27.06 Sommerdager

 

Etter jobb, sykling og jakttrening, koser vi oss i sola på terrassen.

24.06 To gule snupper

 

Unghundene fikk en treningsøkt i dag, med mye fot, og for Rakels vedkommende feltsøk. Jeg prøvde meg med å få lagt de morsomste dummyene (pels) lengst ut i feltet. Skal si det ble fart på Rakel, ingen nøling med å gå langt nok ut. MEN, litt problemer med avleveringen av de artige dummyene.

23.06 St Hans

 

Når den opprinnelig planlagte fellestreningen ble avlyst pga varslet tordenvær, men Yr tok feil, det ble sol på terrassen og lokal St Hans feiring i tråd med tradisjonen om hva som skal spises og drikkes på denne dagen 😊

22.06 Stolpejakt

 

Jeg tar det vesentlig roligere med stolpejakten i år sammenlignet med i fjor. Men, i dag be det felles tur på Årnes, tre-fire timer i skogen ilagt diverse badepauser.

21.06 Felles vanntrening

 

Dagens agenda var vann og myrtrening med hundene. Vi tok ut en- to av gangen og fikk en fin apporteringstrening. Rakel fikk også prøvd seg på et feltsøk.

20.06 Ødelagt skog

 

Jeg skjønner selvsagt at skog ikke bare kan stå urørt og dette ned, men det er likevel trist å se et kjært skogsområde helt rasert av skogsmaskiner. Den fine stien vi har brukt i 15 år er plutselig blitt helt uframkommelig pga tømmer som er lagt tvers over stien.

Etter litt streving kom vi oss til slutt ned til tjernet.

19.06 Møte med myr

 

Siden jaktprøven har jeg tenkt på dette med myr. Og i dag tok jeg med Rakel til en nesten tørrlagt myr, med et litt bløtt område midt på. Jammen ble hun litt smågal og raste rundt uti det bløte etter å ha lagt fra seg dummyen. Etter noen forsøk, så det ut til at hun hadde kommet over «galskapen». 

Tar også med noen bilder fra hagen.

18.06 Bevegelig BK

 

Rakel fikk prøvd seg på jaktprøve for retrievere, begynnerklassen, i dag. Hun var veldig flink til veldig mye, men det vanskelige terrenget lagde problemer for henne. Nesten hele prøva foregikk i veldig tung myr, som var skikkelig utfordrende å ta seg fram i. Stakkars Rakel har vel knapt vært ute i sånn bløtmyr og i hvert fall ikke måttet løpe i full fart. Jeg antar hun må ha opplevd det som et slags mareritt hvor du løper så fort du kan, men nesten ikke kommer av flekken.

To markeringer på land og to på vann, alle fire med lange strekninger i tungmyra. Så var det et feltsøk som delvis var i myra/vannkanten og delvis i skogen på siden.

Hun knalla ikke, og klarte også å bli sittende og vente når hagla måtte lades om før en av markeringene, og vi stod og venta en stund. Det var ikke så lange strekningen med fot, men den klarte hun fint. Hun fant landmarkeringene og den ene på vann umiddelbart og måtte svømme litt for å få fert av den andre vannmarkeringen. Og hjemover løp/byksa hun så fort hun bare kunne.

Grunnen til at vi ikke fikk noen premiering i dag, var problemer med to av de åtte avleveringene, samt at hun strevde litt med å komme seg langt nok ut i feltet.

Rakel fikk nemlig «labbefnatt» da hun kom hjem med den første dummyen. Jeg tror hun ble litt satt ut av at det var så veldig vanskelig å ta seg fram i myra. Dermed ble det overslag og hun tok en diger æresrunde før avlevering. Etter denne innledningen var jeg litt mer «på» og vurderte kroppsspråket hennes når hun var på vei inn, og blåste ev innkalling. Så la hun ned den aller siste dummyen (fra vann) like foran meg. Jeg skjønner godt at det var tøft for henne med alle byksene i myra - å skulle holde fast på dummyen. 

Feltet var lagt opp i to runder. Hun fikk altså først hente to stk, og så to til etter et par markeringer. I andre runde strevde hun litt med å komme seg langt nok ut, hun fant til slutt den fjerde dummyen ute i myra. Og på vei hjem med denne tryna hun litt i det bløte, slapp dummyen og tok den opp igjen.

Ellers er det ikke til å komme ifra at det er en variert hundesport vi driver med. Tenk så annerledes enn disse «banesportene» hvor alt foregår innenfor merkebånd, med på forhånd definerte øvelser. Vi må være forberedt på all slags terreng.

Hun er bedårende søt, min lille Rakel. Hun gjør inntrykk på folk med sitt vesen og fremstår som en morsom og fin hund. Men, hun er ung, veldig livlig og har ikke så mye erfaring. Hun kan «uttrykke» at hun blir forstyrra av folk eller terreng ved tilsynelatende å «ta av».  Så, det gjelder vel bare å trene mer, gi henne mer erfaring.

Takk til avdelingens fotograf, Inger Helene Sørli, for bilder av Rakel og meg.

17.06 En dyrisk dag

 

Dagen begynte med en fugl. 

Rakel har apportert sitt første varmtvilt, og jeg er redd hun tok livet av det. Alt skjedde inni min inngjerda hage og i løpet av 10-15 sekunder. Mens jeg var opptatt med å plukke opp en snegle, løp Rakel rundt hjørnet. Da jeg nådde henne igjen var hun i jaktmodus og oppspilt opptatt av noe som lå på bakken/var i munnen hennes. Vi fikk til en slags avlevering av fuglen, som trakk sitt siste sukk i hånda mi.  

I alle 20 år med labrador har jeg bare opplevd én gang tidligere at en av mine hunder har tatt en fugl, og det var da jeg gikk tur med Petra i bånd. En fuglunge falt ut av et rede over hodene våre og nærmest datt inn i munnen på Petra (hun svelget den rett ned).  

Jeg ser ofte trost ute på plenen hos meg, særlig etter regnvær, når meitemarken er aktiv. Det er ganske trangt mellom hekk, bed og hengekirsebærtreet og nok ikke så enkelt å få letta i en fart. Ser for meg at Rakel tok den i flukten. Alternativt var det noe galt med den, siden Rakel klarte å få tak i den.  

I alle fall, når den først var død, så ble det litt strukturert varmtviltstrening i hagen. Etter et par forsøk, klarte Rakel å håndtere den med mer selvbeherskelse og avleverte fint i hånd. 

Ettermiddagens sykkeltur bød på kuer 

Heldigvis begynte jeg med Joy, da jeg som vanlig sykla i vei på den vanlige runden. For første gang ever så jeg kuer ved sykkelstien. Jeg har gått tur og sykla i akkurat dette området i alle år jeg har bodd her, i deler av året ukentlig/flere ganger i uka. Og jeg ANTE ikke at det var sluppet kuer på beite, særlig fordi de går med såkalt “nofence”. Det er altså ikke noe synlig gjerde, men en virtuell inngjering som kommuniserer med en klave dyret har på seg. Hvis de prøver å krysse grensa, kommer først lyd, så et strømstøt. Så, de lærer å holde seg innafor. MEN, for uheldige forbipasserende kan det jo være ganske sjokkerende når store dyr dukker opp uten noe synlig gjerde. Jeg synes det er ganske så betenkelig å bruke et mye trafikkert turområde til beite UTEN å informere noe som helst om det. 

 

Joy og jeg passerte dyra på 2 meters avstand. I neste runde med Rakel var jeg heldigvis forberedt, men da hadde kuene forflytta seg inn i skogen og jeg skimta dem så vidt på lang avstand. Rakel var for øvrig flink på sykkelturen. Virker som hun har knekt koden, og jeg er nesten ikke redd når jeg sykler med henne. 

Dagens jakttrening i skogen med et rasende ekorn

Siden vi skal starte på jaktprøve i morgen, fant jeg ut at jeg bare skulle gjøre noe enkelt, sånn at både Rakel og jeg fikk gode minnesbilder. Det ble en ganske lang tur med fot, både i kobbel og løs. I starten av turen var hun i kobbel, da vi hørte noen rare lyder fra et stort tre. Et stykke opp i treet satt et rasende ekorn. Det var i hvert fall sånn jeg tolka det. Det formelig satt og gynga i treet, nistirra på oss, gjorde liksom utfall med overkroppen og kom med masse lyd. Best å gå videre... 

 

Rakel fikk prøvd seg på noen veldig enkle markeringer i tett terreng, og så gikk vi fot tilbake igjen 

15.06 Fellestrening

 

Dagens illustrasjonsbilde av årets første jordbær nytt i sola på terrassen.

--------

Vi fikk til en fellestrening med to ekvipasjer i dag. Ofte er det jo sånn at det blir for stor avstand mellom det vi gjør på trening og det vi opplever på en jaktprøve. Noe av utfordringen er at vi ikke alltid kan skyte på trening og at det er for få folk. Vi har ikke tilgang til en haug med medhjelpere som “leker” jaktprøve.  

For Rakel fungerte det bra (i betydningen gjorde det vanskeligere) å ha med en annen ekvipasje. Det har vi jo ikke på en jaktprøve i begynnerklassen, men som sagt – en slags “kompensasjon” for andre utfordringer vi ikke hadde. 

Rakel fikk trene mye på at “dommer” og jeg leverte dummy fram og tilbake, siden dette jo var ett av problemene vi hadde på unghundsderby. Rakel klarte seg bra på diverse markeringer. Så skulle hun hente en dummy vi hadde lagt igjen der vi starta. Det var nedoverbakke tilbake til meg, og plutselig var det akkurat som trykket ble for mye. Sikkert litt oppsamla energi hun ikke hadde kunnet slippe ut. Selvsagt utfordrende å ikke få hilse på kompishunden som hun har lekt med mange ganger. Dermed kunne hun plutselig ikke avlevere normalt, men bare spant rundt.  

Etter dette lille energiutbruddet oppførte hun seg greit. Vi trente litt på feltsøk. Rakel er veldig god på å søke grundig og nærme, men har kanskje litt utfordring med å springe langt nok ut. Så, da lagde vi et felt med bare dummyer lengst ut. 

Avslutta med et par markeringer nede ved bekken, så vi fikk trent avlevering fra vann. 

14.06 Sykkeltur igjen

 

Den andre sykkelturen med Rakel gikk vesentlig bedre enn den første. Hun har forstått bedre at hun sitter fast og jeg har blitt lit tøffere, så jeg tør å øke tempo ved passering. 

Men, den første hundepasseringen vi hadde i dag, turte jeg ikke annet enn å gå av sykkelen. Jeg blir virkelig oppgitt over andre hundeeiere noen ganger. Jeg mener, når de har en liten gneldrebikkje, størrelse ca 4 kg i “idiotboks” (=fleksiline) og er to voksne mennesker som kommer gående mot oss, og kan se oss på 100 meter avstand, så skulle en tro at de kunne klare å unngå at hunden klarte å komme seg bort til Rakel. Hvis jeg ikke hadde gått av sykkelen hadde jeg vel kjørt over dyret deres og skade både Rakel og meg selv i sammenstøtet. Den klare altså å komme rett foran forhjulet på sykkelen min i sitt forsøk på å nå fram til Rakel.  

 

Jeg brukte all energi på å snakke lugnt til Rakel, selv om jeg hadde lyst til å eksplodere på de teite eierne. 

De andre passeringene gikk heldigvis bra. 

Eller hadde Rakel besøk av en venninne i dag, vi begynte med fri lek på tomta til venninna.