07.09 Fellestrening - søk

Det nærmer seg jo jaktprøva vår, og en del av de fremmøtte på fellestreningen skal starte til helgen. Og mange er spente på søket. Dessuten er neste øvelse på jaktcupen søk. Så, i dag trente vi søk.

Vi delte oss i 2 grupper og sendte både en og en hund, men også at vi stod i par og sendte annenhver gang.

Jeg må nok hjem og trene mer søk alene med Carmen. Og legge opp felt med mange apporter nærmest og færre utover. Hun har jo en tendens til å springe mye…

06.09 Birgittas firkant

Endelig har bonden ved siden av treska jordet! Så i dag var det debut for Carmen og jeg med gjerdestolper og fremmadsendingsøvelser.

Eh… Alt gikk kanskje ikke helt som planlagt. Den lille prinsessen tråkka til med noen hittil ukjente pøbelstreker. Lurer på om det var det store åpen jordet og en litt spesiell dummy som trigga henne eller om hun er i ferd med å nærme seg løpetid… I alle fall spant hun rundt i store sirkler med dummy i munnen og hadde helt glemt hva innkalling var.

Noe lignende har jo skjedd en sjelden gang før. Og nå som da, så smiler jeg litt inni meg, men røper selvsagt ikke det for Carmen. Altså, jeg blir på ingen måte sint på ordentlig.

Jeg fikk jo hanka henne inn etter hvert, og vi fikk gjort den planlagte øvelsen - nemlig firkanten etter idé fra Birgitta Staflund. Jeg satte altså fire gjerdestolper i en firkant på jordet og Carmen fikk være med meg og gå rundt, der jeg la ut en dummy ved hver stolpe. Så sendte jeg henne fra stolpe til stolpe. Virka som det funka greit for henne, hun løp rakt fram.

Neste skritt kan være å øke avstanden, evt. Legge ut ved stolpene uten at hun ser det. Og etter hvert er planen og gå inn i firkanten og sende henne ut til hjørnene uten at det er tråkka spor dit.

På slutten trente jeg også stoppsignal. Men, ser at jeg mp innskjerpe sitt og bli og vent på ny kommando etter stoppen.

Alt i alt en veldig fin treningsøkt. Og luksus å bare gå rett borti nabolaget, slippe å kjøre bil langt av gårde….

05.09 Semifinale og finale på Mesterskapshelgen

Ove Simonsen med Lærkerødens Ask

Rikke Hansen med Lucky Labradors Snowflake

Frank Skjerping med NJCH NMJR06 Siyu Rosie

Jan Foss kom på tredje plass i UM med Streamlights Choice Bia

Lucky Labradors Snowflake, eier av Rikke Hansen

Heidi Kvan gleder seg over Muntis strålende problemløsning.

Ove Simonsen med Lærkerødens Ask

Trond Gjøtterud med Searovers Kits Dog

Asbjørn med Faks Vanja

Litt tall: Av de startende var noe over halvparten labradorer. I semifinalen for unghund var 9/10 labradorer, og én Golden. I NM var 6/8 labradorer og 2 Flater. Et svært høyt antall labradoren som gjorde det bra, altså.

Det var overveldende dansk representasjon i semifinalen på Unghunder; - hele 6 av 10 ekvipasjer. Av de 4 norske som gikk videre var det 3 som vegra vilt (reprise fra i fjor?). Kun Jan Foss med Streamlights Choice Bia kom videre, og han redda Norges ære ved å havne på tredje plass i unghundmesterskapet. Rikke Hansen med Lucky Labradors Snowflake ble beste unghund, og Ove Simonsen med Lærkeredens Urd kom på andre plass.

En av de danske dommerene holdt faktisk en “appell” i sin avslutningstale, hvor han ba om at vi i Norge måtte innføre vilt i begynnerklassen. Han syntes nok det var tragisk at så gode hunder ble slått ut pga manglende trening med vilt.

I seminfinalen i mesterskapet stod det bedre til med den norske representasjonen. 8 hunder gikk til semifinalen - Berit og Trond Gjøtterud, Asbjørn Kristiansen med to hunder, Heidi Kvan og Trond Pettersen. I tillegg var svenske Ingela Karlsson og danske Ove Simonsen med. Trond P og Berit pådro seg en 0 og ble ikke med i finalen.

Finalen ble avviklet som en Walk up og publikum fulgte spent med og heia alt vi kunne på de norske. Men, jammen stakk danskene av med seieren her også. Ove Simonsen med Lærkeredens Ask vant altså “ballet”, tett fulgt av Trond Gjøtterud med Searover Kits Dog. Og på tredje plass kom Asbjørn med Stolthetens Hail Fellow Moira.

Veteranmester ble Frank Skjerping og NJCH NMJR06 Siyu Rosie.

Carmen fikk for øvrig være med rundt og se på søndagen. Og hun var fullstendig superkul. Kikka litt ut på jordet der konkurransen foregikk, og la seg til å sove. Var ikke ”på” i det hele tatt. Det var akkurat som det som foregikk der ute av hagleskudd og kasting ikke angikk henne. Dette synes jeg er helt fantastisk. Jeg mener, - dirigering skal vi alltids få trent på utover høsten og vinteren. Men, å bevare roen, - det hadde vært litt sent å begynne med nå, hvis hun hadde rukket å blitt stressa opp.

Oppsummert var helgen veldig lærerik mtp det jaktlige. Dessuten et veldig sosialt arrangement, hvor vi hadde det veldig hyggelig både internt i Østfold-gjengen og sammen med den ”store jaktfamilien”.

04.09 Dag 1 på Mesterskapshelgen

Svein og Pomba tok det med ro når de hadde anledning...

Vibeke med Jennie

Kari med Ida

Mesterskapet er lagt opp sånn at det begynner med en innledende grunnomgang med 3 poster. For å få gå videre til grunnomgang 2, må man klare seg uten 0 på de tre første postene. Grunnomgangene gjennomføres med dummies. Så plukkes de beste unghunder og voksne hunder ut til å være med i semifinale og videre i finale på søndagen, og da foregår konkurransen med vilt.

Alle øvelsene i helgen var markeringer og dirigeringer; - mest av det første.

Hvordan gjennomførte så den lille prinsessen oppgavene sine?. Vi starta på post 3 hos Morten Kielland. Her gikk det en enkeltmarkering et stykke inn i skogen, og den landa oppi noe kvist. Dette var en ganske grei oppgave for Carmen, og vi fikk 19 poeng.

Verre var post 1; - her var det mange av unghundene som røk ut. Det var faktisk en del kritikk av denne posten, siden hunden satt med sola rett i ansiktet og nok hadde vanskeligheter med å se kastet. Dummien landa på enga like foran skogkanten.

Carmen satt for sikkert hets skyld og så på meg da kastet gikk. Og jeg var ikke rutinert nok til å få henne til å følge med (det hadde jo vært bedre å miste et par poeng for å hjelpe henne til å finne apporten). Å prøve å dirigere henne der ute gikk jo ikke så bra… Så jeg fikk beskjed om å kalle hjem.

På post 2 var det en dirigeringsøvelse, dummyen var lagt ut litt inn på en sti/skogsvei. Jeg stod og så litt på de som var foran oss, og så at samtlige hunder dro inn i buskaset før de kom fram til dummyen, siden de fulgte sporene til utleggeren. Dermed trøkka jeg til med et reelt “GÅ” da jeg sendte henne ut og et nytt “GÅ” da hun var der de andre vek av fra stien. Men, hun løp like herlig inn i buskene. Men, så kom hun ut igjen der dummyen lå og fikk funn. 12 poeng fikk vi, og det var vel fordi hun beviste at hun ikke kunne gå langt nok rett fram.

For Jennie og Carmen var det “takk for i dag” etter den innledende runden, siden de begge fikk 0 på en post. De havna hhv på 51. og 17 plass, altså i hver sin konkurranse (voksen og unghund). Irma, Lea og Ida, derimot, gikk videre til grunnomgang 2.

Carmen fikk faktisk best resultat av de som røk ut i første grunnomgang.

Så kunne jeg altså være tilskuer resten av dagen. Carmen fikk slappe av i bilen og jeg fulgte Kari rundt på hennes poster. Både Kari, Fredrik og Øivind gikk videre til andre grunnomgang.

Ida/Kari og Øivind/Irma havna på hhv 41. og 28. plass med 2 og 1 nuller. Lea/Fredrik klarte seg uten 0 i den andre grunnomgangen og kom på 23. plass. Men ingen av Østfoldingen gikk videre til semifinalen.

Det var én spesiell post i andre grunnomgang hvor hundene fikk 0 hvis fører måtte hjelpe dem mer enn én gang på en dobbeltmarkering på linje. Her var det mange som røk ut, og ikke alle syntes posten var en simulering av en jaktsituasjon, hvor en jo har som mål å få viltet inn fortest mulig.

Etter en lang dag rakk vi litt avslapping på 12-mannsrommet før det var festmiddag med bilder, taler og offentliggjøring av resultater og deltagere i semifinalen.

03.09 Reise til Evjemoen

Så var dagen kommet da det var avreise til Norsk Retrievermesterskap på Evjemoen. Jeg var medbrakt ”lydbok” hos Kari - fint å samkjøre når en skal så langt.

Etter ca 4 timer fra Horten ankom vi kasserna på Evjemoen, og den store ”jaktfamilien”. Veldig trivelig å treffe folk igjen og være en del av miljøet. Masse trivelige folk som ønsker en vel.

Vi var 3 damer som delte et 12-manns rom. Vi hadde dermed atskillig bedre plass enn de stakkars rekruttene som tidligere bodde på disse rommene.

Som i fjor var det stor interesse, med til sammen 95 påmeldte hunder; - 34 i Unghundmesterskapet og 61 (derav 8 veteraner) i Retrievermesterskapet. Østfold var representert med 4 ekvipasjer i Retrievermesterskapet, - Øivind Veel med Irma, Fredrik Martinsen med Lea, Kari Hansen med Ida og Vibeke Øra med Jennie. Dessuten stilte undertegnede i Unghundmesterskapet med Carmen.

02.09 Siste innspurt før MH.

Jordene er så fine og nytreska om dagen. Fint da, med en treningskompis med bondekontakter! Vi møttes en gjeng - noen av oss skal på MH i helgen og noen konkurrere på jaktprøva i Østfold.

Dagens temaer var markeringer og fremmadsendinger. Vi bytta på å kaste, og holdt til dels på med flere områder på én gang.

Det som var moro med Carmen i dag var at det var mulig å fortelle henne at det var rett ut hun skulle. Hun var ganske flink til å løpe rett fram mot minnesområdene.

Hun fikk også prøvd seg på noen markeringer i vanskelig terreng. Et par ganger måtte jeg korte inn på avstanden, siden det ble for vanskelig. Men, stort sett var jeg veldig fornøyd med hvordan hun løste oppgavene.

01.09 Vannkurs 2 med Åse og Heidi

Enda en flott dag på kurs og samkjøring med Monica. Snart kan vel hennes bil også veien til riksvei 177...

Carmen var bedre på å gå rett ut enn sist. Øvelse gjør som kjent mester, og vi har jo hatt et par vanntreninger siden sist kursdag.

Gruppa mi begynte på det største vannet i dag. Vi begynte med at Heidi kasta markeringer over ”kanalen”, og vi sendte én og én hund. Carmen gikk rett ut og rett hjem.

Her forklarte Heidi at vi må trene gradvis vanskeligere med disse unge hundene. De skal trenes til å kunne sendes mot et referansepunkt fra forskjellige kanter.

Så ble det kasta flere markeringer over ”kanalen”. Vi forflytta oss litt og la ut to områder på land. Så bytta vi på å sende hundene til de tre områdene. Den over vannet gjorde Carmen som forventa. Hun løp tilbake til det punktet hun forserte vannet på forrige markering. Og ”vandra” litt langs vannkanten før hun kasta seg uti.

På landdirigeringene gikk den ene greit, den andre ble litt leting. Da jeg på nytt sendte henne over vannet gikk hun rett ut. Flinke Carmen.

Vi bytta område med den andre gruppa. Og denne gangen jobba vi to og to hunder. Den ene fikk sitte passiv mens den andre fikk en dobbeltmarkering; - én over vann og én på land. Vi bytta på hvem som ble kasta først av dem, og de henta den siste først.

På dette stadiet i kurset tror jeg Carmen begynte å bli litt sliten og kald, så hun hadde ikke så fine avleveringer som hun jo har fått det siste. Mer tendens til å ville riste seg før avlevering. Heidi innskjerpa meg at jeg ikke måtte sette dummyen inn i munnen på hunden igjen, men selv la henne plukke opp fra bakken. Få inn en vane på hunden at den på egen hånd korrigerer feil. Lurt!

Carmen surra for øvrig litt med minnesmarkeringene på land. Spesielt ble det mye i prinsessehodet når vi på slutten hadde begge hundene til stede ”på linja” og det ble kasta til to nye områder. Altså slik at de til sammen hadde fire områder. Da ble det litt stort søk på Carmen og ikke minne om det ene stedet hun skulle til.

Fikk avslutta med en fin fremmadsending til ett av områdene.

OK, noe av dette ble litt i vanskeligste laget for Carmen. Men, det er jo bare å bygge sten på sten i dette, og prøve å få til en progresjon, hvor jeg jo må teste grensene hennes litt. Og fint å ha noe å strekke seg etter i treninga.