17.06 En dyrisk dag

 

Dagen begynte med en fugl. 

Rakel har apportert sitt første varmtvilt, og jeg er redd hun tok livet av det. Alt skjedde inni min inngjerda hage og i løpet av 10-15 sekunder. Mens jeg var opptatt med å plukke opp en snegle, løp Rakel rundt hjørnet. Da jeg nådde henne igjen var hun i jaktmodus og oppspilt opptatt av noe som lå på bakken/var i munnen hennes. Vi fikk til en slags avlevering av fuglen, som trakk sitt siste sukk i hånda mi.  

I alle 20 år med labrador har jeg bare opplevd én gang tidligere at en av mine hunder har tatt en fugl, og det var da jeg gikk tur med Petra i bånd. En fuglunge falt ut av et rede over hodene våre og nærmest datt inn i munnen på Petra (hun svelget den rett ned).  

Jeg ser ofte trost ute på plenen hos meg, særlig etter regnvær, når meitemarken er aktiv. Det er ganske trangt mellom hekk, bed og hengekirsebærtreet og nok ikke så enkelt å få letta i en fart. Ser for meg at Rakel tok den i flukten. Alternativt var det noe galt med den, siden Rakel klarte å få tak i den.  

I alle fall, når den først var død, så ble det litt strukturert varmtviltstrening i hagen. Etter et par forsøk, klarte Rakel å håndtere den med mer selvbeherskelse og avleverte fint i hånd. 

Ettermiddagens sykkeltur bød på kuer 

Heldigvis begynte jeg med Joy, da jeg som vanlig sykla i vei på den vanlige runden. For første gang ever så jeg kuer ved sykkelstien. Jeg har gått tur og sykla i akkurat dette området i alle år jeg har bodd her, i deler av året ukentlig/flere ganger i uka. Og jeg ANTE ikke at det var sluppet kuer på beite, særlig fordi de går med såkalt “nofence”. Det er altså ikke noe synlig gjerde, men en virtuell inngjering som kommuniserer med en klave dyret har på seg. Hvis de prøver å krysse grensa, kommer først lyd, så et strømstøt. Så, de lærer å holde seg innafor. MEN, for uheldige forbipasserende kan det jo være ganske sjokkerende når store dyr dukker opp uten noe synlig gjerde. Jeg synes det er ganske så betenkelig å bruke et mye trafikkert turområde til beite UTEN å informere noe som helst om det. 

 

Joy og jeg passerte dyra på 2 meters avstand. I neste runde med Rakel var jeg heldigvis forberedt, men da hadde kuene forflytta seg inn i skogen og jeg skimta dem så vidt på lang avstand. Rakel var for øvrig flink på sykkelturen. Virker som hun har knekt koden, og jeg er nesten ikke redd når jeg sykler med henne. 

Dagens jakttrening i skogen med et rasende ekorn

Siden vi skal starte på jaktprøve i morgen, fant jeg ut at jeg bare skulle gjøre noe enkelt, sånn at både Rakel og jeg fikk gode minnesbilder. Det ble en ganske lang tur med fot, både i kobbel og løs. I starten av turen var hun i kobbel, da vi hørte noen rare lyder fra et stort tre. Et stykke opp i treet satt et rasende ekorn. Det var i hvert fall sånn jeg tolka det. Det formelig satt og gynga i treet, nistirra på oss, gjorde liksom utfall med overkroppen og kom med masse lyd. Best å gå videre... 

 

Rakel fikk prøvd seg på noen veldig enkle markeringer i tett terreng, og så gikk vi fot tilbake igjen 

15.06 Fellestrening

 

Dagens illustrasjonsbilde av årets første jordbær nytt i sola på terrassen.

--------

Vi fikk til en fellestrening med to ekvipasjer i dag. Ofte er det jo sånn at det blir for stor avstand mellom det vi gjør på trening og det vi opplever på en jaktprøve. Noe av utfordringen er at vi ikke alltid kan skyte på trening og at det er for få folk. Vi har ikke tilgang til en haug med medhjelpere som “leker” jaktprøve.  

For Rakel fungerte det bra (i betydningen gjorde det vanskeligere) å ha med en annen ekvipasje. Det har vi jo ikke på en jaktprøve i begynnerklassen, men som sagt – en slags “kompensasjon” for andre utfordringer vi ikke hadde. 

Rakel fikk trene mye på at “dommer” og jeg leverte dummy fram og tilbake, siden dette jo var ett av problemene vi hadde på unghundsderby. Rakel klarte seg bra på diverse markeringer. Så skulle hun hente en dummy vi hadde lagt igjen der vi starta. Det var nedoverbakke tilbake til meg, og plutselig var det akkurat som trykket ble for mye. Sikkert litt oppsamla energi hun ikke hadde kunnet slippe ut. Selvsagt utfordrende å ikke få hilse på kompishunden som hun har lekt med mange ganger. Dermed kunne hun plutselig ikke avlevere normalt, men bare spant rundt.  

Etter dette lille energiutbruddet oppførte hun seg greit. Vi trente litt på feltsøk. Rakel er veldig god på å søke grundig og nærme, men har kanskje litt utfordring med å springe langt nok ut. Så, da lagde vi et felt med bare dummyer lengst ut. 

Avslutta med et par markeringer nede ved bekken, så vi fikk trent avlevering fra vann. 

14.06 Sykkeltur igjen

 

Den andre sykkelturen med Rakel gikk vesentlig bedre enn den første. Hun har forstått bedre at hun sitter fast og jeg har blitt lit tøffere, så jeg tør å øke tempo ved passering. 

Men, den første hundepasseringen vi hadde i dag, turte jeg ikke annet enn å gå av sykkelen. Jeg blir virkelig oppgitt over andre hundeeiere noen ganger. Jeg mener, når de har en liten gneldrebikkje, størrelse ca 4 kg i “idiotboks” (=fleksiline) og er to voksne mennesker som kommer gående mot oss, og kan se oss på 100 meter avstand, så skulle en tro at de kunne klare å unngå at hunden klarte å komme seg bort til Rakel. Hvis jeg ikke hadde gått av sykkelen hadde jeg vel kjørt over dyret deres og skade både Rakel og meg selv i sammenstøtet. Den klare altså å komme rett foran forhjulet på sykkelen min i sitt forsøk på å nå fram til Rakel.  

 

Jeg brukte all energi på å snakke lugnt til Rakel, selv om jeg hadde lyst til å eksplodere på de teite eierne. 

De andre passeringene gikk heldigvis bra. 

13.06 Gøy ved tjernet og avlevering fra vann

 

Flokken min fikk møte en annen flokk ved tjernet i dag. Særlig de to unge storkoste seg med felles badeprosjekt. Etter en lang stund med bad og moro fikk Rakel prøvd seg på en lang vannmarkering. Som jeg forventa ble hun “forstyrra” av flokken på den andre siden av tjernet og brukte litt tid på å komme seg uti vannet og svømme til min side. Som jeg også forventa, ble hun forstyrra av en øy som ser ut som fastland når en liten hund kommer svømmende. Men, dummyen kom til slutt i hånd. 

 

Litt om dette med avlevering fra vann. Først vil jeg si at jeg tror flere faktorer avgjør hvor lett det er å få til avlevering uten at hunden rister seg. 

Hunder er forskjellig, noen ser ut til å føle mer «ubehag» med å ha mye vann i pelsen enn andre. Min erfaring er at dette er individuelt og hos mine hunder har det ikke hatt noen som helst sammenheng med hvor mye pels de har hatt. Har en et individ som føler sterkt for å riste seg, så har en rett og slett litt mer å jobbe med enn de som ikke bryr seg så veldig om at de er våte. 

Så tenker jeg at det er veldig viktig at avlevering på land fungerer 100%. Hvis ikke, kan en ikke ha noen forventning om at det skal fungere fra vann. Hunden bør ha som automatisk atferd å oppsøke og levere dummy så fort som mulig når den kommer opp fra vannet. 

Jeg begynner å trene håndtarget med små valper før jeg trener avlevering av dummy. Dessuten trener jeg håndtarget ved vann (uten dummy). Benytter anledningen når valpen er ute og svømmer på egen hånd, ev kaster noen godbiter som flyter ut på vann, så valpen legger på svøm. Så kaller jeg inn og står klar med åpen hånd på bredden. Hvis valpen dytter uten å riste seg, får den godbit. Hvis den rister seg først, forsvinner hånda, og den får ingen godbit. 

Selv om Rakel er kjempegod på avlevering på land og selv om jeg hadde trent håndtarget med henne som valp, syntes jeg hun altfor ofte rista seg og slapp dummy når hun kom opp fra vann når vi starta med vanntreningen nå i våres. Så, med Rakel gjorde jeg noe nytt. Jeg innførte en type fantastisk belønning, som hun ikke fikk i noen annen sammenheng og et ganske «underlig» innkallingssignal. Belønningen for å komme helt fram til meg med dummyen var drakamp med en leke. Innkallingssignalet var at jeg stod og vifta med armene rett opp i lufta og svingte hit og dit som jeg dansa. Jeg så sikkert helt gæærn ut, men Rakel kunne jo se på avstand at dette betydde drakamp. I alle fall – noen få økter med dette, og hun har blitt ENORMT mye bedre på avlevering fra vann. Etter hvert kunne jeg fjerne drakampleken, stå normalt og belønne forsiktig med godbit. Nå funker det så godt som 100%, selv om jeg står langt oppå land. 

12.06 Tjernet "vårt"

 

Det var en varm dag, så det passa med tur til tjernet. Rakel har blitt veldig god på avlevering fra vann, nå er det lenge siden hun har gjort annet enn å levere rett i hånd. Får håpe det varer ved, også på andre typer vannoppgaver enn de jeg klarer å få til fra tjernet “vårt”.  

 

Som vanlig ble det mye fot-gåing til og fra. Og markeringstrening på tennisball, inkludert stadga (bytter på å sende Joy og Rakel). Også “markeringstrening” på kasta gulrotbiter.