I det siste, når jeg har trent med Rakel på
jordene, har hun liksom vært så dempa. I dag trente vi litt i skogen og da var hun
i storform. Det fikk meg til å tenke på om det kanskje har vært det harde og
buklete underlaget på den stivfrosne stubben, som har gjort at hun har kvia seg
for å løpe fort.
Denne merkelige følsomme og myke hunden
min, som samtidig er livlig, intens og gæærn!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar