07.01 Lov å gå tur?

Tja, - det er vel i grunn sånn at skogen nærmest er forbudt område for gående noen måneder nå. Ser liksom for meg sånt forbudsskilt som står ved innkjøringen til motorvei….

Jeg gjorde et forsøk i dag - siden jeg for en gangs skyld var hjemme på dagen på en fredag. Tenkte jeg skulle prøve å ta en tur i skogen og en tur på jordet, for å se om det gikk an for Carmen å få herja litt i snøen.

Skogen først. Det var et heller mislykka forsøk. For å i det hele tatt komme inn i skogen her hos meg må en faktisk følge starten på løypenettet. Alternativet er en ”mur” av tette grantrær. Så, det er ikke til å komme fra at en må traske langs/i skiløypa 150 meter før en kan komme seg ut av den og ordentlig inn i skogen.

Og akkurat i starten møtte jeg da en sur skiløper, som lurte på om jeg absolutt måtte gå i skiløypa. Det var jo ikke vits i å svare så mye på det. I mitt stille sinn tenkte jeg at jeg faktisk betaler kontingent til den lokale skiklubben med glede, for å være med og sponse at de kjører opp løyper - selv om jeg altså ikke bruker dem selv. Og at det kanskje hadde gått an å ha en litt raus tilnærming til at andre enn de som går på ski ønsker å komme seg ut i naturen, og ikke BARE gå på gangveier i 3-4 måneder.

Nei, det tar liksom gleden fra å være i skogen - å møte en sånn forbudsholdning.

Videre fant Carmen og jeg veien ned på jordet der vi trente så mye dirigering og firkant i høst. Der var det velsigna fritt for skiløyper og skigåere og ingen som ønska oss vekk. Snøen rakk meg nesten til knærne, og Carmen fikk lykkelig base og hoppe rundt i snøen. Et par fremmadsendinger på skogsveien like ved ble det også.

Og fot hjem igjen.

Så - konklusjonen er at en bare må holde seg unna skogen, der skiløperne tydeligvis eier området. Oppsøke jorder uten skiløyper. Også holde oss til de gamle gode gangstiene, da.

Jeg prøver å tenke veldig positivt om denne vintere, selv om jeg egentlig hater snø. Men, akkurat i dag kjenner jeg at det ikke nødvendigvis er snøen, men skiløperne som har gjort dagen litt kaldere enn nødvendig.

06.01 En lydig hund?

Ojojoj! Prøvde å trene litt lydighet inne med lillefrøkna på morgenkvisten i dag. Vi skal jo liksom på cup til helgen og jeg har forsømt meg skammelig med treningen. Tror en hvilken som helst lydighetsperson ville blitt henrykt over eksplosiviteten og elektrisiteten i den vesle kroppen. Jeg? Eh. Synes det er vanskelig å kontrollere sånn energi, jeg... Denne apell-lydighets treningen er jo ikke helt min favorittsyssel…

Selv om jeg aldri har vært i nærheten av å klikkertrene den hunden, så blir hun full av forventning så fort hun aner at hun skal gå på plass eller dekke. Hun tilbyr atferd i et rasende tempo!

Det må jo være et mål for en hver hundeeier å ha en lydig hund. At hunden min er lydig er en selvfølge - i hverdagen, og ikke minst i jaktsammenheng. Hun skal adlyde bråstopp på 200 m avstand, f. eks. Og hverdagslydighet og jaktlydighet trener vi masse, men det blir noe annet. Med "trene lydighet", som vi altså gjorde i morges, tenker jeg på apell-lydigheten. "Lydig innenfor merkebåndet". Den typen en konkurrerer i og får lydighetschampioner i. Og DEN type lydighet behøver ikke hunden være lydig for å klare. Men, den må være god på sirkuskunster med tempo og presisjon. OG ha høyt stressnivå, intensitet eller hva man nå kaller det.

Med andre ord finnes det hunder som konkurrerer på elitenivå i lydighet uten å være lydige. Derimot tror jeg ikke det finnes ulydige elite-jakt hunder.

Med lydig tenker jeg at hunden oppfører seg greit og beherska uten å være under streng kommando. At den kan gå pent i bånd uten å måtte gå appell-lineføring. At den kan passere en annen hund uten å gjøre utfall. At den ikke river ned huset når det ringer på døra. At den kan gå og legge seg og slappe av uten å få beskjed om dekk og bli. At den med største selvfølgelighet venter på lov til å gå ut og inn av dører og bil. Ja, at den i det hele tatt har en dyp respekt for eieren sin. Og alle disse tingene har fint lite å gjøre med hvor presis fri ved foten hunden går eller hvor mange cm den flytter seg under avstandskommando.

Men, for all del - det finnes selvsagt lydige lydighetshunder! Jeg tror ikke lydighetstrening ødelegger muligheten for å få en lydig hund; - det er ikke det jeg mener. MEN, jeg tror så absolutt ikke det er noen garanti for å få en lydig hund.

Jeg er selvsagt ikke i tvil om hva som er min "greie" av hundesport - helt klart jakta:-) Den sinnsstemningen jeg ønsker å belønne er den avslappa og rolige, IKKE den forventningsfulle. Og, du verden, så mye mer behagelig å ha den avslappa sinnsstemningen i hverdagen. Kanskje det er en av grunnene til at jeg har sånn sans for denne jakttreningen. Jeg liker at sinnsstemningen jeg tilstreber i treningen er den samme som den jeg synes er ideell i hverdagen.

Treningsfilosofien min, som er tett knytta til de behovene jeg har i jakta, gjør at jeg i alle detaljer i hverdagen prøver å belønne en avslappa sinnsstemning hos Carmen. Hun får IKKE mat av å gjøre sirkuskunster, men når hun ligger avslappa og ikke forventer foring. Hun slipper IKKE ut i hagen av å sitte ”på sprang” med en hektisk logring, men når hun puster litt ut og slapper av foran utgangsdøra.

For meg fremstår det som vanskelig å kombinere jakttrening og lydighetstrening (apell-lydighet). Ikke pga øvelsene. Men fordi jeg mener en i de to grenene belønner helt motsatt type sinnsstemning hos hunden. Klart sinnsstemning kan vel skifte. Men, jeg tror likevel at det er en mer gjennomgående ”greie” enn akkurat hvilke øvelser hunden skal mestre. Vel, - dette blir vel mest åpenbart hos de jaktavla retrieverne. For de mer sedate er det vel kanskje en fordel å fremelske en forventningsfull sinnsstemning uansett hva en trener - siden det ikke er så stor fare for at de skal komme for høyt i stress.

-------------------

Dro litt tidlig fra jobb for at Carmen skulle få seg et opphold i skiskolen før kveldens møte.

Skiskole er fine greier. Både Carmen og jeg er strålende fornøyd med arrangementet. Jeg avleverer frøkna til instruktøren og henter henne ferdig trent. Supert! I dag var det jo adskillig tyngre føre enn forrige gang Carmen fikk prøvd seg. De var ute i nærmere 2 timer. En fredelig flokk etterpå, som lå i hvert sitt hjørne og sov mens vi hadde møte. Carmen okkuperte som vanlig biabedden til Emma.

05.01 Snø i hagen

Ja, da ser det ut som snømåkings sesongen er i gang. Nå er det heldigvis andre som tar seg av mesteparten av den måkingen som må til. Men, akkurat inni Carmens inngjerda hage måker jeg selv.

Jeg husker jo at jeg i fjor måtte måke masse fra romjula og ukesvis framover. Det kom sånne mengder med snø. Denne vinteren kom jo snøen tidligere, men det har ikke kommet så masse. Her på Ås har jo de skiglade klaga på at det ikke har vært snø nok til skiføre.

Hm. Antar de er fornøyd nå, for å si det sånn. Ja, - og hagen måker jeg altså for å øke bruksmuligheten. Jeg (og Carmen) bruker jo hagen hele vinteren også. Og det er et poeng at snøen ikke rekker så høyt opp på gjerdet at det bare er for Carmen å ”spasere” over. Dessuten er det jo selvsagt mer framkommelig om man slipper å vasse i snø.

Selvsagt ble det tur og trening på Carmen i dag også. Ikke spesielt trivelig turvær, med rundt 0, litt snø/sludd i lufta og vind. Men, hun fikk gå fot en bra bit, fram og tilbake til treningsområdet vårt. Da vi kom fram traff vi på en dame med en kongepuddel tispe. Hun lurte på om vi bare skulle trene eller om hundene kunne få leke også.

Carmen fikk lov til å leke. Hun trenger litt sosial trening også. Ganske gøy å se på dem. Puddelen bjeffa nesten konstant og var veldig ”på”. Carmen spratt rundt, og tok mange turer innom meg, og spratt litt ved siden av meg også. Og det så ut som hun ble tidligere ferdig med å leke enn puddelen. I det hele tatt oppførte hun seg veldig fint mot den vilt fremmede hunden.

Så trente vi litt i dag igjen da. På de vanlige tingene. Fri ved fot, høyre og ut. Jeg har alltid med forstyrrelse på dirigering nå. Prøver å slippe en dummy ved bena mine ubemerket i det vi går framover. Så kaster jeg en til siden før jeg sender henne på den ”skjulte”.

Selvsagt er det enklere for henne å løpe rett ut, siden vi trener langs en vei. Men, det er jo det vi kan klare å få til med denne snøen som dekker skog og jorder.

Det var godt å komme inn i varmen og se på en hund som fornøyd krølla seg sammen i biabedden sin.

04.01 Snø - ingen hindring!

Rundt 0 og snø i dag - altså. Dermed satsa jeg på trening med Carmen på den opplyste skogsveien. Den som kan være full av folk på en pen dag, men ikke så mange der i kveld - bare en og annen hundeeier .

Carmen fikk gå fot i bånd fram og tilbake. På skogsveien fortsatte vi med samme type trening som i går. Tapte apporter, og utsending med forstyrrelser. Ut, bakover og også høyre.

03.01 På vei mot våren

Da jeg stod opp i dag kjente jeg det - den følelsen. Følelsen av å være på vei mot våren. Blanke ark. Starten på farvel til vinteren. Og siden jule IKKE varer helt til påske, gjelder det å kvitte seg med den. Denne sinnsstemningen gjorde definitivt at nisser og engler kom i faresonen. Og ikke minst treet!

Dagens agenda med Carmen var dirigeringsøvelser. Turen gikk til den lange, rette skogsveien uten belysning. Men, det er jo likevel mulig å se ganske mye, med snøen som lyser opp. Vi gikk fri ved fot både fram og tilbake. Og la inn noen tapte apporter. Dvs at jeg slapp ned en dummy ubemerka. Så snudde vi helt opp, jeg kasta en forstyrrelse til siden og sendte henne rett fram. Det funka suverent.

Hun begynner altså å stole på signalet mitt - kjempebra!

Jeg trente også litt klokka i et veikryss. Trente ”høyre”, bare ”høyre”. Og det gikk også veldig bra, faktisk.

Må innrømme at motivasjonen for trening er lavere når det er kaldt og mørkt, men ingen tvil om at dette er nyttig. Fot og dirigeringer er noe vi trenger å trene på fram mot debuten i AK.

02.01 Skitur og tøypose-trening

Clutch

Sofi

Mio

Connie

For tredje gang siden sist søndag fikk Carmen være med Kari og flokken på skitur. I dag ble det visst over 1 mil, og dessuten var det med flere skiløpere og flere hunder.

I følge Kari er veslefrøkna litt redd både ski og staver, men løpe det kan hun!

I direkte fortsettelse av løpeturen fikk Carmen være med på jakttrening. Suverent med den flotte Østfold-gjengen, - flott å være en del av den! Rene påskestemningen i dag, med sol og noen få minusgrader.

Vi var 7 ekvipasjer og en kaster (takk, Marita), og fikk prøvd oss på minnesmarkeringer og markeringer. Spesielt var det gøy å sende tilbake ”over bakker og berg” i terrenget. Som noen ganger før, fikk jeg se at Carmen klarer å konsentrere seg bedre om hun får litt bestemt beskjed. Hun var nemlig litt ”svimete” i en utsending. Jeg kalte hjem, så henne litt dypt inn i øynene og sendte på nytt. Og da klarte hun oppgaven så lett som bare det.

Ellers var hun nok trøtt etter skituren, og prøvde å krølle seg sammen da jeg la dekkenet hennes på bakken. Veldig fredelig, rolig og tyst, var hun. Ikke så mye som et bittelite stressmolekyl å se i dag. Ikke at hun pleier å være stressa heller, altså, men det er alltid godt å observere at hun har en avknapp!

Takk for suveren trening til de som var med. Sånne dager gjør det mulig å overleve vinteren!

01.01 Nytt år - nye muligheter!

Det var altså skikkelig væromslag denne nyttårshelgen. I dag våkna vi til sol, plussgrader og vind.

Dermed ble det et par timers tur med Carmen, ilagt litt trening på stopp og fremmadsending. Veldig fint når det går an å ta av seg vantene uten at det er smertefullt pga kulde!

-----

En må jo skue litt framover på en sånn dag…

2011 blir året Carmen skal debutere i AK - åpen klasse på jaktprøve. Og det blir spennende å se hva slags resultater vi vil få der. AK er jo bare et stoppested på veien mot Eliteklassen; - det er DIT vi vil! Terminlista har kommet, og det er moro å sitte og se på datoer og planlegge…

Noen uoffisielle prøver blir det nok også i løpet av året - i form av såkalte Working test. Vet jo at det arrangeres noe både sentralt og av enkelte avdelinger. Også er det selvsagt Norsk Lagmesterskap for retrievere da, NLM, - i juli. I fjor var ikke Carmen med på NLM - etter oppdretters anbefaling. Jeg var redd for å utsette en unghund for den mengde stress som treningen innfor en sånn konkurranse kan komme til å gi en så høymotivert hund som Carmen. Men, kanskje vi blir med i år?!

Til høsten er det også Retrievermesterskap - og det er klart at det er jo bare elitehunder som hevder seg der, men det er åpent for alle voksne hunder, så vi kommer nok til å prøve oss.

Så skal vi selvsagt være med i avdelingens jaktcup. Og denne gangen blir det iÅpen klasse. Konkurransen der blir nok hardere enn den var i Blåbærklassen, men så har jo Carmen kommet veldig mye lenger nå også enn hun hadde for et år siden.

Kursdeltagelse med Carmen blir det også i løpet av året. Vi er allerede påmeldt to kurs i privat regi i april. Etter hvert har jeg et stort nettverk med private kursarrangører. I tillegg har jeg fått god oversikt over de som tilbyr kurs både i Norge og i Sverige, og har mange steder jeg kan dra på kurs. Vi blir nok neppe arbeidsledig!

Ellers er 2011 året da jeg skal utdanne meg til instruktør trinn 1 i NKK systemet. Det braker løs med teorikurset i januar/februar. Og også med deltagelse som hjelpeinstruktør på valpekurs. Så er det en del litteratur som skal leses, da. Eksamen. Og et krav om at jeg oppnår andrepremie i AK (for Carmens del) Eller det kunne like gjerne vært andrepremie i lydighet klasse 2 eller lignende.

Så blir jeg altså til slutt godkjent som instruktør. Og kommer til å bruke kompetansen i avdeling Østfold. Veldig greit, siden jaktmiljøet trengte å få noen med formell instruktørkompetanse.

Er helt overbevist om at 2011 kommer til å bli et kanonbra år!