30.11 Gjerdehopping

 

Denne unghunden, altså! Hun er bare helt fantastisk! I dag har hun for aller første gang i livet fått hoppe gjerde. Og en skulle ikke tro hun hadde gjort annet. Selv om gjerdet ikke var særlig langt, hadde hun så godt som ingen forsøk på å løpe rundt, men hoppa fram og tilbake med stor entusiasme. Og da vi introduserte dummyer, apporterte hun supert både på vanlig utsending, bakut og sidedirigering. Hoppeteknikken var veldig bra og det virka som hun syntes det var motiverende med et gjerde

Takk til treningskompiser for hjelp til å belønne gjerdehopp, legge/kaste dummyer og ta bilder (av Rakel).

Etter treningen ble det en felles tur med en flokk på til sammen 8 hunder på turstiene i skogen, Rakel stortrivdes med det også. Det ble en rolig ettermiddag/tidlig kveld med flokken.

28.11 Trening av to hunder

 

Snøen har regnet bort og vi er tilbake til barmark – heldigvis 😊

I det siste har jeg grubla en del rundt det å trene to hunder, eller for å være mer konkret – hvordan få til en gradvis introduksjon av at Joy kan apportere i Rakels nærvær. Selvsagt uten noen handling/fløytebruk, bare å se at Joy kommer bærende på en apport og leverer til meg. 

Dette høres kanskje enkelt ut. Men det har, i hvert fall tidligere, vært litt vanskelig å få til med Rakel. Hun har blitt supergira av å se at Joy kommer til meg med en apport, så jeg har bare latt temaet ligge en stund. 

Jeg vet ikke helt om det er at jeg har vært dårlig til å trene Rakel på sitt og bli – mens Joy løper, om Rakel bare generelt ønsker å blande seg i alt Joy driver med, eller om det er en helt annen årsak. 

I alle fall – jeg begynte med å trene en del sitt og bli og kalle hjem én og én. Så har Rakel måttet sitt og bli på ett sted, og Joy på et annet sted (litt nærmere stedet jeg har lagt ut dummy). Joy har fått en ganske “forsiktig” apporteringskommando, jeg har snudd ryggen til henne og gått bort til Rakel og belønnet sitt og bli. Og nærmest tatt imot dummyen fra Joy med hånda på ryggen. Så får jeg prøve å utvikle øvelsen til å bli gradvis “heftigere” for Rakel.  

26.11 Jevnlig trening

 

Denne senhøsten/vinteren har begynt veldig bra når det gjelder trening, og det hjelper selvsagt også at det er mildt og barmark.  

Ukeprogrammet på kveldene er ganske fullt, faktisk, med noen kursmandager, lokale tirsdagstreninger med jaktlydighet, annenhver onsdag i Sarpsborg og hver torsdag i Oslo med organisert jaktlydighet.  

Takket være at jeg går tidlig fra jobb i mørketida (stikkord fleksitid og avspasering) får jeg en daglig økt i dagslys/skumring på jordet med hundene, så de både kan få løpt litt og jeg kan få trent apportering og fot med Rakel. 

I dag var det ingen i den lokale tirsdagsgjengen som kunne trene, så dermed ble det bare Rakel og meg. Vi tok kveldstreninga på den store parkeringsplassen ved NMBU og satte fram kjegler. Det er jo noe som heter kvalifiseringsprøve etter hvert og det er greit å trene på å gå fot uten å gå bananas med kjeglene (prøve å apportere dem for eksempel). Dessuten er sitt og bli på 50 meters avstand ganske langt, så det må vi trene på. 

25.11 Kurs på Meneo

 

Det er helt topp å få følge kurskveldene på Meneo. Jeg har jo gått på kurs med mange hunder gjennom tidene, men jeg har nok aldri følt meg så “bekvem” med å ha med hund på kurs som med Rakel. Det betyr jo ikke at alt er enkelt, selvsagt. 

Det med å være hundefører er ikke “løsrevet” fra livet ellers. Vi tar med oss våre livserfaringer inn i det å føre hund. Det betyr at hvis en har litt tung bagasje/har blitt behandla dårlig i livet, så vil det prege også hvordan en fører hund. 

Jeg må jobbe med kroppsspråk, fremstå selvsikker og stole på Rakel. Heldigvis er instruktøren direkte og pirker på detaljer, det setter jeg stor pris på. Rakel er en hund med futt og fart, hun beholder nok motivasjonen til å jobbe “uansett hva”. Dermed må jeg bruke tid på å roe det hele ned. Fikk tips om å trene mer på sitt og bli situasjonen. La henne sitte i front foran meg en stund før hun får gå inn på plass. La henne sitte ved fot litt før jeg tar på båndet osv. 

I dag skulle vi for første gang prøve å være ute med alle hundene (vi er så heldig at instruktøren har flombelysning på jordet der vi trener). Tidligere har de hundene som ikke skulle apportere vært i bilen.  

Vi begynte med en øvelse med en fremmadsending i hver retning – en på et søk i høyt gress og en dummy vi hadde kasta ut på jordet. Vi skulle sende “bakut” etter at hunden var plassert i sitt og bli på jordet. Verbal kommando var ikke nok for Rakel, så jeg tok hånda i været. Jeg var nok litt sløv (da hun kom hjemover med apporten), som ikke så det komme, men Rakel ble så begeistra over tilskuere at hun suste bort til dem, mista dummyen underveis og hoppa og spratt i glede. Et luksusproblem, med en jaktlab som er SÅ glad i folk. I neste runde var jeg mer våken og fikk kalt henne hjem. 

Den andre oppgaven vi prøvde oss på var å legge ut på samme sted på jordet som sist. Men, så kasta instruktøren en dummy på linje som de skulle hente først. Deretter skulle vi sende på den lenger ut. Dette var helt uproblematisk for Rakel – jeg la på et ekstra “gå” når hun fikk ferten av nedslaget av markeringen og hun spurta videre ut. 

De siste avleveringene ble altså bedre, både fordi hun lot være å oppsøke tilskuerne og fordi det ble mer ro når jeg brukte mer tid. 

24.11 Nulte søndag i advent

 

Tradisjonen tro betyr nulte søndag for meg at hagen blir kledd i vinterlys-skrud. En vesentlig forbedring for meg som er mørkredd.

23.11 Slutt på valpetida - Rakel er 9 måneder

 

Tenk at lille valpen er blitt unghund! Hun er både barnslig, vill og gæærn og ganske slitsom å være i hus med. Men først og fremst er hun helt fantastisk å trene med, trygg og tillitsfull og helt ukomplisert sammen med folk og hunder og i all slags miljø. 

Joda, hverdagen HAR blitt enklere, selv om den siste meritten hennes var å tygge på glidelåsen på hundedyna. Jeg kan ikke uten videre slippe henne inn i et rom uten en bevissthet rundt hva som er tilgjengelig der. Så i en del “overganger”, altså når jeg kommer inn utenfra og skal ta av meg yttertøy, skal skifte klær, er på badet, eller et annet rom der hun ikke er, så må jeg ha egne tiltak. Det blir en del bli-trening på Rakel.  

Hun har heldigvis begynt å sovne raskere når vi legger oss enn hun har gjort fram til nå. Det har vært mye romstering, uro og akrobatikk tidligere. 

På dagtid er hun enten med i bilen på jobb eller på hunderommet når jeg har hjemmekontor. Jeg har vært veldig heldig med høsten/vinteren så langt, det er har vært mildt nok til å kunne ha henne med i bil. For å forberede hjemme-alene-tilværelsen, er hun innestengt på hunderommet under arbeidsdagen når jeg er på hjemmekontoret. På nyåret regner jeg med hun skal begynne med å være alene hjemme på hunderommet og da er det bra om hun er vant med å være innesperra der. 

Treningsmessig går det mye i fot på ulikt underlag. Og selvsagt apportering. Dessuten holder jeg daglig på med stopp og innkalling. 

Det er litt tungt nå som det er lite dagslys på hverdagene. Selv om jeg utnytter muligheten til å komme tidlig på jobb og avslutte tidlig på ettermiddagen, er det likevel ikke lange stunda med lys jeg har til rådighet på ettermiddagen. En ekstra utfordring har vært at hun har veldig høye forventninger når vi kjører av gårde med bil på ettermiddagen. Jeg vil jo ikke slippe henne ut av bilen når hun maser, så jeg bruker tid på å kjøre til en parkeringsplass, stoppe, kjøre videre til et annet sted i nærheten, stoppe, kjøre tilbake til det første stedet osv, til hun er rolig. 

Jeg synes hun er flink til å gå fot, både med og uten kobbel, selv om hun noen ganger kan glemme seg bort og løpe i vei. Hun er et naturlig søkstalent og klarer fint å sortere på oppgaver. Hun henger seg altså ikke opp i ÉN oppgave, men er vant til at jeg trener med forstyrrelser. Bakut og Høyre begynner hun å skjønne, vi jobber fortsatt med Venstre. Det går også fint å sende henne over tidligere vitring og lenger ut. 

Jeg holder også mye på med sitt og bli og trener på at hun IKKE får lov å spise gress når jeg går fra henne.  

Rakel er rett og slett en herlig kombinasjon av trygg/selvstendig og føyelig/trenbar. En del av “galskapen” tenker jeg kommer til å bli mindre når hun blir eldre. Jeg trives veldig godt med henne. 

22.11 Alice i eventyrland

 

For andre gang på en uke i Oslo Spektrum. Også denne gangen med hundevakt til Rakel. I kveld var det julegaven til nevøen. Først pinnekjøtt og is på Egon. Så Elyseum Cirkus Theatre sin oppførelse av Alice i Eventyrland.

 

Sirkustruppen fra Kyiv i Ukraina fremførte imponerende akrobatikk som krevde både styrke og balanse. Dessuten illusjonskunst og dans. En skikkelig artig forestilling

21.11 Garasjehustrening

 

Den daglige rutinen på hverdager er å komme seg ut i dagslys på ettermiddagen, så dette får hundene hver dag.

 

I dag var det som vanlig garasjehustrening på kvelden. Rakel imponerte med å gå fot løs i en halvtime. På rekke, på rad, sikk-sakk, passeringer, hun gikk til og med forbi en tennisball som lå på bakken.