturen fikk Carmen kjøre både trikk og T-bane, og observere livet på Aker brygge og i Frognerparken.

Nå som jeg har sett litt tilbake på alt hun fikk oppleve disse første ukene ser det jo ut som jeg tok henne med i alle de “rette” situasjonene, - bymiljø, barn og dyr. Likevel tenker jeg at jeg skulle gjort enda mer av det, for at hun skulle blitt enda tryggere, kanskje særlig på små barn. Jeg registrerte jo helt fra starten av at hun var mye mer sky ovenfor fremmede mennesker enn noen annen hund jeg har hatt.

Med neste valp skal jeg prøve å få til enda mer “påfyll” av små barn. Finne noen hundevante 2åringer, hadde vært ideelt.

---

For øvrig fikk Carmen være med inn på senteret og lå i bur i et rom hvor instruktørens hund gikk løs. Det gikk kjempefint - de to hundene holdt fred og ro de par timene kurset varte.

09.01 Lydighetscup 5

Dagens bilder er tatt av Kari. Som dere ser har Carmen en kanon avslutning på innkallingen!

Bedre i øynene i dag, så Carmen og jeg dro av gårde på lydighetscup med avdelingen i Hjørgunnhallen i Fredrikstad. Siden vi hoppa over cupdag 4, i går, ble det altså rett på cupdag 5 i dag.

Tannvisning - 9,5 poeng
Dette gikk over all forventning i dag. Tatt i betraktning vekheten hennes.

Enkeltdekk - 0 poeng
Ja, dette var spennende å skulle prøve i en hall, med et underlag av sand, ispedd hestemøkk. Da jeg snudde meg rundt observerte jeg at Carmen satt. Jeg kommanderte henne dekk, og visste jo at vi dermed ikke ville få poeng på øvelsen. Men, tok det som trening.

Lineføring - 7 poeng
Sist fikk jo Carmen 8,5 i lineføring. I dag var underlaget såpass interessant at hun ikke hadde så bra kontakt i begynnelsen, men det kom seg utover.

Dekk fra holdt - 5 poeng
Her gikk hun fint på plass. Men, antagelig gjorde jeg for mye kommando ut av det, og det var vel derfor vi fikk lite med poeng. Dessuten tror jeg hun var for kjapt oppe da jeg kom tilbake til henne.

Innkalling - 9 poeng
Så var det innkalling. Som vanlig kom Carmen i kjempefart og spratt på plass, så jeg måtte vike unna for å beskytte knærne mine. Litt uryddig avslutning til tross, dommeren likte farta hennes!

Sammenlagt fikk vi 91,5 av 150 poeng i dag. Mindre poeng enn sist, altså, og nest sist i dag.

08.01 Sykemelding

Carmen og jeg skulle egentlig vært på lydighetscup i dag, men med dobbeltsidig øyebetennelse hos den tobente, med dertil ”ørten” gangers drypping med øyedråper i løpet av dagen var ikke det så greit. Ikke spesielt enkelt å kjøre bil… Så vi droppa det i dag og satser på å komme sterkere tilbake på søndagen.

Men, tur ble det. Og i dag kjørte jeg skikkelig safe med tanke på gårsdagens ublide møte med en skiløper. Heldigvis finnes det ett sted det går an å gå her i Ås, hvor det ikke er forbudt for gående. Den fantastiske fine, lange veien langs jernbanen. Det som er kult er at runden fortsetter med en lysløype som er så viselig laga at den ene halvparten kjøres opp med skispor og den andre halvparten måkes til å kunne gå eller sykle i. Så har alle et tilbud.

Dvs et lite stykke på noen 100 meter, som forbinder lysløypa og ”jernbaneveien”, er det smalt og bare skispor. Så der gikk jeg helt ute på kanten, så godt det lot seg gjøre. Stor var min overraskelse på vei ned bakken da jeg nesten ble påkjørt bakfra av en 3åring på akebrett, i full fart, og uten noen som helst kontroll. Hm, det skal visst ikke være lett å være fotgjenger! Vel, det var i hvert fall NESTEN en safe runde, da…

Carmen gikk litt fri ved fot og litt fot i kobbel. Den siste strekningen før vi kom tilbake til bilen fikk hun trent litt på utsending. Hun blir mer og mer sikker på signalene, og det er jo bra. Hun stoler på at det ligger noe der ute, selv om hun verken har sett eller hørt at jeg slipper dummyen. Har alltid en forstyrrelse før jeg sender henne til den ”blinde”, som hun altså ikke har sett.

Ja, ja, om ikke annet kan jeg takke vinteren for at det blir mye av denne typen trening, og det tror jeg vi trenger før debuten i AK.