7.1 Rakels has

 

Nå har jeg altså slutta å gi Rakel Numelvi. Trappa ned veldig gradvis, først til 2/3 dose, så til 1/3 dose og så 1/3 dose annenhver dag. Det er lenge siden hun har vist noe interesse for hasen. Hun har heller ikke vist noe interesse for Biobalmen jeg har smurt på. Søndag fikk hun siste dose Numelvi. Og i dag gikk jeg fra henne hjemme uten krage og det gikk helt fint.

MEN, det mangler jo fortsatt pels på hasen. Og det virker som huden tåler lite både av kulde, fuktighet og irritasjon fra vegetasjon. Jeg fant for eksempel ut at den ble veldig rød etter at hun hadde løpt på stubbåker i jula. Så da prøvde jeg meg med å klippe potedelen av en potesokk for å feste noe slags beskyttelse på henne, men det funka ikke særlig bra. Nok med et lite hopp ut i en dam (det var jo før det ble så kaldt), så måtte jeg jo bare ta den av. I det siste har jeg gått mest mulig på skogsstier for å skåne mot terreng.

De to bildene er hhv fra 28/12 og 7/1. Med litt godvilje kan en kanskje si at det har kommet litt mer pels på de bare områdene og at pelsen allerede fantes er blitt litt lenger. Men, fortsatt er det som sagt områder som mangler pels.

Kanskje blir det en ny tur til hudeksperten.

6.1 Garasjehustrening

 

Med rundt ti minus, trakk vi inn for dagens jaktlydighetstrening. Vi var to ekvipasjer som hadde en kjempefin og kort økt. Fot, med tennisball som fristelse. Så la vi igjen dummyer ved veggen, gikk mot ballen og sendte tilbake.

5.1 Værskiifte

 

Ja, nå har det altså til slutt blitt vinter. Mange kuldegrader, snø og i helgen også en del vind. Foreløpig er det vel ikke helt skiføre, men to-tre cm med snø er det nok.

4.1 Apportering er gøy!

 

I det siste, når jeg har trent med Rakel på jordene, har hun liksom vært så dempa. I dag trente vi litt i skogen og da var hun i storform. Det fikk meg til å tenke på om det kanskje har vært det harde og buklete underlaget på den stivfrosne stubben, som har gjort at hun har kvia seg for å løpe fort.

Denne merkelige følsomme og myke hunden min, som samtidig er livlig, intens og gæærn!

1.1 Nytt år, nye muligheter

 

Noe av det som er artig med et nytt år er å planlegge. I mange år har jeg jo dessverre erfart at unghundene jeg har hatt aldri har kommet så langt at jeg har kunnet begynne å planlegge noe videre for dem. Siden jeg altså har mista dem, enten ved at de har dødd eller blitt omplassert.

For Rakel ligger nå 2026 foran som et hav av muligheter. Hva skal vi finne på… Det mest nærliggende er en målsetning om start og premiering i åpen klasse på B-prøve i Norge. Hvor raskt jeg tør å starte henne, kommer selvsagt an både på Rakels utvikling og også på hvordan været blir. Nå har vi væromslag til vinter, med både snø og kuldegrader. Og dermed dårligere treningsforhold.

Dessuten skal hun på utstilling. Jeg hadde innbilt meg at utstillinger var det mange av. Men, når jeg går inn og søker i terminlista, viser det seg at utstillinger i nærheten etter at hun har fylt 2 år, er det ikke før i slutten av mai. Poenget med utstillingen er altså å få en premiering som kan brukes som tellende til et jaktchampionat.

Det er litt forskjellige krav i Norden. I Norge er det nok med Sufficient etter 24 måneders alder. Svenskene krever Good, men det holder med at hunden er 15 måneder. Dessuten har de sitt alternative parenteschampionat, hvor det ikke er krav om utstilling i det hele tatt. Så er det Danmark, da. Der må en også ha Good og ved 24 måneders alder. MEN, de har et interessant alternativ, nemlig bestått kvalifikationsprøve – en prøve bestående av en eksteriørbeskrivning og en jaktlig beskrivning. Ganske sikkert en enklere måte å få et kvalifisert utstilllingsresultat enn å prøve å få en Good på lille, tynne Rakel.

Ellers kunne jeg tenke meg å starte henne i den alternative retrieverklubben i Sverige/Danmark, altså den svenske Jaktretrieverklubben og den danske Retrievernes Jagthundeklub. Der har de fire klasser, de to første med dummyer og de to siste med varmtvilt. Vi må altså starte på begynnelsen med Apporteringsprøve, så er neste trinn WT Åpen klasse.

Jeg vil gjerne også starte på flere kurs med henne, blant annet i sommer.

31.12 Nyttårsaften på hotell

 

Så var det slutt på 2025. Et år med omorganisering og usikkerhet, for stor arbeidsbelastning og for mye slit. Men også et år med fantastiske dager med hundene mine.

I år ble nyttårsfeiringa lagt til et hotell på Gardermoen sammen med hundevenner. Vi koste oss med god mat og drikke på et sted uten fyrverkeri (måtte det bli forbudt for privatpersoner!) Det krydde for øvrig av hunder på hotellet, så det var nok mange fyrverkeri-flyktninger.

Årets mål for Rakel ble oppfylt med Excellent i BK, jaktprøve for retrievere. Dessuten kan jeg konstatere at hun går inn for landing nå som hun nærmer seg to år gammel. Hun prøver ikke lenger å ødelegge alt hele tiden.

Godt Nytt År til alle blogglesere!

30.12 Sydentur

 

I dag har vi vært på tur sørover. Nydelig vintervær og over en mils tur med fem lykkelige hunder: to sveitsiske, to svenske og en norsk retriever.