29-31.05 Derbyinternat

 

Rakel og jeg har vært på todagers kurs (Derbytrening) i Skåne, sammen med syv andre ekvipasjer. Fantastiske instruktører, hyggelige kursdeltagere, nydelig mat og en veldig flink liten Rakel. Hun imponerte meg med å holde i hop, ikke bli stressa og klare å løse vanskelige oppgaver. Så er hun en interessant kombinasjon av myk og veldig livlig i temperamentet. Jeg må bli flinkere til å holde øye med hva hun fokuserer på, hvor hun har blikket.

Du verden så god markør Rakel er. Vi hadde jo «litt» lengre avstander» i helgen enn det vi pusler med når vi trener for oss selv. Det gikk bra uten knalling for det aller meste. Det ble bare for vanskelig når det ble bruk poofer – forstyrrelse med lyder av andekvakking og dummyer som ble skutt ut.

Vi avslutta med en høyst uformell WT, og lille Rakel gikk hen og fikk flest poeng, 20-19-17 på de tre postene. Jeg gjennomførte så likt konkurranse som jeg klarte, blant annet med ikke å skryte av Rakel på vei hjem. (På WT blir en trukket for alle små detaljer). Greit å sjekke ut at det fungerer å gjøre det litt annerledes enn hun er vant med på trening.

Så, nå føler jeg meg godt mentalt og praktisk forberedt til neste helgs unghundsderby. Til slutt – tusen takk til en av kursdeltagerne som tok hundrevis av bilder i løpet av helgen. Alle bildene er tatt av Jessica Appelquist.

Her kommer mer detaljer om helgen.

Torsdag 29.5 reiste flokken av gårde ved lunsjtider, på fine veier sørover til Skåne. Det er jo ingen sak å kjøre på E6en en fin vårdag, 110 og 120 km fartsgrense nedover og vi kom fram et par timer før middagen. Fikk installert oss i overnattingsboligen på toppen. Det var bare meg og hundene i huset første natta, så jeg kunne fritt velge meg rom.

Så var det å treffe de andre kursdeltagerne, nok en gang treffe instruktørene Jens og Sofia og spise god mat. Det er en del av hele kurspakka her at det følger med servering. Og vertskapet byr på seg selv. Som vanlig ble kvelden avslutta med karaoke.

Kursdag 1, fredag 30. mai

Vi var altså åtte ekvipasjer på kurs. To hunder på tre år (en labrador og en Flatt). De andre seks var labradorer på Rakels alder, fire av dem fra samme kull. Jeg skal skrive ned hva slags øvelser vi drev med, men tar også med tips vi fikk underveis, merket.

Vi begynte med å fele gruppa i to, fire stk stod plasser sånn at de skulle hente markeringer som ble kasta til stolpe nr 1, nr 2 og nr 3. Pga av jordet skrånte nedover kunne ikke hunden se nedslaget v stolpe nr 1, men så det for 2 og 3. Den andre halvparten stod sånn plassert at vi skulle sende på linje dit vi hadde sett det hadde blitt kasta og henta. Så bytta vi plasser etter hvert.

Vi stod plassert blant «dirigeringsgjengen» og Rakel fikk sin første oppgave etter fire hadde henta markeringer ved stolpe 1 og Flatten hadde blitt dirigert dit. Det gikk med fart og stil når det ble Rakels tur.

 

*Tips: Sett poeng på en selv, er det under 15 bør vi ikke være fornøyd, og heller kalle hunden hjem og gjøre det på nytt.

 

*Tips: Det er stressende for en het hund når vi tar skritt i retning dirigeringen før vi sender hunden.

Rakel fikk en ny dirigeringsoppgave til den tredje stolpen, hun lette litt rundt, med var flink. Så bytta vi gruppe og det ble vår tur til å ta markeringer.

 

Rakel var flink på den første markeringen, og veldig sjarmerende når hun skulle hjem igjen. Forrige gang hun hadde vært ved stolpen, stod jeg jo på et annet sted. Hun starta først med å løpe opp bakken mot dirigeringsgjengen, så jeg ropte på henne for å hjelpe henne til riktig sted.

På markeringen til andre stolpe hadde Rakel lært hvor hun skulle etter opptaket.

*Tips: Lurt å trene fokus med en så «parabolantenne-hund» som Rakel, altså som virrer litt rundt i sitt fokus og får med seg alt. Hun må trene på å holde blikket PÅ dummyen før hun blir sendt. Hjem på plenen å trene med synlige dummyer, altså, og helte dummyen selv hvis Rakel slipper fokus.

På den tredje stolpen skjedde noe litt rart. Den første oppgaveløsningen til Rakel var sånn halvbra, den andre skikkelig dårlig og den tredje bra. Jeg mistenker at hun er lur nok til at hun fikk med seg at hun ble utsatt for repetisjon, det var noe som ikke var bra. I alle fall fikk hun et skikkelig «labbefnatt» da hun nesten hadde kommet hjem med dummyen. Slapp dummyen og raste rundt som en reke med lav haleføring. Jeg måtte bare le av henne, hun er jo en ungdom, som ikke er så god på å konsentrere seg så lenge av gangen.

*Tips: På minnesmarkering, bruk tid på å få hunden til å fokusere. Ikke slurv.

*Tips: Ikke tillat at hunden kommer hjem tom, men det er ok å kalle hjem en hund som ikke finner.

*Tips: Tren stopp og bakut før høyre/venstre.

*Tips: Legg på en kommando (gå eller hva en sier) i det hunden er i ferd med å passere tidligere vitring, SELV OM hunden har god fart, sette ord på, senere kunne bruke denne kommandoen.

 

*Tips: Bruk Targettrening for å trene markeringer. Begynne med kort avstand, øke avstand, men kaste til samme sted.

*Tips: Trening på å holde området, bruk tunge gummmiballer i snor i høyt gress.

*Tips når en trener markering alene med hunden:

·         * kaste med hunden ved siden

o   bruke tennisballkaster for lengde

o   ball i snøret i høyt gress for øket vanskelighet,

·         * ha en poofer stående ute i terrenget og bruke fjernkontroll

·         * gå fra hunden et stykke og skyte med launcher (for å spare hundens hørsel), og sende hunden fra der en står. Deilig med varm lunsj etter en innholdsrik formiddag. Etter lunsj fortsatte vi med markeringertrening.

 

*Tips: Markeringstrening

Vi må tenke på vind/hinder/terrengskifter/skjult nedslag. Sidevind er enklest, motvind middels vanskelig, og medvind vanskeligst. Hvor mye vind synes vi det er greit at hunden tar, altså hvor mye skal den legge seg i vind for å fange fert, kontra å gå rett på markeringen. Hvis en trener mye med kaldtvilt eller launcher (som begge deler gir veldig mye fert) kan hunden få den uvane og gå veldig opp mot vind, siden de har erfart å finne fert på veldig mange meters avstand.

 

*Tips: Ikke godta feil retning på markering, vi gjør jo ikke det på dirigeringer.

 

*Tips: Tren hunden på bakpartskontroll, så blir det lettere å vende i riktig retning.

 

En fin liten øvelse som kombinerer, fot, bakpartskontroll, stadga, fokus, OG skille på kommando direktemarkering/minnesmarkering er å bruke to dummyer som kastes med 90 graders vinkel. Skifte på å sende direkte eller som minne og vinkle fram og tilbake mellom de to. Hunden skal følge med.

Vi skulle altså trene på dobbeltmarkering, og gjorde dette sånn at vi først trente på de to markeringen hver for seg, før vi satte det sammen til én øvelse med dobbel.

Når vi holdt på med disse to markeringsområdene fikk jeg virkelig se hvor stor forskjell det ble når jeg sendte Rakel mens hun fokuserte riktig kontra feil. Hun er altså faktisk en god markør når hun fokuserer. Jeg skal trene framover med kortbånd, sånn at jeg ikke får konflikt med at hun knaller når jeg venter ut fokus. Hun skal altså ikke virre med hodet. En kan også skryte av hunden som fokuser på nedslaget.

Da vi kom så langt som til dobbeltmarkeringen var jeg god på å vende, men Rakel fulgte meg ikke helt godt nok. Hjem og trene altså.

Dagens aller siste øvelse var apportering over hinder. Rene FART-testen for noen av hundene å finne ut av hvordan de skulle komme seg ut av den inngjerda innhegningen.

Så ble det litt avslapping på hytta og prat med en av de andre kursdeltagerne som flytta inn hos meg og flokken. Joy fikk litt kveldstur og Rakel fikk ligge i bilen mens vi fikk servert middag. En veldig hyggelig kveld.

Kursdag 2, lørdag 31. mai

Vi begynte med en slags drive, en øvelse med forstyrrende pooferapporter oppe til venstre. Så skulle vi vende vekk fra denne og hente en markering ca 90 grader fra forstyrrelsen. Rakel satt ved fot ved den første poofapporten, og den andre, men på den tredje knalla hun. Etterpå ble hun veldig tøysete og ville ikke komme på innkalling. Hun skjønte nok at det var dårlig stemning etter knallingen.

Deretter gjennomførte vi en uformell WT med tre poster. Vi skulle prøve å sette poeng både på hverandre og oss selv.

På den første posten var det en dirigering. Hundene fikk et skudd opp mot der pooferapporten hadde vært. Rakel og flatten var de eneste som fikk poeng her, de andre løp ut i området og skar over mot der markeringen hadde vært. Rakel fikk 19 poeng, ett poeng trekk siden hun tok en liten runde før hun fant apporten.

Post nummer 2 var en markering i et epletre. Siden apporten til Rakel satte seg fast tok hun en runde rundt (siden hun ikke fikk vitring fra bakken). Medhjelperen snek ut en apport, så Rakel fikk funn. Og hun fikk 20 poeng.

Post nummer 3 var en lang markering over flere terrengskifter, en mur, en bekk og så ut på jordet. Rakel stoppa litt opp i et område før hun søkte ordentlig og hun fikk 17 poeng. 56/60 altså og den som fikk best poengsum. Jeg var selvsagt kjempefornøyd med henne.

*Tips: Tren markering/holde seg i området med harde gummiballer i høyt gress og target-trening, begynne nærme og øke avstand.

Dermed var et kjempeflott kurs over og ferden gikk hjemover.

 

26.05 Rakel skal på kurs

 

Jeg tror de færreste som kjenner meg, tenker «impulsiv» hvis de skal beskrive min personlighet. Det blir nok heller «planlagt» og «skjema» som dukker opp som assosiasjoner. Det meste jeg gjør er ganske godt planlagt.

Men, så hender det jeg glimter til og bare kaster meg ut i det. Så, da jeg sent i går kveld oppdaga at det fantes en ledig plass på et spennende kurs i Skåne, ble det en veldig kort nølefase før jeg meldte meg på i dag, tidlig ettermiddag.

Dermed skal Rakel og jeg på kurs førstkommende helg, og Joy får være med som selskapsdame. Kurset dreier seg om derby-trening og er retta inn mot working test. Dette blir altså en forberedelse før Unghundsderby, som Rakel og jeg skal på om knappe to uker. På kurset skal vi trene markeringer, gå fot etter skytter og ventesituasjon før postene.

Jeg gleder meg helt enormt til å dra på helgekurs med Rakel. Nå har jeg i årevis liksom venta på en hund jeg kan dra på kurs med i den hensikt å utdanne hunden og meg selv. Og endelig er jeg der. Som jeg har sagt om igjen og om igjen, Rakel er den fineste labradoren jeg har hatt. Og nå er vi i gang, Rakel og jeg.

Dagens illustrasjonsbilder er av den kommende kursdeltageren.

25.05 På tur i inngjerda område

 

Nok en gang ble vi med en annen flokk og fikk tilbragt noen timer på et stort inngjerda område. Vi begynte med retrievertrening. For Rakel ble det litt vanskelige markeringer i terrenget og trene på ikke å knalle. Jeg kasta ut et «anker» bak henne, altså en annen dummy jeg kunne sende henne på hvis hun ble for høy.

Medhjelperen skjøt med 9 mm og kasta. Dette med skudd gjorde nok at Rakel var litt høyere enn vanlig. Jeg syntes hun klarte utfordringen med vanskelig terreng veldig bra. Så, får vi trene mer på fot og holde seg i skinnet.

Etter treningen var det tid for tur med gjengen. Og Rakel ble nesten like skitten som forrige gang vi var her. Men, nå var jeg forberedt med flere liter med vann og et par håndklær.

Hjemme igjen var det veldig «stille i fjøset» i timevis.

24.05 Diger myr og annet terreng

 

Tiden går og i går ble Rakel 15 måneder gammel. Hun er ung og intens, arbeidsom, motivert og litt gæærn innimellom, men vil gjerne gjøre rett. En helt herlig hund og trene med, men fortsatt litt slitsom i hverdagen.

I dag tok jeg ut en av hundene av gangen, begynte med Jøy. Vi fikk oss en lang tur og tok «bakveien» til en stor myr vi har trent mye på tidligere. Flott å se det store, åpne myrlandskapet.

Med Rakel gikk jeg ikke fullt så langt, men trente mye fot på veien og litt apportering i et hogstfelt.

22.05 Skogtur med funn

 

Rakel og jeg trente fot langs en skogsvei i dag, da jeg plutselig oppdaga et dyr langs veien. Fikk bundet Rakel til et tre og sett nærmere på en nesten død hare. Den blødde og hadde kramper og klarte ikke å komme seg på bena. Det eneste barmhjertige var å ta livet av den.

21.05 Unghundtrening

 

Det var siste treningsdag i Eidsberg i kveld. Rakel gikk bedre fot enn sist, men jeg må stramme meg opp litt på transportetappene og forlange fokus der også.

Vi trente noen lange fremmadsendinger. Deilig å være ute i en stor åpen eng. Jeg må bli flinkere til å bruke tid på selve utsendingen, ikke ha det for travelt.

Vi trente også litt på kryssende linjer. Der måtte jeg gå litt nærmere med Rakel på en av linjene. Men, hun lærer fort.

20.05 Gjerdehopp

 

Det er en stund siden sist jeg trente gjerdehopp med Rakel, og i dag greide jeg å få med tirsdagsgruppa på å trene gjerdehopp. Greit å hjelpe hverandre. Rakel hadde noen få feilskjær i starten, men så ble hun helt suveren.

Hun elsker å hoppe, så det var ikke noe problem å få henne til å hoppe høyt, både fram og tilbake uten dummy, men også som en apport-øvelse. Gjerdehopp er en oppgave som kan dukke opp i konkurranse, så det er veldig greit at hunden har kompetanse på det.

19.05 Valpehilsing og trening i eng med langt gress

 

Den unghunden min, altså, hun er bare SÅ fin og flink! I dag skulle jeg på valpetitt hos grunneier med et flott treningsterreng. Vi begynte med å være sammen med det herlige valpekullet som nå er 7 uker gamle.

Så var det tid for trening. Vi to stk, en med en AK-hund og jeg med Rakel som la opp et treningsopplegg. Vi gikk rundt og la ut tre områder. Så stod vi sånn ca på midten. Den som skulle hente en dirigering kasta en markering til den andre hunden. Det ble altså to oppgaver til hver hund på hver post, seks oppgaver pr hund totalt.

Dvs, Rakel fikk prøve seg på markeringer i de områdene vi skulle bruke, sånn at hun fikk bli kjent med dem før vi fikk stor avstand. Dessuten tok vi aller først en tur ned til bekken, så begge hundene fikk prøvd seg på å forsere den over til den andre siden. Der kløna jeg det litt til for Rakel ved uforvarende å kaste over en diger og tett kvisthaug, sånn at hun måtte streve skikkelig. Det endte med at vi måtte ut der og balansere langs kanten av vannet og klatre opp på den andre siden for å lokalisere dummyen.

Vel, så var vi i gang. På fremmadsendingen var Rakel rett og slett eksemplarisk. Jeg har ikke andre ord for det. Det er jo sjelden nå for tiden at jeg har tilgang til et åpent jorde. Jeg var veldig imponert over hvor enkelt hun fikk det til å se ut. Markeringer var værre i det høye gresset, men Rakel hadde en skikkelig bratt læringskurve!

På dirigeringen over bekken ble jeg minna på at det jammen er lite som skal til før en ung hund kan bli fostyrra. Jeg skulle jo liksom gjøre det enklere for Rakel når hun senere skulle sendes over bekken på lang avstand. Så, jeg kasta på land, på hitsiden av kvisthaugen. Rakel, som hadde erfart i forrige runde å lete rundt kvisthaugen, gjorde jo selvsagt det samme på nytt. Det var altså ment som en forenkling av oppgaven fra min side, men ble vanskeligere.

Rakel var også god på fot og sitt og bli. I det hele tatt, jeg var fantastisk fornøye med henne.

Og hun var visst også veldig fornøyd. Krølla seg sammen i en stol der jeg satte meg og nøt dagens siste solstråler.