10.11 Det enkleste er det beste - TANNVERK!!

Jeg har tidligere skrevet om mine bekymringer for Joy, siden hun har pest mer enn normalt. Riktignok ble det litt bedre etter fôrbytte og start med smertestillende, men ikke helt normalt. Ja, hun har spist helt som normalt, ikke vist noe ubehag rundt munnen. Og vært til undersøkelse flere ganger. Så viser det seg altså at “det enkleste er det beste”.

Jeg har hatt tannsjekk på blokka en stund, og håpet å komme med på NMBUs “studentkampanje”. Til slutt måtte jeg gi opp å vente på plass og dro i vei med begge hundene til tannsjekk for en drøy uke siden. Rakel hadde litt tannsten, bare. Men, det viste seg at Joy hadde en skikkelig dårlig jeksel – den nest bakerste i venstre underkjeve. Og tannkjøttet var så betent at de ikke kunne sy igjen såret etter å ha operert ut tanna.

Atferdsendringen etter tanntrekkingen var umiddelbar og helt påfallende. Nesten 100% slutt på pesingen. Jeg må altså konkludere med at hun har hatt tannverk, stakkars. Og at tannverken har gjort at hun har hatt den enorme pesingen.

Jeg føler meg selvsagt som en elendig hundeeier, som ikke har oppdaga den dårlige tanna. Til mitt forsvar er det ikke lett å klare å se hvordan det står til innerst i munnen på en hund, selv på Joy som er så grei. Og hun har som sagt spist uten noen symptomer på plage. Og pesingen har vært veldig merkelig – i situasjoner der hun har reist seg opp etter å ha ligget lenge stille. Når vi har skullet gå ut i hagen. Like før vi skal legge oss osv.

I alle fall - “note to self”. Hvis hunden viser underlige symptomer, gjør i hvert fall noe så enkelt som å få sjekket tennene.