08.11 Jervehiet

På dagens jakttrening fikk Carmen prøvd Jervehiet sitt ordentlig. Hun likte nok best å ligge oppå og ikke inni, i hvert fall ikke med gjensnørt åpning. Men, etter hvert som hun roa seg krølla hun seg sammen og så ut til å ligge riktig så godt.
Vi var mange på trening i dag, hadde besøk fra avdeling Oslo, og hadde også med en helt ny ekvipasje. Veldig hyggelig med rekruttering til treningsmiljøet. De fra Oslo satt på med Carmen og meg fra Ås. Utrolig deilig at det bare er å sette en fremmed hund i bilen og både Carmen og Sofi var helt uanfekta av det.

De fleste var opptatt med dagens oppgave - søk. Man Carmen og en annen valp litt eldre enn henne trente på ro. Jeg lot Carmen være løs, men forlangte at hun holdt seg på/i jervenhiet sitt. Måtte selvsagt gå tilbake og korrigere henne innimellom, og måtte også akseptere at hun gnagde på kvist og pinner. Men, stort sett var hun veldig flink, og hadde uansett ingen tanker om å stikke av gårde. Det var bare litt fristende innimellom å bevege seg litt i retning av Connie som lå på sitt jervenhi.

På slutten tok vi en felles økt med små og store og gikk litt på linja. Noen fikk hente, ikke ungdommene, selvsagt.

Hjemme igjen la Carmen seg til å SOVE. Hun lot seg vekke for å spise kvelds litt senere, og forsatte deretter å SOVE videre. Det var tydeligvis en ganske så slitsom dag for henne.

07.11 Lang tur idag også

Vi starta litt tidligere, så det i hvert fall var litt lys i begynnelsen av turen. Denne kvelden møtte vi minst 10 joggere/syklister - veldig fin trening for Carmen å måtte gå fint ved siden av meg når de passerte.

Et sted vi passerte stod en setter i bånd og bjeffa intenst. Dette syntes Carmen var veldig skummelt. Så skummelt at hun hoppa opp mot ansiktet mitt; dessverre akkurat i det jeg lente meg ned. Gjett om det gjorde vondt med den harde skallen hennes som traff mine lepper og tenner! Og jeg ser jo ut som jeg nettopp har vært mishandla, men det har jeg jo ikke.

Også i dag var Carmen veldig lett å kalle inn når vi møtte andre folk.

06.11 "Tante" Silba

Carmen har vært på besøk hos Silba i dag - men først gikk vi i skogen.

I dag gikk jeg tur med Carmen langs en rute med mange minner - en runde jeg ofte gikk med Betty. Hadde ikke vært der siden Betty levde - altså et halvt år siden. Det er en runde på noen km - og tar ca 1,5 time å gå i passe greit tempo. Mesteparten er sand, grus eller skogsbunn; - det er bare noen få hundre meter med asfalt. Dessuten er jo Carmen snart 7 måneder, så jeg regner med det går bra med en sånn runde.

Det er egne utfordringer ved bare å ha én hund. I hver fall er min hund sånn at hvis jeg slipper henne på tur og selv står helt stille; - ja da står hun som regel helt stille hun også. Det er sjelden hun utnytter anledningen til å "rase rundt". Hvis jeg beveger meg, derimot - ja, da kan hun løpe av gårde.

Det betyr at det eventuelle behovet hun måtte ha for å få løpe fritt får hun ikke utløp for med mindre jeg slipper henne og selv beveger meg framover. Men, da er altså "prisen" at hun også kan bevege seg foran meg - og det liker jeg jo egentlig ikke. Jeg prøver å løse det ved å lese henne. Altså, hvis hun er for lang fram kombinert med en "jaktatferd" kaller jeg henne inn. Så lenge hun er bak meg, lar jeg henne være lenger unna før jeg reagerer.

Vel, jeg bytta på underveis i turen; - helt løs og gjør omtrent som du vil, hold deg rundt bena mine selv om du er løs, gå fot løs, i kobbel og gå pent, i kobbel og gå fot. Puh! Mye å holde styr på med alle disse "gangartene".

Det gikk for øvrig helt flott å kalle inn de gangene vi møtte noen. Etter hvert ble det så mørkt at vi knapt så hva vi møtte.

Godt aktivisert ble Carmen avlevert hos en kollega med labradortispen Silba på 10 år. Jeg skulle altså et ærend på kvelden og trengte "hundevakt". Silba skulle visstnok være litt mindre glad i andre hunder, men, Carmen sjarmerte henne nok trill rundt. Jeg fikk rapport om at det gikk kjempefint og kunne også konstatere da jeg kom for å hente henne at det rådet fred og fordragelighet. Carmen hadde vært flink til å ta signaler, fikk jeg beskjed om, og respekterte den eldre tispas språk. Samtidig fantes hun ikke redd Silba, det jeg kunne observere. Det var virkelig gøy å se på dem.

Barna hadde også Carmen fått hilse på, og det hadde gått fint. Flott - så mye miljøtrening på én kveld, samtidig som jeg fikk gjort ærendet mitt. Tusen takk, Eva!

05.11 Apportering

Ja, - omsider er vi i gang med å følge opp etter valpetreffet hos Anita. Carmen er så ivrig, så ivrig. Det er jo ingenting hun heller vil, enn å holde på dummyen og komme kjapt bort til meg.

Planen er altså å trene bare avlevering framover til det sitter skikkelig. FØR vi skal til med noe som skal hentes ute. Og jeg begynner med å bevege meg bakover og lokke henne til meg. Så mye lokking er jo ikke akkurat nødvendig for hun er jo helt ”oppi” meg umiddelbart når hun får dummyen.

Dermed prøvde jeg å få henne til å sette seg og det gjorde hun faktisk ganske så bra, og satt i hvert fall et lite øyeblikk med dummyen rolig i munnen (uten å kjekse). Dette skal vi nok få til - Carmen er noe helt annet å jobbe med enn den gule prinsessen jeg hadde. Virker som det er fint lite trass i den svarte frøkna.

03-04.11 Hotell - igjen!

Det er tredje gang Carmen bor på hotell på 3 uker - og denne gangen gikk det enda bedre enn tidligere. Vet ikke om hun begynner å bli vant til det, eller om hun rett og slett er inne i en slags modningsfase. Jeg synes liksom hun har blitt mye ”voksnere” de siste ukene.

Det som imponerte meg mest med Carmen denne gangen var at hun var så flink til å hilse på helt fremmede mennesker som tok kontakt med henne. Jeg kom jo i snakk med diverse andre kollegaer som var på kurset i fm at jeg skulle ut med Carmen. Og veldig mange av dem tok kontakt med Carmen, både (truende) ovenfra og (skummelt) ved å bøye seg ned..

Men, hun takla altså alle ”uhøflige” individer veldig bra. Mulig hun begynner å skjønne at folk bare er så rare - det er ikke vondt ment.

Det gikk også helt suverent å sette henne fra seg og selv stå et par meter unna. Hun satt, og til slutt la seg som en liten prinsesse mens folk gikk inn og ut av hotellet, gjennom svingdøra, med trillekofferter på slep, osv. Bli-kommandoen var det altså ikke noe problem med. Folk som så henne ble faktisk veldig imponert - GØY!

02.11 Asfalttrening

Vi starta litt pent opp med trening ”på asfalten” i dag. Været viste seg ikke akkurat fra sin beste side - skikkelig surt og kaldt og litt regn. Brrrr! Det er nesten ingenting som er så kaldt som når det er nesten 0 grader og regner.

Carmen innvia ”sekken” sin i dag - kjøpte brukt Jervensekk av Monica. Jeg misunte henne nesten der hun lå i isolert pose, med bare hodet på utsiden. Så glad som hun er i å ”gå i hi” kan jeg ikke tenke meg annet enn at dette må bli suksess.

Vi fikk jo trent litt også - gikk på linje og kasta nei-apporter. Carmen klarte seg bra, men vi har selvsagt ikke noen grunnfesta rutine på det å gå fot enda, hun har nok ikke helt skjønt hva det innebærer.

Vi måtte gi oss tidlig, siden jeg skulle i telefonmøte i Hovedstyret for IWT 2010 på Kalnes. Kult at Norge arrangerer det neste år. Og enda kulere at de har valgt Østfold og Kalnes som sted for prøva etter årets særdeles vellykkede mesterskapshelg.

01.11 Jaktcup post 9

Carmen og jeg var som vanlig tidlig oppe - lenge før gjestene stod opp. Vi tok en tur på jordene rundt hytta i tussmørket. Og i det fjerne så jeg to rådyr. Carmen så dem heldigvis ikke; - jeg vet ikke helt OM hun ville ha løpt etter. Tror egentlig hun er litt for pysete til det, men det er jo ingen vits i å friste skjebnen.

Vi tok en tur på den nest siste jaktcupen på Stikka - dagens øvelse var nærsøk, og dommer var Kari. Se nærmere beskrivelse på avdelingens jaktside.

Jeg kom jo selvsagt altfor sent til å få med meg noe særlig, men vi fikk oss en liten tur ut i skogen, og øvde fot/gå pent i bånd til og fra stamplass. Fra januar blir det ny jaktcup, og da skal nok Carmen også få prøvd seg….

Ellers prøvde Carmen dekken i dag - som hun har arva fra Betty. Det gikk kjempefint, hun så ikke ut som det forstyrra henne i det hele tatt.