10.10 Jaktkurs med Gjøtterud dag 1

Vi var 9 ekvipasjer på kurs i dag - en flat, 5 utstillingslabradorer, samt jaktlabbene Mio og Carmen. Rart å tenke på sist jeg gikk på tilsvarende kurs i fjor høst - den gang med Betty. Nå er jeg et helt annet menneske og har en helt annen hund.

Med unntak av Carmen var hundene ca 2-4 år gamle, og Carmen hadde litt ”baby-privilegier” underveis.

Vi ble igjen på stamplass på første økta, - de andre gikk litt jaktlydighet med diverse sitt og bli, fot og innkalling ute på jordet. Dvs Carmen ble igjen på stamplass. Jeg gikk ganske langt fra henne, tok litt bilder, og hørte på hva Trond snakka om. Carmen ble altså igjen på teppet sitt, og vek ikke derfra. Hun var rett og slett kjempeflink til å bli igjen der jeg forlot henne. Det er selvsagt et element av at hun har lite mot og synes de andre er litt skumle - så det tryggeste er å bli der jeg forlot henne. Men, det er også at hun forstår at jeg ønsker hun skal bli der.
Så var tiden kommet for en gjennomgang av apportering med en og en ekvipasje. Dvs de andre gikk i par og hadde øvelser med nei-apporter i form av tennisballer (som altså eierne skulle hente) og dummes som hundene skulle hente.

Det ble Carmens tur, og det er vel lenge siden jeg har vært så spent. Jeg har jo ikke akkurat institusjonalisert noen ritualer på det med å sende henne, for vi har jo ikke trent apportering. Men, jeg prøvde å ty til det samme ritualet som jeg bruker når jeg sender henne på matskåla. I begynnelsen forstod hun absolutt ikke at det mennesket som stod og kvakka og kasta noe ute på jordet var noe som angikk henne. Hun venta på signal og for 2-3 meter ut og lette etter matskåla si. Tilsynelatende helt uinteressert i det som ble kasta lenger ut på jordet.
Etter noen ganger, hvor hun til slutt fikk løpe rett etter at dummyen falt, så begrep hun plutselig poenget. Og da spant hun av gårde i stor fart. Riktignok løp hun for kort, og runderte litt uten å finne noe, så Berit hjalp henne litt der ute. Da hun fant dummyen fantes det ikke tvil i opptaket, ingen henging, altså. Og hun tverrvendte og kom løpende tilbake mot meg. Underveis strevde hun litt med grepet, hun er jo ikke vant med å bære på noe så stort. Litt slenging og dårlig grep ble det altså.

Så var det jo det mest spennende - avleveringen. Som jeg forventa hadde hun tendens til å ville løpe forbi meg. Men, det som var veldig bra var at hun var utrolig lett å korrigere. Et bestemt nei og hun bråstoppa og kom i retning meg, uten å slippe dummyen. For meg viste det at selv om hun er vek, så tåler hun korrigering i en sånn setting fordi hun har stor jaktlyst.
Jeg fikk til og med dummyen i hånda et par ganger, - og det var mer enn jeg hadde forventa på forhånd.

Trond pirka litt på meg at jeg må være nøye med å bruke tid på å sende henne. Forlange sitt og bli til jeg blir helt ferdig med å vise henne tegn, ikke akseptere knalltendenser til å gå på tegn før ord. Dessuten forlange at hun skal komme rett hjem, si nei hvis hun viser uønska atferd - både ute i opptaket og i det hun er på vei hjem.
Ellers fikk jeg jo testa ut at hun var flink til å sitte igjen mens jeg gikk litt unna. Heldigvis oppstod det ingen situasjon hvor noen av de hundene som knalla kom bort til Carmen. Hun ble altså ikke skremt av noen. Det så også ut til å gå greit at de andre førerne korrigerte sine hunder, uten at Carmen ble redd for det.

Etter lunsj gikk vi på linje, og Carmen fikk henta en dummy. Etter hvert ble hun litt sliten, så vi tok en pause og satt litt på stamplass. Etter en stund gikk vi tilbake til de andre, men holdt oss på sidelinja og trente ro sånn som vi gjorde på valpekurset. Det gikk veldig fint - ikke så mye som et pip fra Carmen.

Alle satt litt på stamplass til slutt og da var Carmen ordentlig trøtt. Hun krølla seg sammen ved bena mine og sovna. Vel hjemme igjen gjorde hun ikke noe annet enn å sove hele kvelden.

09.10 Oppvarmingstrening

Med tanke på kurset i helgen var vi noen få som ”varma opp” litt hos Mona i forkant av kurset. Carmen var for det meste tilskuer og ”fristerinne” for de to andre hundene som trente. Jammen ble hun lita ved siden av de store hannhundene av utstillingstype!

Vi trente altså litt på sidelinja i avstand fra de andre. Det blir jammen spennene når det blir alvor i helgen….

05-08.10 Feriekoloni

Bildet av Carmen er tatt av Kari Hansen

Siden matmor skulle av gårde på reise med jobben, fikk Carmen et lite ferieopphold hos Kari og hennes to retrievere. Carmen har jo vært der en gang før; - og også denne gangen var trivselen upåklagelig.

Hun hadde fått være med og gå tur, både løs og i bånd. I følge Kari var hun ganske så flink til å gå pent i retrieverkobbel. Dessuten hadde hun selvsagt fått boltre seg løs sammen med de to andre. For Carmen som ellers er vant med å være ”enehund” var det nok rene himmelen å få bo sammen med to andre hunder.

Ellers ble jeg fortalt at hun også hos Kari hadde klart å komme seg inni sitt eget dynetrekk en natt. Det er jo bare helt utrolig tatt i betraktning hvor liten åpningen på det trekket er ift. hunden!

Og ikke minst - Carmen hadde fått prøve seg på litt avleveringstrening hos Kari - og det hadde jo gått kjempefint!

Jeg er heldig som har en super hundekompis jeg kan spørre om hundepass; - og som til og med ”faller for fristelsen” til å trene litt med hunden min! Tusen takk, Kari!

04.10 På jakt...

…etter høstfargene. Det var igjen en flott høstdag i dag, så jeg la ut på tur med Carmen og kamera. Ikke alltid en lett kombinasjon. I dag var visst resten av Ås ute på tur også i finværet - og vi fikk nok noen kommentarer av forbipasserende som syntes Carmen var flink til å posere og sitte rolig.

For øvrig var vi også en tur bortom andedammen på UMB. Der fikk Carmen trene sitt og bli, og se på endene på avstand.

Runden vi har gått mange ganger i det siste begynner hun jo å bli vant til. I dag var det masse miljøtrening å hente, siden vi møtte folk hele tiden. Ellers er det artig å legge merke til så oppmerksom hun er på hvor kobbelet er festa hen. Omtrent i det hun merker at det er selen som gjelder, så begynner hun å snuse i bakken. Med kobbelet i halsbåndet skjønner hun at det ikke er lov å snuse.

Hun hopper og spretter mindre i kobbel enn hun gjorde i begynnelsen. Jeg tror noe av den hoppinga rett og slett skyldes usikkerhet og søk etter støtte fra meg.
I dag prøve jeg også å slippe kobbelet noen ganger, sånn at hun i realiteten gikk fri ved fot. Må jo være litt forberedt før jaktkurset til helgen.

03.10 På tur

Mer normalt høstvær i dag - vind og regn.

Carmen og jeg fortsatte med turopplegget vårt i dag, både på morgen og ettermiddag. Dvs morgenturen ble litt utpå formiddagen, det er jo tross alt lørdag. Og da var det jo ikke mørkt lenger, og dermed ikke så skummelt.

Ellers er Carmen generelt veldig oppmerksom på disse turene, det er tydelig at hun har litt mer å holde styr på enn ute i skogen. Hun er veldig våken og alert og legger merke til alt som skjer i omgivelsene. Noe av det som skjer nå for tiden er høstløv som blåser rundt med vinden. Og det er veldig interessant; - det syntes jo de forrige to labradorene mine også.

Noe annet veldig interessant på ettermiddagsturen var en automatisk gressklipper - du vet, en sånn maskin som bare kjører rundt på egen hånd og klipper gresset. DEN syntes hun var skummel, hun som aldri er redd for maskiner, biler og tog! Fysj a meg - noe så ekkelt som den greia som bare bevega seg rundt og rundt, til dels mot henne også. Jeg syntes ikke akkurat jeg kunne spasere inn i hagen til folk så hun skulle få undersøkt klipperen på nært hold, heller…. Så hun fikk nok ikke avreagert ordentlig på den.

Ellers har jeg oppdaga nok en Carmen-favoritt de siste par dagene. Hun liker jo all slags bær og frukt, men har nå funnet ut at hun også elsker nyper! Vi har passert en lang nypehekk i nærheten av universitetet og hun gjør alt hun kan for å få med seg flest mulig, - gjerne rett fra buskene.

02.10 Morgentur

Denne uka har jeg gått morgentur rundt i nabolaget med Carmen hver dag; - og det har jeg ikke gjort tidligere. Før har hun bare fått løpe løs rundt på de store plenene ved borettslaget, evt. i skogen. Men, nå er vi over i den kalde og mørke årstiden, og det er på tide å institusjonalisere det med å gå tur. Hun var veldig forskrekka første gang vi tok turen. Lav haleføring og veldig skvetten. Det virker som hun er litt mørkredd. Jeg har nemlig gått samme runden på ettermiddagen i dagslys, og da har hun oppført seg annerledes.

Desto større grunn til å fortsette med rundene. Jeg har funnet ut at jeg skal gå samme runden hver dag, og når hun virker trygg nok utvider vi eller endrer rute. Hun har gradvis blitt tryggere, men det er likevel et stykke igjen til hun synes det er helt greit.

I dag fikk vi også en litt spesiell start, siden vi kom ut av blokka akkurat i det postdama var på vei til postkassa. Dette viste seg å være en veldig hundekjær postdame som hadde mange hunder hjemme. Og hun ville så gjerne hilse på Carmen og satte seg ned på huk og rakk ut armen. Det er omtrent det verste et fremmed menneske kan gjøre med Carmen - noe så rart som å sette seg på huk! Da hun reiste seg opp gikk det mye bedre. Og etter et par minutter syntes Carmen at hun var riktig så morsom å hilse på.


På ettermiddagen gikk vi også tur - må jo utnytte det fantastiske høstværet mens vi har det. Vi gikk litt i skogen og litt i “byen” - var ute helt til solnedgang. Da var vi både slitne og sultne begge to, og det var godt å komme i hus.

01.10 Lang spasertur

For første gang gikk jeg langt med Carmen i bånd. Veksla på å ha kobbelet i selen og i halsbåndet. I sele må hun lære seg å holde seg nært meg, uten at hun behøver å gå så veldig pent. Men, hun kan jo ikke sprette ut i veien eller strene inn i noen busker. Dette er litt vanskelig å skjønne for henne, men det går sakte framover.

Når jeg kobler over til halsbåndet hennes, skjønner hun mye bedre hva som gjelder. Vi hadde mange korte økter med gå pent/fot i dag; - og det ble jo en del forstyrrelser også, siden vi gikk ute ”blant folk”. Vi gikk bort på UMB og rundt på veiene på universitetsområdet, ute på de store plenene, langs fortau til og fra og rundt i boligområdet i nærheten. Vi var også nede i sentrum. Til sammen var vi ute nærmere 3 timer, inkludert en liten pause i bilen.

Tror dette er noe vi skal gjøre mye mer av, og at det er veldig nyttig og nødvendig miljøtrening for Carmen. Det handler ikke bare om å kunne bevege seg greit i bånd, men absolutt også om å oppleve alle mulige ting i miljøet, både folk som er interessert i henne og som ikke bryr seg om henne.