lørdag 30. august 2025

30.08 Forberedende trening til MH - med markeringer

 



Vi var to som møttes til forberedende trening før MH i dag. På MH blir det jo markeringer, så det var dagens tema.

Vi stod et stykke fra hverandre og kasta i forskjellige vinkler. Rakel hadde litt innledende galskap før hun roa seg ned og jobba bedre i økt nummer to.


Hjemme igjen ble det tur med Joy på jordet. Vi ble overraska av en regnskur og torden, men heldigvis holdt tordenværet seg litt på avstand.


28.08 Egentrening

 




Rakel og jeg hadde egentrening i dag. Det ble mest fot mens vi gikk rundt et jorde og la ut seks områder. Så tok vi samme runden og jeg sendte henne på de forskjellige apportene.

Hun har på seg bandasje og sokk bare når vi er ute på trening. Ellers får restene av såret luft.


27.08 Ny fellestrening

 


I dag ble det en del apporteringstrening, ikke bare jaktlydighet. Vi gikk fot ned til lillejordet og la ut tre områder. Så bytta vi på at den ene hunden fikk en markering og den andre ble sendt til ett av områdene.

Det var artig å observere at hundene ble mer og mer fokusert på fører og mindre og mindre på hverandre.

26.08 Tirsdagsgjengen

 


Unghundgjengen trente i kveld. Det var lenge siden sist, og vi konsentrerte oss om jaktlydighet.


tirsdag 26. august 2025

23.8 Høsthage

 

























22.8 Aktivisering og sakte framgang

 



Rakel har fått litt alternativ aktivisering tidligere i uka – med rett og slett tur til sentrum og sitte og se på fuglene i fontenen. 




Såret er litt sånn ett skritt fram og ett tilbake. Men, det har jo lukka seg og er nå ikke i behov av ro lenger. Det har vist seg at det har sin utfordring å barbere vekk pels fra sårområdet, siden det også gjør at hun lettere blir sårbeint. Altså at huden rundt såret ikke tåler «skarpt» terreng like godt som vanlig.

torsdag 21. august 2025

20.8 Mere sykepleier

 





For tiden har jeg to hunder som hver for seg gir utfordringer i hverdagen og begge fikk seg en tur på klinikken i dag med medbragt urinprøve (noe som for seg er en artig utfordring med tisper).  

Rakel skulle til kontroll etter huggormbittet med urin- og blodprøve (alt bra). Ulykkesfuglen Rakel har ellers klart å skjære seg på knust glass. Et lite sår, som ideelt sett burde vært sydd, men sent på kveld på NMBU hadde de ikke tid til det. Og jeg syntes det ble for voldsomt å dra til Rygge. Dermed har vi i noen dager satset“åpen groing”. Og det bør gå veldig fint - så lenge hun ikke slikker på det. Dermed er det krage, alternativt en slags selvkonstruert “body” med påklistra sokk (for å unngå en tett og irriterende bandasje) som gjelder. Kragen er av type god gammeldags “lampeskjerm”. Moderne og myke “baderingsvarianter” er bare å glemme, hun når fram til såret og klarer dessuten å få av seg kragen for å tilintetgjøre den. Ikke for det, hun har klart å demontere noe av plastkragen også, så det er bare å ta fram gaffateip. Ellers er det honningsalve og holde henne i ro. Det siste kan dere tro er enkelt! 

Så er det Joy. Hun har de siste par årene bekymret meg med å drikke mye og med episoder med mye pesing. Og jeg har gang etter gang tatt henne med til undersøkelse. Ikke noe unormalt å finne i dag heller. Urin og organer helt normale, dessuten er hun kastrert (ingen mulig livmorbetennelse, altså). Jeg har tidligere hatt inntrykk av at pesingen har vært smerterelatert, men ikke helt funnet ut av det. Hun har vært til kiropraktisk undersøkelse i sommer uten noen påfallende funn. 

Jeg la merke til at de to ukene jeg var på kurs med Rakel i sommer, så peste ikke Joy i det hele tatt. Og jeg har klødd meg i hodet av dette. Nå lurer jeg på om jeg nærmer meg en forklaring. Jeg har funnet ut at det som var annerledes enn hverdagen de to ukene i sommer, var at hun så godt som ikke var med i bil (og altså slapp å hoppe inn i bilen). Dessuten hoppa hun ikke opp i en høy dobbeltseng, som hun gjør på kvelden her hjemme. Jeg lurer derfor på om hun går med noen smerter som hun kjenner ekstra på ift. det å ta sats og hoppe opp på noe høyt. Så nå blir det litt uttesting av smertestillende kombinert med hjelp (krakk) til å hoppe opp. Damen er jo 10,5 år, så hun får få litt pensjonisttillegg. 

Så får jeg bare slå meg til ro med at hun er en hund som drikker mye mer enn andre jeg har hatt. Jeg mistenker at hun gjør det for å føle seg mett. 

19.8 Glede og frustrasjon

 




Dagene er prega av glede, stor glede over at stadig flere jorder er åpne for trening. Men, dagene (og nettene) er også preget av frustrasjon og utålmodighet over en sykmeldt unghund. Og unghunden er IKKE samarbeidsvillig hva såret angår. Hun har lyst til å gnage på det, og må enten holdes under streng kontroll, ha på seg krage eller klær som hindrer henne i eget sårstell. 

På ettermiddagen fikk faktisk Rakel vente med krage i bilen mens jeg var med på fellestrening med Joy. Det er jo ganske trist for Joy med en sykmeldt samboer som må passes hele tiden. Joy har fått veldig lite aktivisering i det siste. 

18.8 Sykmeldt - IGJEN!

 






Stakkars Rakel synes nok ikke det er så festlig med en ny sykemelding. I dag har jeg prøvd å la henne gå uten bandasje mest mulig for at såret og huden rundt skal få luft. Dvs hun har fått gå med en slags hjemmelaget «body» - en langerma og tight jumper og en av mine sokker på foten. Så har jeg tapet sammen klesplaggene med medisinsk tape. Så slipper hun å ha en tett bandasje.  

 

Dette fungerte kjempebra helt til vi tok en tur til Follo Dyreklinikk for å kjøpe en ordentlig krage til henne. Hun klarer nemlig å få av seg de to mykvariantene jeg har av “badering”- varianten. 

17.8 Mentaltest Hund Rakel




Rakel og jeg har vært på Mentaltest hund i dag. Jeg har jo gjennomført denne testen med fire hunder tidligere, dvs for Carmen og Petras del var det Terje Østlie-varianten. Også testa jeg Tora og Peder på offisiell MH. 

Jeg synes det er spennende med mentaltesting. Har vært med på både karaktertest og funksjonsanalyse med hhv labrador og tibetansk terrier for mange år siden. Dessuten har labradorene mine vært med på FART (fågelhundens arbeidstest), PBH (Personlighets og beteendetest Hund) og FBR (Funksjonsbeskrivning Retriever).  

 

Helt innledningsvis tok vi en runde rundt alle tilskuerne, så Rakel skulle «bli kjent» med at det stod noen og så på. Noe som selvsagt gikk helt greit. 

 

1 KONTAKT  
1a Hilsing og 1b Samarbeide 
Det første momentet handla om kontakt med testleder og samarbeid/håndtering. Rakel ble villig med det fremmede mennesket og hilste hjertelig på henne. 

Rakel fikk 4 på begge, og beskrivelsen «Tar kontakt selv, eller besvarer kontaktforsøk» på 1a og «Følger med villig. Engasjerer seg i testlederen.» på 1b. 


1c Håndtering 

Testlederen tok litt på Rakel og beskrivelsen ble 4, «Aksepterer. Svarer med kontaktatferd.» 


2 LEK 
Rakel fikk også prøvd seg på samhandling/lek, ved at testleder og jeg kasta en leke fram og tilbake mellom oss etter at jeg hadde gira opp Rakel ved å dra leken langs bakken. Hun var litt nølende til å dra i leken når testleder holdt den. Etter lekingen, kasta testleder leka bortover og Rakel apporterte og avlevert til meg.  

 

2a Lekelyst fikk beskrivelsen 4 og «Starter raskt, leker aktivt». 2b Griping fikk 4 og beskrivelsen «Griper direkte med hele munnen». 2c Griping og drakamp fikk beskrivelsen 2 og «Griper nølende, slipper, holder, men trekker ikke imot».  

 

3 FORFØLGELSE/GRIPING Det lille Jaktbyttet 
Så var det en vurdering av jaktlysten, - en håret gjenstand ble dratt i en line i sikksakk bortover. Hu, hei som det gikk unna. Rakel spant av gårde i enorm fart både på første og andre runden. Hun prøvde først å apportere byttet, men da hun ikke fikk med seg det, prøvde hun på noen av «stolpene» som utgjorde banen, altså de som byttet ble dratt mellom. Jeg fikk etterpå høre at hun hadde vært helgens raskeste på denne posten. 

 

Til sammenligning var Tora tilsynelatende lite interessert og hun var veldig nølende da hun kom fram til det lille jaktbyttet. Og Peder var så stadig at han omtrent ikke ville gå fra foten. Vel, mitt inntrykk er at Rakel har høyere jaktlyst enn noen annen jaktlab jeg har hatt, så dette stemte bra. 

 

3a Forfølgelse fikk hun 5 og beskrivelsene «Starter direkte med stor fart. Løper forbi byttet. Kan snu» på første runden. På andre runden var det 4 og beskrivelsen «Starter med høy fart, målrettet, bremser ned ved byttet.» 

 

På 3b Griping fikk hun 3 og beskrivelsen «Griper tvilende eller med tidsforsinkelse» på første runde. På andre runde fikk hun 2 og «Griper ikke, snuser på gjenstanden».  

 

4 AKTIVITET 

Her skulle jeg stå med Rakel i båndet lengde, og bare stå helt stille. Rakel ble beskrevet med 4 «Er oppmerksom med økende aktivitet eller etter hvert uro.» 

 

5 AVSTANDSLEK – Det store jaktbyttet 

På det Store jaktbyttet var det en person ikledd en regnjakke som hoppa litt rundt. Rakel var veldig opptatt av denne rare personen, og løp bort med det samme jeg slapp taket i halsbåndet. Hun holdt hele tiden blikket på vedkommende, men var skeptisk til å gå bort. Og ville ikke leke med figuranten. 

 

Til sammenligning var Tora lite interessert i dette og Peder så stadig at han ikke forlot foten. Mye større engasjement fra Rakel, altså. 

 

5a Interesse ble bedømt med 2 «Kontroll. Avbrudd kan forekomme».  
5b Trusler/aggresjon ble bedømt med 1 «Viser ingen trusselatferd». 

5c Nysgjerrighet ble bedømt med 3 «Går fram til den skjulte, men snakkende figuranten». 

5d Lekelyst ble bedømt med 2 «Leker ikke, men viser interesse». 

5e Samarbeide ble bedømt med 2 «Blir aktiv, men avbryter». 

 

6 OVERRASKELSE 

Overraskelsesmomentet var en kjeledress som spratt opp. Denne ble Rakel veldig redd for og bjeffa litt helt med det samme. Rakel måtte bruke en del tid på å klare å avreagere. Men, hun skal ha for at hun «stod i det». Hun prøvde så godt hun kunne å overvinne redselen. 

 

Til sammenligning reagerte både Tora og Peder middels på dette momentet og avreagerte raskt.  

 

6a Redsel ble bedømt med 4 «Flykter høyst 5 meter». 

6b Trussel/aggresjon ble bedømt med 2 «Viser noe trusselatferd». 
6c Nysgjerrighet ble bedømt med 1 «Går fram når fører går frem innen tiden».  

6d Gjenstående redsel ble bedømt med 4 «Bue eller tempoforandring ved minst to passeringer uten minsket intensitet». 

6e Gjenstående interesse ble bedømt med 3 «Stanser. Lukter eller ser på kjeledressen minst to ganger. 

 

7 LYDFØLSOMHET 

Her var det et skrammel av metallskåler som ble dratt over en rulle av metall, akkurat i det vi passerte. Rakel ble veldig forskrekka. Og har tok hun nok med seg skrekken fra forrige moment og ville helst ikke bort til dette farlige. Her klarte hun rett og slett ikke å avreagere. 

 

Til sammenligning reagerte Tora middels på dette og avreagerte raskt. Og Peder! Han var så nysgjerrig på hva dette var at han klatra oppå underlaget der kjettingen lå for å undersøke.  

 

7a Redsel ble bedømt med 3 «Gjør unnamanøver uten å vende bort blikket». 

7b Nysgjerrighet ble bedømt med 1 «Går ikke fram innen tid». 

7c Vedvarende redsel ble bedømt med 5 «Viser stor grad av redsel eller øket redsel ved samtlige passeringer». 

7d Vedvarende interesse ble bedømt med 3 «Stanser. Lukter på eller ser på lydkilden minst 2 ganger».  

 

Dette ble altså for mye for Rakel og jeg avslutta testen der uten å gjennomføre spøkelser og skudd. Følte meg litt fæl som hadde tatt henne med på denne skumle testen, men jeg hadde jo ikke trodd at hun skulle bli så redd.  

 

Noen slags konklusjon? Rakel er tilgjengelig, har høy jaktlyst og høy nysgjerrighet, men er redd og forsiktig i sånne krevende settinger. Samtidig er hun langt fra redd og forsiktig i hjemlige omgivelser. Så, hun er en liten nøtt.  

 

Det gjorde voldsomt inntrykk på meg at hun prøvde så hardt å overvinne redselen sin, hun stakk neimen ikke av. Det står det stor respekt av. Jeg blir faktisk rørt av å tenke på så mye som bor i den lille fine hunden min, og så iherdig hun prøver å løse oppgaver hun utsettes for. Men, vi var slitne etter dagen begge to og det var godt å komme hjem igjen. 

 

Så var det den fysiske helsen - Rakel har dessverre klart å tråkke på knust glass og skjære seg på baksiden av det ene forbenet. Ideelt sett burde det kanskje vært sydd, men NMBU sa de ikke hadde tid, så da måtte jeg ev kjørt til Rygge. Dermed prøver vi med åpen gjengroing og håper det funker. Selve såret er ikke store greiene, utfordringen er å unngå at hun gnager på det.