Det heter seg at jula er en familiehøytid.
Det kan jo virke litt ekskluderende på de som ikke har noen egen familie.
Alternativt kan vi legge litt forskjellig innhold i disse dagene ut fra den
enkeltes utgangspunkt.
Jeg tenker at jula er som et
forstørrelsesglass, som forsterker alt en har eller mangler. For de som er i
lykkelige familier, blir vel lykkefølelsen enda større enn vanlig. For de som ikke
har noen og kjenner seg ensomme, blir ensomheten større enn noensinne, når alle
som har noen er opptatt med sitt.
Det er jo mye snakk om gaver på denne tiden
av året. Kanskje er den aller største gaven vi kan gi TID. Den tiden det tar å
gjennomføre en telefonsamtale eller sende en melding, for eksempel.
Jeg er heldig og har fått utvida den
firbente familien i jula. Det er godt å se på disse firbente som er så lette å
glede, når de raser rundt i skogen. De grubler ikke på sånne vanskelige ord som
ensomhet eller utenforskap. Jeg tror vokabularet mer er av typen duft, badevann,
energi, godbiter, livsglede og fart.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar