mandag 29. desember 2025

31.12 Nyttårsaften på hotell

 



Så var det slutt på 2025. Et år med omorganisering og usikkerhet, for stor arbeidsbelastning og for mye slit. Men også et år med fantastiske dager med hundene mine.

I år ble nyttårsfeiringa lagt til et hotell på Gardermoen sammen med hundevenner. Vi koste oss med god mat og drikke på et sted uten fyrverkeri (måtte det bli forbudt for privatpersoner!) Det krydde for øvrig av hunder på hotellet, så det var nok mange fyrverkeri-flyktninger.

Årets mål for Rakel ble oppfylt med Excellent i BK, jaktprøve for retrievere. Dessuten kan jeg konstatere at hun går inn for landing nå som hun nærmer seg to år gammel. Hun prøver ikke lenger å ødelegge alt hele tiden.

Godt Nytt År til alle blogglesere!

30.12 Sydentur

 







I dag har vi vært på tur sørover. Nydelig vintervær og over en mils tur med fem lykkelige hunder: to sveitsiske, to svenske og en norsk retriever.


29.12 Gratulerer med 11 år, kjære Joy!







Hunden med den flotteste personligheten ever, men som bare har bodd hos meg i fire år. Et eksempel på hvor fantastisk bra det kan bli med en omplasseringshund. Jeg har sagt det mange ganger før: Hadde det gått an, skulle jeg ha klona Joy. 












 I dag gjentok jeg opplegget med først trening med Rakel og så tur med flokken.

28.12 Nok en tur i fantastisk vintervær






I dag tok jeg en liten treningsøkt alene med Rakel før det ble tur med flokken. Hun var veldig underlig i dag også, lite sprut i treningen. Lurer på om det er noe med terrenget – altså at jordet har frosset og det er ujevnt å løpe på. Hun er jo en mye mer forsiktig hund enn alle tidligere unghunder jeg har hatt, kanskje med unntak av Carmen.

26.12 Fellestrening og pinnekjøtt






I dag fikk Rakel være med på fellestrening med et par andre ekvipasjer. Hun var kjempemerkelig, tusla ut og tusla hjem. Fant for så vidt markeringene raskt når hun vel kom fram til området. Men, hun virka altså ikke som hun syntes det var noe stas med apportering i det hele tatt.

På kvelden ble det nok et pinnekjøttparty hos meg, denne gangen med hele åtte personer rundt bordet. Veldig hyggelig med besøk av venner fra nærområdet med familier.

25.12 Tur før pinnekjøtt

 


For å være klar til kveldens forberedelser på kjøkkenet (for å servere pinnekjøtt til familien), var det om å gjøre å få gjort ferdig skogturen til kl 14. Det fantastiske været fortsetter, og jeg fortsetter å være i den fine skogen. I dag var det faktisk også for en sjelden gangs skyld andre på tur i samme område.

Interessant å se så forskjellig reaksjon på de tre hundene i flokken på å møte en fremmed hannhund på fem år. Joy gav strengt beskjed om at han ikke fikk lukte henne i rumpa, Rakel syntes det var supert med en potensiell lekekamerat og lånehunden syntes han var skummel.

24.12 Felles tur før julekvelden



I dag ble det felles tur med to andre og til sammen seks hunder på tur. Vi gikk i den trafikkerte løypa og møtte diverse folk og hunder. Så det ble mye innkallingstrening. Greit å få aktivisert hundene før den store kvelden.



På kvelden var jeg som vanlig på julefeiring hos familien. Hundene fikk være i bilen under middagen. Så fikk de enkleste (altså Alba og Joy) ligge i innhegning i gangen og Rakel i bånd ved bena mine. 


23.12 Tur med min utvida flokk

 







Utrolig flotte vinterdager, med sol, omtrent vindstille, og altså uten snø. Noen få kuldegrader, og dermed barfrost. Vi legger skogturene til lite befolka områder av skogen.


22.12 Snart jul

 
















Det heter seg at jula er en familiehøytid. Det kan jo virke litt ekskluderende på de som ikke har noen egen familie. Alternativt kan vi legge litt forskjellig innhold i disse dagene ut fra den enkeltes utgangspunkt.

Jeg tenker at jula er som et forstørrelsesglass, som forsterker alt en har eller mangler. For de som er i lykkelige familier, blir vel lykkefølelsen enda større enn vanlig. For de som ikke har noen og kjenner seg ensomme, blir ensomheten større enn noensinne, når alle som har noen er opptatt med sitt.

Det er jo mye snakk om gaver på denne tiden av året. Kanskje er den aller største gaven vi kan gi TID. Den tiden det tar å gjennomføre en telefonsamtale eller sende en melding, for eksempel.

Jeg er heldig og har fått utvida den firbente familien i jula. Det er godt å se på disse firbente som er så lette å glede, når de raser rundt i skogen. De grubler ikke på sånne vanskelige ord som ensomhet eller utenforskap. Jeg tror vokabularet mer er av typen duft, badevann, energi, godbiter, livsglede og fart.